Har nå ligget to netter i Rodney Bay, St. Lucia. De har samlet oss ytterst, på pir E. Her ligger alle båtene som er påmeldt ARC-world. 7.januar seiler vi videre mot Columbia. Vi skal være framme innen 13.januar.
På styrbord side, med en båt imellom, ligger “Far”. Til babord har vi to finske seilbåter, den ene med TV-team ombord. De holder på å lage reiseprogram a la Silje og Sigurd. De har hatt det travelt hele formiddagen med filming av diverse scener. Terje hadde en prat med en freelancer-fotograf ombord. Han ville dele erfaringer med ham om droneføring og sånn. Dronen har flydd ivrig rundt oss nesten hele dagen. Kokken ombord har også vært her borte ved båten vår. Han er kjent TV-kokk i Finland, og tidligere restaurant-eier. Nå har han kjøpt seg vingård i Italia. Han spurte hvor i Norge vi kommer fra, og sa at han hadde vært kokk på Hidle ved Stavanger en gang.
Seilbåten de bor i er litt større enn vår, 57 fot. I den bor det 13 mennesker, masse profesjonelt foto/filmutstyr, og helt sikkert en god del mat.
I dag her vi vært borte på chandleriet og handlet inn endel utstyr til båten. Jeg har bakt brød og vasket klær. Nå må jeg nok snart gå i gang med noe rengjøring i båten. Har kjøpt noe jeg kan rense skinn og vinyl med. Forkjølelsen er i ferd med å gi seg. Hoster ikke så veldig mye lenger. Håper jeg er frisk til nyttår.
fredag 30. desember 2016
tirsdag 27. desember 2016
26.desember, og dagen for avskjed!
Sonja er nå fem år, og vi synes hun er blitt stor! Til høsten begynner hun i første klasse. Det måtte feires med besøk i dyreparken. Dyreparken er lagt i en bydel av St.Pierre, midt i ruinene fra vulkanutbruddet. Den var vakker, men tilbød liten plass til dyrene. Vi forstår hvorfor vertinnen vår ikke var begeistret for denne typen dyrehage. Hun mente dyra ikke hadde det godt der. Noen mennesker gjør som kjent alt for å tjene penger (går over lik).
Etter å ha inntatt en enkel lunsj, dro besteforeldrene tilbake til huset for å forberede avskjedsmiddagen. Barn og barnebarn ville ha seg et bad på stranda i nærheten. Skal ikke gå i detaljer om middagen og hva vi spiste, men alt ble fortært! ;)
Så kom den tunge avskjeden! Nesten litt tårevåt avskjed med vertinnen! Først kjørte vi Pål og Lisa til flyplassen. De skulle fly via Paris. Deretter pakket vi våre saker, og det var ikke lite! Fikk nesten ikke plass til alle våre innkjøp i den lille leiebilen vår. Så litt tårer igjen da vi tok avskjed med resten av flokken.
Det dere nå skal få høre, er morsommere for oss enn for dere. Vi fikk en liten “déjà vu”, eller hva det nå heter! Med bager og poser rundt bilen i marinaen, og “hvor er nå båtnøkkelen?” Min bedre halvdel fikk vite at det var han som hadde pakket den, så nå fikk han værsågod finne den fram! Han lette og svettet, og så seg til slutt nødt til å ringe eldstedatteren for å få henne til å lete i huset. De skulle sove der til morgenen, og så skulle vertinnen følge dem til flyplassen. Mens han snakket, begynte jeg oppgitt å lete etter nøkkelen i min egen ryggsekk. O skrekk og gru, der var den! Jeg har sagt det før, og sier det gjerne igjen: “Dette (båt)livet er ikke for gamle folk!” Har ikke vi opplevd noe lignende før? Det er til og med ikke så lenge siden! Ganske nøyaktig da vi skulle i land fra samme marina. Da hadde vi også en stor nøkkeldiskusjon. Vi byttet nøkler! Terje fikk bilnøkkelen, jeg båtnøkkelen! Da vi skulle kjøre derfra, var bilnøkkelen forsvunnet! Intens leting og svetting! Til slutt dukket den opp, og vi har ennå ikke blitt enige om hvem som var synderen. Med til historien er også at jeg klarte å miste magneten/adgangsbrikka til marinaen idet jeg skulle kaste bosset! Det førte til at han ikke gir seg når det gjelder skylda for første nøkkelbytte! Han fant nemlig magneten nedenfor bosskonteineren!
