torsdag 30. juni 2016

Torsdag 30.juni

I dag har jeg tatt alle velmente råd alvorlig! Har bare vært ute når det var strengt tatt nødvendig, og da jeg forlot skuta, var skylappene på. Fikk gjort alt jeg hadde satt meg fore, og satt godt plassert innendørs i ettermiddag da jeg hørte noen rope. Skylappene var fortsatt på, og jeg tenkte at ingen vet at jeg er her, derfor satt jeg musestille helt til telefonen ringte. Det var Terje! Hvor jeg var? I båten, selvfølgelig! Det er litt vanskelig å komme inn uten at du åpner! Hodet over kanten….. Jovisst! Der var han jo!
   Han hadde reist i over 10 timer. Edel Marie kjørte ham til flyplassen. Det var 8 timer siden han hadde spist, og jeg hadde ingen mat klar, så da skulle vi gå ut og spise. Vi travet gate opp og gate ned, men ingen restauranter var åpne. De spiser litt seint på kvelden her på øya. Endelig, etter tre og en halv time fra han kom, satt vi på en restaurant! Da var han halvdød av sult!
   Nå småsover han ute i cockpiten, mett og god, og intet fyrverkeri er hørt foreløpig. Alt er stille og fredelig, som om ingenting har skjedd. Rart hvordan ting kan fortone seg……
   Kan jo alltids lage et lite scenario ut av det svære militærflyet som patruljerte kysten i lav høyde da vi satt på restauranten, men det skal jeg la være i denne omgang. Det fløy bare over oss et par ganger :)

onsdag 29. juni 2016

Onsdag 29.juni

I dag har øyas dynamitt-Harry skremt vettet av meg i alle fall to ganger. Den første gangen var kl. 09.00 i dag morges. Jeg hadde sett en liten båt svinge inn mellom AP og nabobåten på styrbord side. Noen unge menn hoppet opp og gikk i retning kystvakten. Rett etterpå smalt tre skudd, og jeg ble så redd at jeg ikke engang turde gå ut å sjekke hva som skjedde. 10 minutt senere, hoppet 3 unge menn ned i den lille båten og forsvant. Jeg begynte å fantasere om mafiaoppgjør, og så for meg et blodbad ute på brygga, - og DE avisoverskriftene….. Jeg lå i dekning i alle fall i 20 min etterpå, før jeg våget meg opp og ut for å handle. Alt så helt normalt ut. Jeg fikk gjort mine nødvendige innkjøp, returnerte til “åstedet”, laget meg lunsj og slappet helt av. Så smalt det igjen, men denne gangen sjekket jeg, og så at noen skjøt fyrverkeri midt på dagen!
   Jeg brukte ettermiddagen på rengjøring og rydding av salong og vask av kjøkkengulv. Ved 17-18-tida, tok jeg igjen en tur ut for å handle det gjenstående jeg ikke fikk gjort tidligere. Da hadde de satt opp markedsbodene. Tilbake i båten igjen, etter en FaceTime samtale, omtrent ved 21-tida, var det på-an igjen med fyrverkeri. Denne gangen filmet jeg.
   Så, da jeg hadde slukket lys, skalket luker, tatt landgang og låst dører, smalt det igjen. Denne gangen var det så kraftig, at jeg trodde AP var under direkte angrep. Etter hvert forstod jeg at det nok måtte være dynamitt-Harry som gikk berserk igjen. Nå går teorien min ut på at det sikkert er mafiaen som ikke vet hva de skal bruke pengene sine (våre og øyas befolkning) til. Hvem vet?

