Hjemreise fra Asorene

12.05.19

Sebastian, værmannen vår, hadde foreslått at vi måtte dra søndag morgen for å komme oss unna lavtrykkene i nord-atlanteren. Han mente vi burde legge linja vår direkte mot Scilly i England. Da ville vi ha både områder med stille vær, og medvind og motvind, men lite av de store vindstyrkene.

Vi hadde en rolig start på dagen på Horta. Fylte opp vanntanken, og Helen og Martin gjorde rent i cockpiten. Kapteinen og Martin sjekket motorene, og vi kvittet oss med søppel og gjorde unna nødvendig internettarbeid.

For de observante har det tatt litt lengre tid enn vanlig å komme oss ut mellom øyene. For det første hadde vi motstrøm. Det er litt turbulent i området, og for å komme oss raskere ut, rullet kapteinen ut genoaen. Da vi kom klar av Faial, ble vinden såpass heftig at vi ville redusere genoaen. Den rikket seg imidlertid ikke, og da vi sjekket etter, var «foilen» knekt. Det ble fundert om vi skulle vende tilbake, eller fortsette til ei anna øy, for seilet måtte ned, og vi kunne ikke gjøre annet enn å droppe det ned på dekket, pakke det vekk og seile videre med fokk og storseil. Ingen av oss trodde vi ville klare å få tak i delene vi trengte her på øyene, derfor snudde vi ikke.

Det vi nå gjør, er å motorseile, og det går ganske greit. Vi klarer foreløpig å holde en fart på mellom 7 og 8 knop, og da er vi fornøyde.

13.05.19

Det går unna så det «griner»! Vi har ikke hatt motoren av i det hele tatt, selv med 33 knops medvind! Vi gyver på for å komme oss videre.

Dagen startet med fint vær, dvs. sol og vind. Helen og Martin var i fullt seilerutstyr, med luer og skjerf og alt det varme tøyet de kunne finne. Vi har tatt ned alle teltveggene for å skjerme oss for vær og vind. I løpet av ettermiddagen oppdaget Helen og Martin en liten blindpassasjer. Det var ei lita, lys grå ringdue som var så utmattet at hun slo seg ned på Aurora Polaris. Vi har prøvd å mate henne med solsikkefrø, men hun er ikke interessert. Det ser ut til at hun bare trenger en hvil.

"Hun" fikk navnet Jeremy

Helen oppdaget en hval i dag også. Den var ganske nær båten, og lå og blåste i overflaten. Vi kunne høre den idet vi dro forbi – selv om motoren lager litt støy.

Vi har hatt mye vind, vindskift og bølger. I kveldingen passerte en lavtrykksfront som gav oss noen få regndråper. I etterkant snudde vinden, og løyet ganske mye. Dessverre henger bølgene igjen og lager mye turbulens for oss. Det er vanskelig å sove, for vi blir kastet rundt i sengene, og i ettermiddag måtte jeg dra fram le-dukene igjen, slik at vi kan få litt støtte mens vi sover.

Nå rett før midnatt, har vi igjen 917nm til Scilly-øyene. Vi klarer rundt 150 nm pr dag, så vi kommer forhåpentligvis fram til helgen. Kjenner at vi savner Skyelark, og «peptalken» med dem – om vær, vind og routing, og selvfølgelig quizene.

14.05.19

Dagen startet litt humpete, og overskyet var det da vi stod opp. Utpå formiddagen klarnet det opp, og bølgene ble lengre og jevnere. Været var såpass bra at vi kunne lage mat, og da ble det kyllingklubber med bakte poteter, saus og grønnsaker til. Til dessert flottet vi oss med varm Christmas pudding og custard.

«Jeremy» var fortsatt om bord, men han flyttet seg litt hver gang vi var ute og gikk på dekk. Kapteinen fotograferte ham både lenge og vel, og stor var sorgen da han lettet og fløy sin vei da kapteinen skulle trekke ned glidelåsen i teltet vårt for natta. Han håpet på at dua ville komme tilbake igjen, men det skjedde ikke. Så leste han litt om den, og fant ut at det var ei tyrkisk due, men at den var utbredt i hele Europa – til og med i Norge.