Vi husker/glemmer omtrent annenhver gang! Han påstod da jeg sa at jeg håpet at der var trillebårer i marinaen, at det var det! Jeg sa at det hadde jeg bestemt ikke sett! Da vi skulle få med oss lasset til båten, var der ingen trillebårer! Det er fordi de sikkert låser dem inn når marinakontoret har stengt, var konklusjonen! Så kom en ansatt ved marinaen og fastslo at vi nok måtte belage oss på å bære! Jeg kan fortelle dere at nettopp det måtte vi! Da var det bare å gjøre akkurat det! (Her var det mange utropstegn!)
Etter å ha inntatt en enkel lunsj, dro besteforeldrene tilbake til huset for å forberede avskjedsmiddagen. Barn og barnebarn ville ha seg et bad på stranda i nærheten. Skal ikke gå i detaljer om middagen og hva vi spiste, men alt ble fortært! ;)
Så kom den tunge avskjeden! Nesten litt tårevåt avskjed med vertinnen! Først kjørte vi Pål og Lisa til flyplassen. De skulle fly via Paris. Deretter pakket vi våre saker, og det var ikke lite! Fikk nesten ikke plass til alle våre innkjøp i den lille leiebilen vår. Så litt tårer igjen da vi tok avskjed med resten av flokken.
Det dere nå skal få høre, er morsommere for oss enn for dere. Vi fikk en liten “déjà vu”, eller hva det nå heter! Med bager og poser rundt bilen i marinaen, og “hvor er nå båtnøkkelen?” Min bedre halvdel fikk vite at det var han som hadde pakket den, så nå fikk han værsågod finne den fram! Han lette og svettet, og så seg til slutt nødt til å ringe eldstedatteren for å få henne til å lete i huset. De skulle sove der til morgenen, og så skulle vertinnen følge dem til flyplassen. Mens han snakket, begynte jeg oppgitt å lete etter nøkkelen i min egen ryggsekk. O skrekk og gru, der var den! Jeg har sagt det før, og sier det gjerne igjen: “Dette (båt)livet er ikke for gamle folk!” Har ikke vi opplevd noe lignende før? Det er til og med ikke så lenge siden! Ganske nøyaktig da vi skulle i land fra samme marina. Da hadde vi også en stor nøkkeldiskusjon. Vi byttet nøkler! Terje fikk bilnøkkelen, jeg båtnøkkelen! Da vi skulle kjøre derfra, var bilnøkkelen forsvunnet! Intens leting og svetting! Til slutt dukket den opp, og vi har ennå ikke blitt enige om hvem som var synderen. Med til historien er også at jeg klarte å miste magneten/adgangsbrikka til marinaen idet jeg skulle kaste bosset! Det førte til at han ikke gir seg når det gjelder skylda for første nøkkelbytte! Han fant nemlig magneten nedenfor bosskonteineren!
Vi husker/glemmer omtrent annenhver gang! Han påstod da jeg sa at jeg håpet at der var trillebårer i marinaen, at det var det! Jeg sa at det hadde jeg bestemt ikke sett! Da vi skulle få med oss lasset til båten, var der ingen trillebårer! Det er fordi de sikkert låser dem inn når marinakontoret har stengt, var konklusjonen! Så kom en ansatt ved marinaen og fastslo at vi nok måtte belage oss på å bære! Jeg kan fortelle dere at nettopp det måtte vi! Da var det bare å gjøre akkurat det! (Her var det mange utropstegn!)
Julen 2016 Martinique 19.-25.desember
Vi fikk et stort, helt ok hus å bo i. Det beste var vertinnen, ei sprek og flott dame på 54 år. Hun er eieren av huset, og vet ikke det beste hun kan gjøre for oss: “..because I like you!” sier hun. Der er sengeplasser med moskitonett til 16 stk, 4 store bad, badebasseng, wi-fi, tv og massevis av spill og bøker (på fransk). Vi har spisestue både inne og ute, samt et ganske velutstyrt kjøkken. Vi får til å bruke det viktigste, som oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel og to kjøleskap med frysere i. Litt verre med brødbakemaskinen, mikrobølgeovnen og riskokeren. Alle bruksanvisninger er på fransk, og vi kunne nok fått hjelp av henne, men foretrekker å koke ris og bake brød på gamlemåten.