tirsdag 28. juni 2016

Tirsdag 28.juni

Ja, bloggen virker den, selv om kaptinnen er alene på Sicilia. I dag har hun overhodet ikke vært på land. Etter å ha vinket farvel til kaptein og sønn, har dagen bestått av tøyvask og surfing på nett.
   Foreløpig går det knirkefritt. Klestørken er upåklagelig. På ettermiddagen uler vinden i mastene. Håndklærne har jeg hengt i cockpiten, slik at hvis vinden tar dem, fyker de ned i salongen. Det er forresten deilig med denne vinden. Uten den hadde det vært trykkende varmt nå i halv fire-firetiden. Kjører likevel full kjøling i båten, men kan kanskje redusere litt nå, og heller åpne luker og vinduer.
   På piren går en gammel, mager mann med et fiskesnøre. Han har vært her siden i formiddag. Bruker et spann som krakk, og så drikker han av vannkranene. Han snakker av og til litt med seg selv, på italiensk. Har ikke våget å snakke til ham ennå, selv om han ser ganske harmløs ut.
   Nå har jeg gjort i stand til neste innrykk. Så nå, Tor og Edel Marie, er det bare å komme! Ser forresten at dere har besøk av kapteinen! :-)

Mandag 27.juni

Hvilken dag! Så mye har skjedd, og så mye kan fortelles, men det er nesten slutt på dagen, og mye skal gjøres før i morgen!
   Vi hadde planer om å dra opp på Etna, men dagen startet med betydelig kontorarbeid. Så mye måtte ordnes. Regninger skulle betales, flybilletter sjekkes, og den irriterende androiden og PC-en som jobbet så seint at det ble time-out for å få bekreftet betalingene! Redningen ble en iPhone og en iPad! De ekspederte sakene raskt unna etter at ekspertene hadde sittet en hel stund og svettet og beklaget seg over trege nettverk. (Dette er selvfølgelig ekspertene helt uenige i!)

   Endelig, litt nærmere lunsjtider, kunne vi begi oss i veg med en liten oppakning. Vi fikk leid en bil i marinaen, og kjørte mot vulkanen. Jeg er veldig glad jeg slapp å kjøre, for det var ikke lett. Mafiapengene blir ikke brukt på infrastruktur. Veinettet er dårlig, og veiene hullete og uforutsigbare. Det er førstemann og frekkhet som gjelder. Søppel flyter overalt, og det er høye gjerder og piggtråd rundt eiendommene.
   Vel oppe, fikk vi oss en fin liten spasertur rundt de første kraterne. Dernest tok vi gondol opp til ca. 2500 m. Omtrent halvvegs opp stoppet gondolen, og vi ble hengende der. Da var det to møller som begynte å gå. Det ante “møllene” at fruen var litt engstelig, og det måtte utnyttes. Ikke lenge etter, startet gondolen igjen. Da vi nærmet oss toppen, begynte vogna å svinge fram og tilbake av den kraftige vinden. Knokene hvitnet igjen, men vi kom oss trygt opp.
   Der oppe var det bare rundt 20 grader. Vi hadde med ekstra klær, og Pål og jeg gikk videre opp mot toppen. Det var busser som kunne tatt oss helt opp, men vi var fornøyd med å komme så langt opp som vi gjorde.
  Vi hadde fått anbefaling om å se en fin by, Taormina? Da vi nærmet oss byen, begynte jeg å lete etter solbrillene mine. De var søkk borte! Jeg la fram teorien om at jeg måtte ha glemt dem på toalettet oppe på Etna. Jammen da er det jo noen som blir glad, kom det lattermildt fra gemalen. Jeg lette mer og mer febrilsk, og var nesten på gråten. De fine brillene som jeg hadde kjøpt på Korcula! Jeg hadde lite glede av resten av bilturen, for jeg visste i mitt stille sinn at ingen kom til å kjøre tilbake for å lete etter dem. Vi fikk i alle fall parkert i parkeringshuset i Taormina. Gutta saumfor baksetet hvor jeg satt, og gjett hva Terje fant! Jeg behøver ikke si det, engang. Kvelden var reddet!
   Taormina var en sånn a la Dubrovnik eller Korcula, en by med turistbutikker (Dior og sånn) smykker, klokker og alle slags gastronomiske spesialiteter de vil selge oss. Byen var fin, den. Et helt annet vedlikehold enn inntrykket vårt fra tettstedene langs kysten. Den lå på en høyde, og jeg kan godt forstå at sicilianerne er stolt av å vise den fram. Mens vi gikk der, pågikk fotballkampen mellom Italia og Spania, og vi hørte brølene hver gang Italia scoret mål. Pål forkynte oss at senere var det kamp mellom England og Island. Vi fikk også vite av ham at England var ute av dansen. Han fikk dessverre ikke sett noen av kampene, men måtte nøye seg med å vite resultatene etterpå.
   Vel tilbake i båten igjen, kl. 23, ble symaskinen tatt fram. Terje har nå holdt på med den i 2 timer. Etterpå skal han og Pål pakke og reise hjem. Det blir ei kort natt!