15.05.19

Fortsatt fint vær. Vi har god fart, seilet oppe og motoren i gang. Vi vil ikke ha en fart under 7 knop. Denne dagen har vært en rengjøringsdag. Helen og Martin rydder og vasker, både inne hos seg og fellesområdet. «Teltet» vårt, sprayhooden, vasker de ganske så ofte, slik at vinduet holder seg klart og er godt gjennomsiktig.

I dag hadde vi fiskefilet med hollandaisesaus og poteter og grønnsaker til. Det er så stille at vi fortsatt kan lage mat. Sovet godt har vi alle mann. Det er enkelt når det er så rolige forhold. Værmeldingene lover godt, og kanskje vi til og med kan tillate oss å slå av motoren når vi nærmer oss England?

16.05.19

..og vi fortsetter i samme tempo. Gjennomsnittshastigheten vår er 7,1 nm. Vinden kryper framover, og vi heller litt over til styrbord side. Det medfører planlegging hver gang vi skal ha noe i kjøleskapet. Kaptinnen er der ganske ofte. I dag har hun laget suksesskake, og skal fortsette med hjemmelaget iskrem. Kapteinen baker pølsebrød. Det er jo 17.mai i morgen, og da må vi ha det som hører dagen til!

Mannskapet vasker fortsatt litt hver dag. De er begynt å tenke på avslutningen, siden dette er vår siste kryssing. Resten av ferden vil være langs land, og da er der mye å ta hensyn til. Slike farvann er krevende, for da har vi mye trafikk rundt oss. Det er herlig med rutinerte folk om bord. De vet nøyaktig hva som må gjøres. Når det er slik, er vi uthvilte alle sammen, og det er da ikke feil!

17. mai 2019

Stort sett sol hele dagen, men vi hadde også kald nordavind slik som vi har hatt de siste dagene. Vi seiler meget godt, assistert av motoren. Det ser også ut til at vi har klart å tette igjen de fleste lekkasjene fra dekket. Vi har til fulle fått prøve det i dag, siden vi har hatt en del sjøsprøyt over hele båten. Da var det godt å kunne sitte tørt og noenlunde varmt i cockpiten.

Da mannskapet vårt kom opp til lunsj, hadde vi pyntet med flagg både inne og ute. De fikk seg hver sin 17.maisløyfe, og kaptinnen hadde skrevet nasjonalsangen og Norge i rødt, hvitt og blått slik at de kunne være litt med. «Ja vi elsker» ble spilt på anlegget vårt, og de fulgte med på teksten så godt de kunne. Etterpå fikk de en oversettelse, og så måtte vi synge den en gang til.

Lunsjen var tradisjonell pølse, hamburger, is og brus. Kaptinnen hadde kvelden før blitt jult opp av bølgene nede i «byssa» mens hun laget is og kakefyll. Det var ingen enkel affære, men ganske vellykket resultat til slutt.

God, hjemmelaget iskrem

..og det var bare tilsynelatende oss tilstede...

Mens kaptein og kaptinne tok seg en lur etter lunsjen, hadde mannskapet laget en quiz med tre spørsmål til oss. Vi klarte oss ganske godt på spørsmålene som var: Hvilket årstall vant king Harold av England over den norske kongen, og hvor mange innbyggere har Bjørnøya, og til slutt: Hvilket årstall ble verdens største bål bygget i Norge? For dere som har internett skulle det være en smal sak, men for oss som måtte svare innen minutter, syntes vi det var ganske godt gjort i alle fall å klare riktige århundrer. På Bjørnøya bommet vi med en innbygger!

- Og nå stormer vi videre i måneskinn, og vi nærmer oss den Engelske kysten. Vi har i skrivende stund 262 nm igjen til Scilly. Om vi går inn der vet vi ennå ikke. Vi må uansett inn ett sted på ferden for å fylle mer drivstoff.

18.05.19

Vi har bestemt oss for Scilly-øyene. Nå har vi snart seilt ei hel uke, og synes at vi, tradisjonen tro, fortjener ei ny øy! Vi har diskutert oss fram til dette ved å ta i betraktning den gode værmeldingen vi fortsatt har. Det ville vært helt greit å fortsette langs sørkysten av England, men stemningen er altså for å stoppe en dag.