Vertinnen er på besøk nesten hver dag. Hun ordner og fikser opp i det meste via arbeidsfolk. I tillegg kjører hun oss rundt til hva det skal være. Vi har leid tre biler, så Pål og Lisa må hoppe på hos de det passer best - alt etter hva de skal. Noe gjør vi felles, slik som båttur og andre opplevelser, som f.eks. Bananmuseet. Julaften feiret vi ute i patioen med et lite juletre på bordet, og helstekt kalkun med grønnsaker og salat. Skikkelig julestemning, med nydusjete og julepyntede familiemedlemmer, og riskrem med rørte bringebær til dessert, og selvfølgelig med mandel. Sonja fikk den, og så spiste hun den like godt opp!
Etter pakkeutdelingen, hadde vi frisørsalong i stua. Da skulle alle “jentehodene” krølles med mormors nyinnkjøpte krølltang. Det var leggetid før midnatt, men mormor sov ikke mer enn høyst tre timer. Hun hadde fått forkjølelse i julegave, og i tillegg visste hun at hun skulle gå på Montagne Pelee (øyas vulkan som hadde siste utbrudd i 1902). Det var vertinnen som hadde tilbudt seg å ta oss dit. Vi fylte opp bilen hennes ved 8-tida om morgenen. Det var de to eldste barna mine, svigerdatteren og jeg som tok utfordringen. Vertinnen hadde regnet med at turen ville ta 3-4 timer med gange. Vi gjorde den unna på 2 timer og 10 min. Det var nokså rett opp, 1200m, og vi hadde regn, vind og tåke - riktig utrivelig kaldt i begynnelsen, men det kom seg da vi satte oss i bevegelse. Vi måtte drikke mye vann, sa vertinnen, og vi fikk ikke gå akkurat som vi selv ville. Hun var en god guide, og jeg kom meg ned uten vonde knær. Etterpå besøkte vi byen som ble begravd i grus og aske i 1902. Det var en mann som hadde overlevd, og han satt i fengsel! Vi fikk også se ruinene av teateret. Temperaturforskjellen fra vulkanen til byen nedenfor var enorm.
Da vi kom hjem, var vertinnen og guiden vår SÅ sulten. Vi hadde med både vann, frukt og matpakke, men likevel…. Vi tilbød henne mat. Hun hadde ikke handlet før jul, for hun hadde vært så opptatt av oss. Det beste av alt, var at da vi rundet hushjørnet, ble vi møtt av den nydelige duften av nybakte kanelsnurrer. Terje hadde tilbrakt dagen i huset, opptatt av baking og dronen som Stig hadde tatt med til oss. Hun fikk boller og frukt, og var kjempehappy.
Litt senere kom resten av gjengen fra stranda. Så laget vi til grillparty i hagen. Resten av kvelden hadde vi hviskeleken og kortspill. I morgen er Sonja 5 år, så da blir det ny feiring.
Vertinnen er vi blitt litt nærmere kjent med. Hun er ei hardtarbeidende dame, med rikelig med penger, selv om hun ikke viser det. Hun kjører i en enkel, lånt liten bil. Hun er opptatt av å spise sunt og trene regelmessig...for å holde seg ung og slank, innrømmer hun. I tillegg til å være autorisert guide for Martinique, er hun også lærer innen sport og fysisk fordring. Hun har en motebutikk i La Galeria, og i den forbindelse reiser hun i alle fall en gang i måneden til Paris, og til Stockholm. Hun er skilt, og eksmannen hennes bor på eiendommen ved siden av dette huset. De har to døtre i tyveårene.
Vertinnen er opprinnelig indisk, født på Mauritius som nummer ti i en barneflokk på elleve. Foreldrene hennes hadde nok en betydelig formue, for hun eier hus og leiligheter flere steder i verden.
Hun har klare meninger om folk og dyr, og opptatt av å redde verden, derfor driver hun et fond for å hjelpe fattige her på Martinique. Ei herlig dame er hun i alle fall! Hun ordner opp både for seg selv og oss, og passer på at vi ikke blir lurt av leiebilfirmaene og andre uærlige folk.