søndag 26. juni 2016

Søndag 26.juni

Vi fikk nytt delfinbesøk akkurat ved midnatt. 4-5 delfiner lekte seg rundt baugen, og det hele varte bare 1-2 minutter, så var de borte.
   Vi satt oppe alle tre helt til kl.02.00. Da ba kapteinen om å få sove litt. Det gjorde han i cockpiten. Vi andre to holdt nattevakt til kl.04.00. Da klarte ikke jeg mer. Pål holdt stand en time til, så overtok kapteinen. Siden har han vært in charge. Jeg våknet i 7-tida av at jeg nesten ramlet ut av senga. Det var forresten ikke bare meg som ramlet, men mye annet også. Vi gikk for segl igjen, med vinden på tvers og 18-20 knop. Ripa lå nedi havet, og jeg satt på veggen. Da var det på tide å snakke fornuft i kapteinen! Han måtte ut med bommen for å redde morgenfreden. Vi fosset mot Etna, som ruvet med sine 3323moh, og med en liten skydott på toppen. En halvtime unna, kom kjæledeggene igjen. Like raskt besøk som sist, og like velkomment.
   Så havnet vi rett oppi mafiaen på Sicilia. Det er ikke tull engang. Vi blåøyde, norske fiskeboller,  gikk inn i ei havn uten å spørre om prisen engang. Nå har vi lært av det, og håper vi ikke gjør det igjen! Å ligge her, koster mer enn et norsk hotellrom med frokost. I tillegg har de plassert oss så langt unna resepsjon, toaletter og fasiliteter som det går an å komme. Vi ligger sammen med de lokale fiskebåtene! -Og her skal jeg være ei hel uke!!!! Til og med alene (noen dager!) Sammen med mafiaen! Det kryr av uniformskledde menn, og kystvakten kan jeg se rett bort på. Jaja! Her skal det brukes både Internett, vann og strøm, for det har vi betalt for.
   Var nok litt sint da jeg skrev dette. Vi orket ikke være ute etterpå. Det var så varmt, at vi gikk inn i båten, skrudde på full kjøling og satte vaskemaskinen i gang. Far og sønn gikk i gang med noen innendørs sysler, og det gjorde jeg også. Vi tok til og med siesta. I kveldingen tok vi oss en tur inn i Riposto. Sjarmerende by, med ei fin steinkirke, men med mye av det samme preget som i forrige havn, Crotone. I Riposto fant vi i alle fall en fin restaurant som vi spiste i. Etter rusleturen på byen, fikk vi bivåne et flott fyrverkeri fra stedets festning.

lørdag 25. juni 2016

Lørdag 25.juni

I dag har vi seilt hele dagen. Til å begynne med strevde gutta medå finne riktig seilføring da vi rundet hjørnet på forfoten. Vinden var vanskelig, kom i rykk hele tiden, og til slutt gav vi opp og gikk med motor. Etter hvert kom vinden igjen, og vi sløvet oss videre, sov litt på skift, laget mat, spiste og vasket opp. Fikk et lite delfinbesøk i dag også.