Denne dagen har vært helt grei. Noe grått vær, men helt ok. Vi krysset kontinentalsokkelen i dag, og må hele tiden være på utkikk etter fiskere. Vi regner med at de som går såpass langt ut har AIS. Det kan nok kanskje bli litt annerledes å gå inntil kysten, for da er det ikke helt sikkert om alle er like synlige.

I dag fikk vi en liten «revansj» på mannskapet i quiz-leken. De fikk spørsmål om navnet på den norske øya som ligger i nærheten av Island. Deretter måtte de svare på høyden av Norges høyeste fjell, samt si navnet på Norges største innsjø. Vi visste at vi hadde snakket om dette før, men det er jo noe annet å måtte gjenta slike ting når de ikke har prøvd å lære dem. Vel, vel – vi fikk litt «lått å løye» - noe som jo er hovedpoenget med disse quizene.

Nå sitter jeg og skriver i en måneløs natt, vel vitende om at der egentlig er fullmåne. Litt ergerlig, for det er så deilig å seile når månen lyser kaldt over havet. Nå har vi 81,3 nm å gå, og vi vil være inne om ca tolv timer. Det vil si omtrent til lunsj i morgen. Da skal vi finne oss en engelsk pub og spise der.

19.05.19

Våknet til tåke og regn, men ikke så høye bølger lenger. Ettersom vi nærmet oss øyene, ble sjøen flatere og vinden løyet. Det asoriske flagget ble erstattet med et britisk, og sprederbommene ble tatt bort. Vi valgte å gå en smalere kanal og hadde St.Agnes til styrbord. Gikk inn i bukta til St.Mary og plukket opp en mooring. Deretter tok vi med oss alt vi trengte for resten av dagen, slo på ankerlyset og dro til land med dinghy. De hadde flytende dinghydock, noe som passet oss veldig bra. Vi hadde lagt til mens det var lavvann, og fant oss straks en bar for å spise lunsj. Det var kanskje den koseligste baren vi noen gang hadde vært på, og ut fra vinduet kunne vi se hele bukta der båtene lå på land og ventet på tidevannet.

Ensom strand på St Mary's, Scilly-island

Flotte steinskulpturer

...fra forskjellige vinkler...

...og her oppå stod vi...

Etterpå gikk vi tur i den lille byen, over til neste bukt, en sti som buktet seg langs strandlinjen. Rundt hver sving en ny åpenbaring, ei gammel steinkirke med kirkegård, og til gamlebyen. Vi så folk som padlet, badet, solte seg, gikk tur i kortbukse og singlet, og vi var kledt omtrent for Nordpolen. Vi måtte le litt da vi sammenlignet oss med de andre turistene. Vi er grundig bortskjemt med varme!

Etter en lang vandring, fant vi tilbake til samme bar vi hadde lunsj i. Alle andre restauranter var fullbooket. Men til i morgen kveld, har vi reservert et bord til kl.18.15 på en Beach restaurant.

20.05.19

Laaang morgen i senga! Var ikke klare før kl 11 på formiddagen, og det ble litt rusling rundt om i landsbyen, både for å prøve lokal mat og se hva de hadde å kjøpe i butikkene. Omsider klarte vi å komme oss ut av bebyggelsen og ut i landsbygda. Der var det pottemakerverksted, gallerier, gin-produksjon, og nord på øya en telt-camp, akkurat som Martin husker det fra sin barndom da han var sammen med en kamerat på leir her.

Vi avsluttet på Beach restauranten, med litt tradisjonell mat før vi gikk tilbake til dinghydocken. Det var kaldt som bare det, og vi hutret og frøs, selv om det hadde vært en fin og solrik dag. I det vi seilte ut fra St Marys, fikk vi med oss en vakker, rød solnedgang. Omtrent klokka 22 kom månen opp, og den var blodrød.

21.05.19

Nå har vi seilt hele natta, og det har gått unna så det suser. Nydelig vær hele natta og dagen, og flat sjø. Kaptinne og kaptein overtok vakta om morgenen, mens mannskapet fikk legge seg og sove noen timer. Kapteinen var opptatt med litt av hvert, bl.a oljing av teakbordet, og reparasjon av kroken vi bruker når vi skal plukke opp mooring. Det ble kaptinnen sin jobb å holde øye med hva som forgeikk rundt omkring.