Vertinnen er på besøk nesten hver dag. Hun ordner og fikser opp i det meste via arbeidsfolk. I tillegg kjører hun oss rundt til hva det skal være. Vi har leid tre biler, så Pål og Lisa må hoppe på hos de det passer best - alt etter hva de skal. Noe gjør vi felles, slik som båttur og andre opplevelser, som f.eks. Bananmuseet. Julaften feiret vi ute i patioen med et lite juletre på bordet, og helstekt kalkun med grønnsaker og salat. Skikkelig julestemning, med nydusjete og julepyntede familiemedlemmer, og riskrem med rørte bringebær til dessert, og selvfølgelig med mandel. Sonja fikk den, og så spiste hun den like godt opp!
Etter pakkeutdelingen, hadde vi frisørsalong i stua. Da skulle alle “jentehodene” krølles med mormors nyinnkjøpte krølltang. Det var leggetid før midnatt, men mormor sov ikke mer enn høyst tre timer. Hun hadde fått forkjølelse i julegave, og i tillegg visste hun at hun skulle gå på Montagne Pelee (øyas vulkan som hadde siste utbrudd i 1902). Det var vertinnen som hadde tilbudt seg å ta oss dit. Vi fylte opp bilen hennes ved 8-tida om morgenen. Det var de to eldste barna mine, svigerdatteren og jeg som tok utfordringen. Vertinnen hadde regnet med at turen ville ta 3-4 timer med gange. Vi gjorde den unna på 2 timer og 10 min. Det var nokså rett opp, 1200m, og vi hadde regn, vind og tåke - riktig utrivelig kaldt i begynnelsen, men det kom seg da vi satte oss i bevegelse. Vi måtte drikke mye vann, sa vertinnen, og vi fikk ikke gå akkurat som vi selv ville. Hun var en god guide, og jeg kom meg ned uten vonde knær. Etterpå besøkte vi byen som ble begravd i grus og aske i 1902. Det var en mann som hadde overlevd, og han satt i fengsel! Vi fikk også se ruinene av teateret. Temperaturforskjellen fra vulkanen til byen nedenfor var enorm.
Da vi kom hjem, var vertinnen og guiden vår SÅ sulten. Vi hadde med både vann, frukt og matpakke, men likevel…. Vi tilbød henne mat. Hun hadde ikke handlet før jul, for hun hadde vært så opptatt av oss. Det beste av alt, var at da vi rundet hushjørnet, ble vi møtt av den nydelige duften av nybakte kanelsnurrer. Terje hadde tilbrakt dagen i huset, opptatt av baking og dronen som Stig hadde tatt med til oss. Hun fikk boller og frukt, og var kjempehappy.
Litt senere kom resten av gjengen fra stranda. Så laget vi til grillparty i hagen. Resten av kvelden hadde vi hviskeleken og kortspill. I morgen er Sonja 5 år, så da blir det ny feiring.
Vertinnen er vi blitt litt nærmere kjent med. Hun er ei hardtarbeidende dame, med rikelig med penger, selv om hun ikke viser det. Hun kjører i en enkel, lånt liten bil. Hun er opptatt av å spise sunt og trene regelmessig...for å holde seg ung og slank, innrømmer hun. I tillegg til å være autorisert guide for Martinique, er hun også lærer innen sport og fysisk fordring. Hun har en motebutikk i La Galeria, og i den forbindelse reiser hun i alle fall en gang i måneden til Paris, og til Stockholm. Hun er skilt, og eksmannen hennes bor på eiendommen ved siden av dette huset. De har to døtre i tyveårene.
Vertinnen er opprinnelig indisk, født på Mauritius som nummer ti i en barneflokk på elleve. Foreldrene hennes hadde nok en betydelig formue, for hun eier hus og leiligheter flere steder i verden.
Hun har klare meninger om folk og dyr, og opptatt av å redde verden, derfor driver hun et fond for å hjelpe fattige her på Martinique. Ei herlig dame er hun i alle fall! Hun ordner opp både for seg selv og oss, og passer på at vi ikke blir lurt av leiebilfirmaene og andre uærlige folk.
mandag 19. desember 2016
Martinique, 19.desember 2016
Ser av
datoen at det nærmer seg jul, men her er det lite som tyder på akkurat det. Vi
ligger nå i en helt ny marina, med mangroveskog på den ene siden. Vi hadde en
heftig seilas over fra Saint Lucia og hit. Flere seilbåter fra ARC lå i
kjølvannet vårt, bl.a en norsk. Idet vi la til, hørte vi hyl og hvin fra tre
lyshårete barn. Det var barnebarna som gjenkjente besteforeldrene sine. De
hadde fulgt oss på marine traffic og funnet ut hvor og når. Etter hvert, kom
også det fjerde barnebarnet. Hennes hyl var ikke akkurat gjensynsglede! Hun ser
mormor og morfar altfor sjelden, dessverre. Vi laget til kveldsmat i båten, og
etterpå dro de til huset vi skal feire jul i. Vi hadde en del ting vi måtte
ordne først, derfor drar vi ikke dit før i kveld.