Kapteinen bestilte en marina rett nedenfor Etna, og nå er vi på vei dit. Har slått av på farten, slik at vi ankommer på formiddagen i morgen. Nå sitter vi i mørket i cockpiten, Pål for å finne åpne nettverk, og jeg med bloggen. Over oss er en fantastisk stjernehimmel, og i kjølvannet glitrer morilden. Det blir ei lang natt, og vi har kaffekanne og redbull for å holde oss våkne.
Slik ser det ut når vi nattseiler!

fredag 24. juni 2016

Fredag 24.juni

Startet ferden kl.9.10. Noen østerrikere vi snakket med kvelden før, hadde allerede dradd kl.7.00. Strålende sol, og Pål rakk å få mange myggstikk innen vi dro. Vinden økte på, og vi fikk raskt seilene opp. Det var perfekt vindvinkel for kryssing av det ioniske hav. Aurora Polaris sparket kraftig fra, og vi var oppe i 10-11 knop enkelte ganger. Det viste seg at vi halte kraftig innpå østerrikerne, og begynte å fantasere om at vi kunne seile forbi dem. Det gjorde vi ikke, men vi kom inn rett etter dem. Da smilte og vinket de, og fotograferte oss idet vi gled inn i Crotona havn.

Men før alt dette, hadde gubben og gamla et lite prosjekt. Mens sønnen tok seg av seglene, skulle nemlig kapteinen hale inn fiskesnøret som hadde hengt på slep i 9 timer, helt uten å få noen til å bite på. Det viste seg å være verre enn han hadde tenkt. Der satt han og snurret på snella, helt til han halvkvalt måtte be kaptinnen om hjelp til å holde i stanga. Hva er det du holder på med? Hvilken rusk er det du har fått på kroken? Skal du dra hele havbunnen inn i båten? Han klarte ikke engang å svare, så stor anstrengelse var det - helt til vi så noe som plasket i overflaten. Det var kroken!

Vi måtte en tur inn i denne byen også. I pilotboka vår står det at dette er byen Pytagoras bodde i helt til han måtte flytte pga sitt livssyn. Det er sikkert også en turistby, men lite/ingen skandinavere eller engelsktalende. Ingen av de jeg henvendte meg til kunne engelsk. Vi fikk i allefall gjort oss forstått at vi lette etter orangeicecream  i en isbar, med det resultatet at ⅔ etterpå satt med hver sin sitronsorbet. Kaptinnen foreslo å returnere til marinaen via bakgata, slik at vi fikk se noe annet enn promenaden. Bakgata var ubeskrivelig. Et stoppskilt, var et parkeringsskilt, og et parkeringsskilt for handycappede var parkering for en vannscooter og en mc. De hadde parkert på kryss og tvers, oppå fortau og alle tenkelige og utenkelige steder. Søppelet fløt alle steder, og byen hadde absolutt gjort seg med en kommunegartner.

Mulig vi er både trøtte og pripne, men den dunkingen av musikken fra byen, anarkiet og skitten, førte oss raskt tilbake til båten igjen. Dette er ikke tiltrekkende på oss!
Torsdag 23.juni

Dro utover i fint vær, med samme vindstyrke vi har hatt lenge. Har sikret alt utstyr, montert sikkerhetssstroppene og tatt på redningsvester. Det kommer til å bli en humpete seilas, og med god fart!
   Men ingen av spådommene slo til. Fikk en overmåte behagelig seilas, og da et par seilbåter forsøkte å seile forbi oss, og en av dem endatil klarte det, våknet konkurranseinstinktet. Opp på dekk for å sette opp spredebommer. Justerte litt på seilet, og vips - så var vi straks oppe i 8-9-10 knop. Dro først fra den ene, tok siden igjen den andre, og til slutt var de slått fullstendig ut. Vi kunne ikke lenger se dem. Ingen kødder med vikingene!!!
   Og så kom dagens høydepunkt: havets kjæledegger.