Vi hadde hørt over VHF-en at der skulle være militærøvelse, og hadde fått noen koordinater. I tillegg hadde vi en regatta som kom imot oss, og de vek ikke en tomme for en nordmann som kom imot. Det var litt av hvert å følge med på, og ettersom timene gikk, åpenbarte det seg krigsskip i horisonten. For det første hadde de ikke AIS. For det andre kunne vi ikke se dem på radar, og for det tredje var det vanskelig å høre opplysningene over VHF-en, for der var forstyrrelser. Det hadde de visst informert om. De skulle ta vekk AIS, og GPS i området, men vi kunne da se noen fiskebåter og de siste seilbåtene som passerte.

Til slutt var vi alene, bare en fiskebåt var til stede i området, og krigsskipene begynte å bevege på seg. Først prøvde kaptinnen å legge kursen sør av skipene. Da gikk de også sørover. Så rettet hun opp kursen, men da kom et annet skip og avskar oss. Deretter snudde det og kom tilbake, gikk rett foran og helt rundt oss. Så kom plutselig et jagerfly rett over oss, og deretter ett til. Da ble det litt for mye for kaptinnen! Hun liker ikke militæret – enten det heter alliert eller al-qaida. Nå fikk kapteinen vær så god overta ansvaret!

Så begynte de å snakke på VHF-en, men ikke til oss, og straks vi var passert, begynte skytinga. Det var spennende, men ikke så kjekt! Godt å komme seg vekk fra dramaet!

Etterpå landet ei ny due på Aurora Polaris. Denne var en tammere sort, og var tydelig vant med folk. Den spiste solsikkefrø rett av hånda til kapteinen, og så vidt jeg vet, sitter den her ennå. Den har toalettet sitt i akterenden av Aurora Polaris, og kapteinen har måttet love å vaske vekk all skitten som kompensasjon for å holde kjæledyr om bord. Dua har merker på begge føttene sine, så hun/han er antakelig på vei hjem, hvor nå «hjem» er. Det ene merket er en liten radiosender, og kapteinen fikk til og med klappe dua.

Ved midnatt kom månen opp, og den var rød denne natta også. Det snakkes så mye om blodmåner, men her har vi altså hatt to blodmåner på rad. Den blir deretter oransje, og så blir den hvit. Har sett oransje måner mange ganger, men ikke røde som vi har sett her.

Nå er vi på vei mellom det engelske fastland og Isle of Wight. Vi har bestilt plass på en marina i Portsmouth, og blir der til fredag. Har kontaktet flere av de vi kjenner fra tidligere seilas, og vi skal møte noen av dem. Det gleder vi oss til!

22.05.19

Vi la til kai nokså rundt kl 7 om morgenen. Da ble det et hurlumhei med rengjøring for alle som skulle komme på besøk. Det viste seg at det ikke skulle bli så veldig mange. Andrew fra «Laura Dawn» stakk innom rett etter frokost, som var omtrent i 11-tida. Det var fantastisk å se ham igjen. Han har hjulpet oss med å skaffe batterier til Aurora Polaris, og nå var han helt klar til å ta oss med rundt på chandlerier (skipsutstyrsbutikker). Det ble en guttetur.

Kaptinnen valgte å være igjen for å vente på Helen Tibbs. Helen og Chris bor på Isle of Wight som vi seilte forbi på vei inn til Portsmouth. Litt senere dukket gutta opp igjen, heldigvis før Helen Tibbs hadde dradd. – Og ikke nok med det! Mens alle vi som hadde seilt sammen i 2017 satt der, kom jammen enda en som også hadde vært sammen med oss. Båten hans, Cesarina, lå i nabohavna, og han nådde akkurat å være med oss for å spise kapteinens nybakte kanelboller og drikke kaffe til. Det ble en aldri så liten mimrestund!

Senere på dagen tok kaptein og kaptinne en liten bytur, mens Helen og Martin pakket saker de ikke trengte å ta med videre på ferden. De ventet vennebesøk, og vennene deres skulle ta med seg bagasjen, slik at det ville bli lettere når de skulle dra tilbake fra Tyskland til England. Vi fikk også hilse på vennene deres da vi kom tilbake til båten.

- Og her ender denne delen av turen! Endelig får dere vite litt mer fordi vi har bra internett og tid til å poste!