fredag 16. desember 2016
Bilder fra Alanterhavskryssingen
Opptog i Las Palmas før avgang
Aurora Polaris sitt mannskap for ARC 2016,
Svein, Tone, Pia og Terje
Tone og Pia nyter en av de første dagene fremme på baugen
En av mange fantastiske solnedganger
Her er en av 8 fisker vi fikk under overfarten. Det var fire forskjellige typer fisk.
Fisken tilberedt av Tone i ovnen på en seng av grønnsaker, et fantastisk måltid.
Vi hadde middag og dessert nesten hver dag under hele overfarten.
Vi avtalte fotoseanse med flere båter som vi var blitt kjent med i Las Palmas midt i Atlanteren. Dette bilde ble tatt av Beltana II 6. desember, Pias bursdag, under medvind på ca 15 knop. Vi seilte med to forseil på spredebommer foran og tok hovedseilet mer eller mindre ut for å stabilisere båten for sideslingring.
Det var ikke bare vi som følte turen over Atlanteren ble lang.
To fugler som egentlig ikke hører med på havet fulgte båten og en av dem satte
seg for å få litt hvile, lenge nok til at vi fikk tatt noen bilder.
Her er et bilde som er tatt fra S/Y Far.
Da vi var i nærheten av dem hadde vi ca 20-25 knops vind
og bølger som var ca 4 meter
Alle bildene fra S/Y Far ble tatt 9 desember
onsdag 14. desember 2016
23. og 24. døgn 11-12.. desember 2016 Atlanterhavskrysssing
Må skynde meg å skrive, for nå er det mange som tror vi stadig flyter der
ute i bølgene. Vi kom oss til land i går, tidlig om morgenen. Kapteinen og
kaptinnen overtok det siste strekket inn mot land – i måneskinn, og med
squaller på flere kanter. Det blåste godt i det vi satte kursen mot innsiden
av Saint Lucia. Da var det ordentlig seiling, på skrå med fokken, og 9-10
knops hastighet – herlig! Krysset mållinjen 5.30 om morgenen lokal tid –
21,5 dager tok det! Gjett om vi var klar for landfall! I det vi tøffet
innover mot marinaen, grydde det av dag, og ytterst på pir C, plass 28, stod
Cecilie Hammersland fra Randaberg og tok imot oss. Vi fikk fruktkurv og
fruktpunsj, og diplom for gjennomført Atlanterhavskryssing.
Etterpå var det et mylder av kjente som kom på besøk. Utenom det var det en
del papirarbeid for immigrasjon. Kapteinen kastet oss rett på en guidet tur
med buss allerede kl.09.00 om morgenen. Da kvelden kom, var vi stuptrøtte
hele gjengen.
Dagen i dag gikk med til rengjøring av båten, både innvendig og utvendig. Da
vi var ferdige, gikk Tone og jeg på strøket for å se hva salgsbodene kunne
tilby. Vi prutet uten penger, og gikk tilbake og handlet.
Det skulle være en samling i kveld i anledning Saint Lucias nasjonale
helligdag. (Rart at den er sammenfallende med Santa Luciafeiringen i nord.
Det er jo ikke det samme!) Vi kledde oss til den, men i det vi skulle gå,
høljet regnet ned, så vi bestemte oss for samme italienske restaurant på
brygga som den vi var på i går.
Her slutter altså seilasen. Nå trenger vi noen private dager for oss selv.
Kanskje det blir noen bilder? Det ser dere i så fall
ute i bølgene. Vi kom oss til land i går, tidlig om morgenen. Kapteinen og
kaptinnen overtok det siste strekket inn mot land – i måneskinn, og med
squaller på flere kanter. Det blåste godt i det vi satte kursen mot innsiden
av Saint Lucia. Da var det ordentlig seiling, på skrå med fokken, og 9-10
knops hastighet – herlig! Krysset mållinjen 5.30 om morgenen lokal tid –
21,5 dager tok det! Gjett om vi var klar for landfall! I det vi tøffet
innover mot marinaen, grydde det av dag, og ytterst på pir C, plass 28, stod
Cecilie Hammersland fra Randaberg og tok imot oss. Vi fikk fruktkurv og
fruktpunsj, og diplom for gjennomført Atlanterhavskryssing.