   Vi la til på stiletthælen; St Maria de Leuca. Det var kvelende varmt, og vi tok oss en tur på promenaden. Den var som alle andre promenader ved middelhavet. Alle turistfellene var på plass. Isbaren ble prøvd her også. Alltid samme spørsmål: Do you have orangeicecream? (Noe de selvfølgelig nesten aldri har!)

onsdag 22. juni 2016

Onsdag 22.juni

En deilig havn å være i. Kulingen blåste rett inn i vinduet over senga og sørget for en behagelig temperatur. Våknet i 6-tida, men sovnet igjen. Var antakelig fortsatt i hvilemodus etter strabasene på havet. Etter frokost tok vi bussen inn til Brindisi. Gikk rundt i gatene og kikket oss om. Valgte å spise lunsj ved havna. Før vi gikk derfra, la vi merke til isdisken….. Sier ikke mer!!!
   Tilbrakte resten av dagen i havna med forskjellige gjøremål. Avsluttet med sverdfiskmiddag og dessert. Ligger rett i Italias matfat!
   Nå er jeg spent på fortsettelsen. Vinden blåser med 17-21 knops hastighet. Vil jeg klare å stagge gutta slik at ferden videre blir roligere, eller må jeg belage meg på enda en heisatur?

tirsdag 21. juni 2016

21.juni

Startet i nydelig vær fra Ubli, Lastovo. Fikk med solnedgangen og et cruiseskip ved navn Hoseanna, som skulle til Venezia,
    Jeg la meg rett etter kl.21. Det var vanskelig å sove, for etterhvert ble der mer bevegelse i båten. Vinden kom bakfra, og gutta satte opp spri-segl, eller butterfly på seglet, med hovedseglet som støtte. Må innrømme at denne gangen snek jeg meg unna vakten. For å få litt bedre samvittighet, laget jeg heller litt å spise til de. Nå, kl.08.15, ligger begge i cockpiten og sover. Vi er godt kledde, og gjennom et anselig skylag kan vi skimte sola. Gjennom de høye bølgene som kommer på skrå bakfra, skinner det i stimer av tunfisk. Før jeg hadde stått opp, hadde de sett delfiner.
    Det har gradvis klarnet, men vinden har holdt 12-21 knop. Vi har småsovet hele dagen, og nå i kveld kom vi inn til Italia. Havna er skjermet av en kjempemolo, og gav umiddelbart ly for de høye bølgene vi har kjempet oss gjennom dette døgnet. Hadde vinden bakfra, og har seilt med 7-8 knops fart.

søndag 19. juni 2016

19.juni 2016

Seiltur uten dramatikk fra Vela Luka. Lett regn og stille, så vi gikk med motor etter å ha fylt drivstoff. Ankom Lastovo rett etter middag.





Leide scootere og kjørte “over hele øya”. Hadde lunsj i Lastovo by, og dro videre til Skrivena Luka, hvor vi etter ønske fra meg, stakk innom campingplassen som lå i en olivenlund. Jeg hadde nemlig mast om å få kjøpe lokal olivenolje, men scooteren ville liksom aldri stoppe når jeg ville det. Når jeg så endelig fikk det som jeg ville, gikk jeg for å forhøre meg om de som bodde i en olivenhage hadde noe olje å selge. Hvor mye ville jeg ha? En liter, svarte jeg uten å tenke. Fruen kom ut med ei tom vinflaske, gikk i kjelleren og tappet flaska full, korket omhyggelig og tørket overflødig olje av. 80 kn. Jeg var overlykkelig! Kortreist olje, sikkert økologisk produsert! Mann og sønn gikk ikke engang av scooteren. Hva slags olje det var? Hva er de prikkene for noe? Jeg vet ikke! Sikkert bare litt grums fra pressingen.

Etter å ha kjørt litt til, bestemte vi oss for en tripadvisor restaurant. Da vi kom dit, var den stengt fordi de hadde hatt bryllup kvelden før. Sønnen i huset hadde giftet seg, og de trengte en hviledag. Vi dro til en annen tripadvisor i Lastovo by. Vel plassert ved bordet, med menyen i hendene, ville kapteinen vite hva som var spesialiteten for spisestedet. Servitøren forstod ikke engang spørsmålet. Alt er spesielt! Hva vil du spise? Dette ble vanskelig. Jammen dere må jo da vite hva som er spesielt? Dere skal få litt mer tid! Vi andre bestemte oss raskt. Så måtte kapteinen også ta noe. Da maten kom, viste det seg at det var godt alt sammen! Tenk det! Kapteinen ble så medrevet at han til og med kjøpte ei flaske lokalprodusert olivenolje (for å bevise at fruen hadde bommet noe aldeles forferdelig). Kaptinnen ble så satt av ved båten, mens mennene betalte scooterleien. De returnerte mens kaptinnen satt med brettet klar til å blogge. Kort etter, kom han vi hadde leid scooter av med et fortvilt uttrykk i fjeset. Han hadde tatt for mye betalt, og beklaget skrekkelig! Her er folk ærlige! Vi kan anbefale både folk og land. Nå sjekker vi ut i morgen ettermiddag og tar nattseilas til Italia.