Etterpå var det et mylder av kjente som kom på besøk. Utenom det var det en
del papirarbeid for immigrasjon. Kapteinen kastet oss rett på en guidet tur
med buss allerede kl.09.00 om morgenen. Da kvelden kom, var vi stuptrøtte
hele gjengen.
Dagen i dag gikk med til rengjøring av båten, både innvendig og utvendig. Da
vi var ferdige, gikk Tone og jeg på strøket for å se hva salgsbodene kunne
tilby. Vi prutet uten penger, og gikk tilbake og handlet.
Det skulle være en samling i kveld i anledning Saint Lucias nasjonale
helligdag. (Rart at den er sammenfallende med Santa Luciafeiringen i nord.
Det er jo ikke det samme!) Vi kledde oss til den, men i det vi skulle gå,
høljet regnet ned, så vi bestemte oss for samme italienske restaurant på
brygga som den vi var på i går.
Her slutter altså seilasen. Nå trenger vi noen private dager for oss selv.
Kanskje det blir noen bilder? Det ser dere i så fall
mandag 12. desember 2016
22. døgn 11.. desember 2016 Atlanterhavskrysssing
Nå er det ikke lenge til landfall! Vi så glansen i øynene til styrmannen i
dag. For øvrig har vi hatt en tilstand som kan minne om Skudefjorden i
sørvestlig kuling/storm. Bølgene kommer fra alle kanter, og det er umulig å
sette sjøbein. Vi skulle hatt entrecote til middag i dag, men i stedet ble
det MrLee. Kaptinnen var sikker på at vi var lurt i ei felle. Det kunne jo
ikke være så ille rett før Saint Lucia. Her har vi hatt rimelig grei
kryssing over Atlanteren, og idet vi skal avslutte seilasen, kan vi knapt
stå på beina! Nærmeste beskrivelse jeg kan komme på, er «heksegryte».
Det skal bli en sann fryd å komme seg i land. Ennå har vi en nattseilas
igjen, men i morgen en gang skjer det: Vi har krysset Atlanterhavet!
dag. For øvrig har vi hatt en tilstand som kan minne om Skudefjorden i
sørvestlig kuling/storm. Bølgene kommer fra alle kanter, og det er umulig å
sette sjøbein. Vi skulle hatt entrecote til middag i dag, men i stedet ble
det MrLee. Kaptinnen var sikker på at vi var lurt i ei felle. Det kunne jo
ikke være så ille rett før Saint Lucia. Her har vi hatt rimelig grei
kryssing over Atlanteren, og idet vi skal avslutte seilasen, kan vi knapt
stå på beina! Nærmeste beskrivelse jeg kan komme på, er «heksegryte».
Det skal bli en sann fryd å komme seg i land. Ennå har vi en nattseilas
igjen, men i morgen en gang skjer det: Vi har krysset Atlanterhavet!
søndag 11. desember 2016
21. døgn 10.. desember 2016 Atlanterhavskrysssing
Dere har kanskje lest utfra bloggen at der nå er noen som har litt lyst å
komme seg i land snart. Det betyr ikke at vi har hatt det fælt, og heller
ikke at vi vantrives i hverandres selskap. Det er heller et utrykk for at
det kunne være kjekt med litt forandring, og at det hadde vært greit med et
roligere golv. Som tidligere nevnt, synes vi at havet er rotete, og kanskje
helst om natta. Ca 50% av oss sover dårligere når havet oppfører seg slik.
Kaptinnen hører til de prosentene. I morges fikk hun et sammenbrudd. Det
førte til høylytte spekulasjoner om mulige årsaker. Heldigvis varte det ikke
så lenge før hun var på banen igjen. Da hadde hun oppnådd det hun ville;
fått litt ekstra oppmerksomhet og omsorg fra kapteinen.
Nå nærmer vi oss Saint Lucia. Regner med at vi skal være der innen mandag.
Imens får vi føle de fryktede squallene som herjer nattestid. Det ligger en
rett på styrbord side akkurat nå, og den lager noen voldsomme vindkuler,
slik at vi blir lagt over til babord side. Den er for langt borte til å gi
oss regn.