lørdag 18. juni 2016

Lørdag 18.juni

I dag har vi vært på “stedet hvil” hele dagen, dvs båten har ligget i Vela Luka, og vi har kjørt rundt i leiebil. Først var vi oppe i stedets “Vistehåla” (Vela Spila). Etterpå dro vi til Korcula by i andre enden av øya. Fikk ikke levert bilen tilbake ved 16-tida, for de har siesta til kl.18. Dermed måtte vi utsette videre seilas til i morgen. Da drar vi sannsynligvis til Lastovo for å sjekke ut og dra videre til Italia.

Pål og jeg har i alle fall fått gnikket litt på fenderne og stålet, slik at den nå skinner igjen.

fredag 17. juni 2016

Fredag 17.juni

Litt molefonken måtte jeg gå med på å forlate Vis kl.11 i dag. Hadde sovet dårlig på grunn av andres snorking og båtens rykninger inne ved kaien. Lå og gruet meg til nok en dag med sjøsyke etter stormen i går. Men det gikk fint. Vindkastene var oppe i bare 18-19 knop, og båten sparket godt fra. Jeg ble ikke kvalm!


Resten forløp uten dramatikk, og vi la oss på bøye i Vela Luka. Nå sitter vi med diverse myggmidler, devicer og levende lys i cockpiten og hører de gamle sviskene fra vår ungdom: La Bamba, Let it be, Living next door to Alice er noen av de som lyder utover bukta fra hotellet. Tidligere hørte vi seiersbrølene hver gang Kroatia scoret mål, etterfulgt av rakettskudd.

torsdag 16. juni 2016

Torsdag 16.juni
Våknet ved 6-tida av fryktelig knirking fra tauverket, noe som skulle vise seg å tilta utover dagen. Etter frokost var alle mann på dekk for å skrubbe. Været var perfekt for slike aktiviteter, overskyet med tordenbyger, og vind vi visste skulle øke på utover dagen. Det var meldt storm fra sørøstlig retning, og vi valgte havn med tanke på dette.

Vi skrubbet helt fram til 14-tida, og da var skuta nesten som ny igjen! Jeg hadde funnet fram yoghurt og müsli, og forkynte at nå var alt klart. Da jumpet skipperen like godt ned i badekaret (les: styreposisjonen) med hele sin tyngde. Resten av mannskapet hang bekymret over og kom med allslags gode råd. Det ble kalde omslag (frossen kalkun) på kneet (knehøne?) og kaldt vann i flaske, - og stakkars han som slo seg sånn!!! Jammen godt at arbeidet var unnagjort, for biltur var eneste mulige aktiviteten etterpå. Vi kjørte opp i høyden for å se på havet. Det var ikke en båt å se noen steder, og havet var “hvitt”.

Konoba Golub var siste stopp før vi leverte leiebilen tilbake. Nå har vi heist opp både landgangen og lettbåten, så det ikke skal bli knust mot kaien. Det er noen voldsomme rykninger i båten, skapt av vinden og bølgene ute på havet. Vi må passe på tauverket hele tiden, og håper det holder slik at vi ikke tørner inn i kaien eller de andre båtene.

June 15th 2016

This time it’ll be in English!
Started quite early in the morning sailing from Solta to Vis. I was rather anxious, because the boat’s movement during the night had been quite vividly, and I knew that I could be nauseous the first days of our voyage. We had a very simple breakfast, and soon I had to lie down to avoid throwing up. At first we had about 20 knots of wind, but very soon it went down to the half. Finally we lowered the sails, and turned the engine on. We motored the rest og the way to Vis.

Vis is a military island, and was opened for tourism in 1994. The former dictator, Tito, had his military base here, and it carries traces from times of wars. It's also known for their many good, organic wines. Due to their location, they have varieties of seafood and dishes including lamb.

As we approached the harbour of Vis, they made clear that we had to go to Kut instead. They were renovating the quay. We were placed right in front of the new toaletries, and were surrounded by similar sailing-boats as our own.

We rented a car, and drove around the island. Had a quiet lunch on a small farm, and continued to a small, sleepy village on the southern part of Vis. This is not as touristy as Kut and Vis. From this place, Komiza, it's possible to visit a beautiful blue cave in the middle of the day. We didn't do it this time. We’ve been there several times already.

In the evening, we strolled through Kut to see it's beauty. We had supper in a fish restaurant, eating fish-risotto and cuttlefish.

The view of Kut at Vis

The crew enjoing icecream in the streets in Kut

View towards Vis harbour at Vis

One of the local churches in Vis

Comiza harbour south on Vis

Comiza

Cheese, ham, olives and bread served at one of the local Konoba inland on the island Vis. 

tirsdag 14. juni 2016

Pål (Knassebassen)

14.06.16

Nå tøffer vi utover fra Trogir mot Solta. Går for både seil og motor, for vinden er rett imot. Nå skal Pål lære å seile! Han ankom i natt kl 01.00. I dag har vi syklet/gått i Trogir, styrt av handlelista. Vi stapper inn i skuta så den knapt kan flyte. Det ender vel med at vi må henge på tilhengere for å få alt med oss. Lurer forresten på hvordan det hadde tatt seg ut! Seilbåt med containere på slep…. :D Enda godt at det meste skal konsumeres…...en eller annen gang!

Omsider ble motoren slått av, og man får en sånn deilig, søvnig følelse. Det er nydelig å gynge sånn behagelig avgårde. Vårt eneste mål nå, er å være ute av kroatisk farvann innen 20.juni



søndag 12. juni 2016

Sommeren 2016

Søndag 12.06.16
Dagen begynte i 6-tida. Etter en deilig dusj og frokost, gikk vi i gang med dagens gjøremål. Måtte klargjøre båten for seiling til mandag, når Pål kommer. Det har vært varmt og godt hele dagen, og nå i ettermiddag begynte det å regne. Deilig! Da blir jo lufta så frisk og god etterpå, og så får jeg til å sitte ute og skrive samtidig.

Lørdag 11.06.16
Ankom Split aldeles i rute, gikk rett på flybussen og til Split havn. Fant ut at vi nådde akkurat hurtigbåten til Milna, hvor vår Aurora Polaris ligger og venter på oss. Syntes nesten det var for godt til å være sant, noe det også viste seg å være. De hadde lagt ned den ruta, fordi det ble for bråkete med hurtigbåtanløp hver eneste dag. Litt slukøret måtte vi innse at tålmodighetskremen måtte fram. Det ble limonade på terminalkafeen i stedet. Godt å sitte i skyggen og betrakte alle turistene som til syvende og sist havner ute på ei av de mange fine øyene i Kroatias skjærgård.

Vi kommer altså til å ta ferje til Supetar. Den går 16.45, og vi må bære bagasjen (skrekk og gru) helt bort til ferja. Kan love dere at det er tungt! Jeg har nesten ingenting med i forhold til min bedre halvdel, og hadde han fått viljen sin i alt, så hadde vi hatt med enda mer. Enten dere tror det, eller ikke, så får han ikke viljen sin i alt!

Bortsett fra å bli forsøkt lurt av taxisjåføren på Brac, forløp resten av dagen bra. Fikk lempet bagasjen ombord, og gikk for å få oss litt mat. Traff på to vennepar fra Helgelandskysten som hadde leid seilbåt med skipper. De var her for å kose seg i varmen, og for å lære å seile. God kombo!

Det hadde vært en strevsom dag, med mye reising og tung bagasje, så vi stupte tidlig i seng, rundt kl. 21, med full kjøling.