Vi har hatt en rolig og fin lørdag, med risgrøt til lunsj, og pizza og chips
til kvelds. Tone laget bringebæriskrem, og den spiste vi til slutt. Det er
helst sånn «helt fra bunnen – mat» vi har hatt her om bord. Svært lite
halvfabrikata.
Når vi nå nærmer oss målet, kan vi se andre båter rundt oss på skjermen,
både på AIS og på radar. Kun en av disse klarer vi å se med det blotte øye,
og den har vi sett nesten hele dagen. Den kan vel muligens innhente oss i
løpet av natta, for vi går med svært lite seil på grunn av den sterke
vinden. Det ble meg tildelt å ha første del av nattevakta. Det betyr at jeg
skal være våken i to timer, og deretter sove til frokost. Det var en fin
fordeling, men squallene gir meg ikke fred.
komme seg i land snart. Det betyr ikke at vi har hatt det fælt, og heller
ikke at vi vantrives i hverandres selskap. Det er heller et utrykk for at
det kunne være kjekt med litt forandring, og at det hadde vært greit med et
roligere golv. Som tidligere nevnt, synes vi at havet er rotete, og kanskje
helst om natta. Ca 50% av oss sover dårligere når havet oppfører seg slik.
Kaptinnen hører til de prosentene. I morges fikk hun et sammenbrudd. Det
førte til høylytte spekulasjoner om mulige årsaker. Heldigvis varte det ikke
så lenge før hun var på banen igjen. Da hadde hun oppnådd det hun ville;
fått litt ekstra oppmerksomhet og omsorg fra kapteinen.
Nå nærmer vi oss Saint Lucia. Regner med at vi skal være der innen mandag.
Imens får vi føle de fryktede squallene som herjer nattestid. Det ligger en
rett på styrbord side akkurat nå, og den lager noen voldsomme vindkuler,
slik at vi blir lagt over til babord side. Den er for langt borte til å gi
oss regn.
Vi har hatt en rolig og fin lørdag, med risgrøt til lunsj, og pizza og chips
til kvelds. Tone laget bringebæriskrem, og den spiste vi til slutt. Det er
helst sånn «helt fra bunnen – mat» vi har hatt her om bord. Svært lite
halvfabrikata.
Når vi nå nærmer oss målet, kan vi se andre båter rundt oss på skjermen,
både på AIS og på radar. Kun en av disse klarer vi å se med det blotte øye,
og den har vi sett nesten hele dagen. Den kan vel muligens innhente oss i
løpet av natta, for vi går med svært lite seil på grunn av den sterke
vinden. Det ble meg tildelt å ha første del av nattevakta. Det betyr at jeg
skal være våken i to timer, og deretter sove til frokost. Det var en fin
fordeling, men squallene gir meg ikke fred.
lørdag 10. desember 2016
20. døgn 9. desember 2016 Atlanterhavskrysssing
Åhh, vi er kommet til 20.døgn på vår Atlanterhavskryssing og er fremdeles på
bøljan blå!
Frokosten var nesten før soloppgang. Må kanskje begynne å vurdere å skru
litt på klokka? Det er kappseilas på høyt nivå. Foranledningen er en ny
fotoshoot, denne gangen med «Far». Lorraine dirigerte det hele, og planla
flukten etterpå. Det tente kapteinen straks på. Nå har han forlenget et tau
for å holde storseilet ute. I tillegg har han ertet henne på seg ved å
snakke med henne i vhf-en. Han tilbød henne noen
handkerchiefs/handkerchieves (usikker på stavemåte) vi hadde in storage,
hvor hun straks repliserte med at de kunne ha en surprise for us. Vi vet de
har flere seil de kan ta opp. Og ganske riktig, nå går de fortere enn oss!
Synd vi ikke kan tilby bilder…. Dere får nøye dere med «Lillelien», dere som
er gamle nok til å vite hvem han var.
Vi måtte gi opp konkurransen! Vi har observert «Far» over lengre tid, og
visste hvem vi hadde med å gjøre. Nå putler vi videre i vår egen fart. Det
er ganske god vind, men også høye og rotete bølger. Nå ved solnedgang er
seilet betydelig redusert. Vi har både sideslingring, opp og ned, samt litt
«runddans». Det blir ei herlig natt! Håper jeg er så trøtt fra den forrige
natta at jeg sover likevel.
Middagslagingen stod Tone og jeg for. Vi hadde bestemt oss for å ha
thai-inspirert mat. Hadde marinert kyllingfileter, og Tone woket grønnsaker
mens jeg satte over grov ris. Da alt var ferdig og skulle bæres på bordet,
kom det ei kjempebølge. Vi hadde satt fast komfyren slik at det skulle være
lettere å få ut den varme maten. Plutselig føyk ovnsdøra opp, og ut kom
kyllingfiletene med ekspressfart. Hva vi gjorde? Tidde bom stille og sopte
opp alt sammen og satte det inn i komfyren igjen. Maten ble servert og
fortært. Etterpå sa vi at vi ikke ville fortelle hva som hadde skjedd, men
at vi måtte ned og vaske golvet, og at det kunne være litt glatt ;-)
bøljan blå!
Frokosten var nesten før soloppgang. Må kanskje begynne å vurdere å skru
litt på klokka? Det er kappseilas på høyt nivå. Foranledningen er en ny
fotoshoot, denne gangen med «Far». Lorraine dirigerte det hele, og planla
flukten etterpå. Det tente kapteinen straks på. Nå har han forlenget et tau
for å holde storseilet ute. I tillegg har han ertet henne på seg ved å
snakke med henne i vhf-en. Han tilbød henne noen
handkerchiefs/handkerchieves (usikker på stavemåte) vi hadde in storage,
hvor hun straks repliserte med at de kunne ha en surprise for us. Vi vet de
har flere seil de kan ta opp. Og ganske riktig, nå går de fortere enn oss!
Synd vi ikke kan tilby bilder…. Dere får nøye dere med «Lillelien», dere som
er gamle nok til å vite hvem han var.
Vi måtte gi opp konkurransen! Vi har observert «Far» over lengre tid, og
visste hvem vi hadde med å gjøre. Nå putler vi videre i vår egen fart. Det
er ganske god vind, men også høye og rotete bølger. Nå ved solnedgang er
seilet betydelig redusert. Vi har både sideslingring, opp og ned, samt litt
«runddans». Det blir ei herlig natt! Håper jeg er så trøtt fra den forrige
natta at jeg sover likevel.
Middagslagingen stod Tone og jeg for. Vi hadde bestemt oss for å ha
thai-inspirert mat. Hadde marinert kyllingfileter, og Tone woket grønnsaker
mens jeg satte over grov ris. Da alt var ferdig og skulle bæres på bordet,
kom det ei kjempebølge. Vi hadde satt fast komfyren slik at det skulle være
lettere å få ut den varme maten. Plutselig føyk ovnsdøra opp, og ut kom
kyllingfiletene med ekspressfart. Hva vi gjorde? Tidde bom stille og sopte
opp alt sammen og satte det inn i komfyren igjen. Maten ble servert og
fortært. Etterpå sa vi at vi ikke ville fortelle hva som hadde skjedd, men
at vi måtte ned og vaske golvet, og at det kunne være litt glatt ;-)
fredag 9. desember 2016
19. døgn 8 . desember 2016 Atlanterhavskrysssing
Tredje dagen på rad med sol fra morgen til kveld! Trodde ikke der skulle bli
noe å fortelle i dag, men plutselig oppdaget vi et seil bak oss igjen. Vi så
ingenting på AIS-en, men var ikke i tvil om at noen var i ferd med å
innhente oss. Vi lå og sløvet på dekk, da en kvinnestemme anropte Aurora
Polaris. Det var Lorraine! Hun og mannen og hans bror seiler «Far». De lurte
på om alt var all right hos oss, og hvor mange timer vi hadde motorseilt.
Kapteinen svarte på sitt sedvanlige tåkelagte vis. Deretter fikk vi testet
vhf-en deres på forskjellige måter. De hadde «a minor problem». Kapteinen
lurte på seilføringen deres, og fikk vite at de seilte med 4 seil, og
funderte på om de skulle legge på et femte. Da ble de invitert til å komme
opp på siden av oss på dagtid, slik at vi kunne fotografere dem.
Så fant Tone og jeg på at vi skulle dusje hverandre på dekk. Det var deilig,
for nå har vi det varmt! Deretter har vi kikket akterut og sett at «Far»
begynner å bli «Far Behind». Jeg leste 10 kn SOG på oss. Antakelig kommer de
ikke opp på siden av oss før i morgen. Vi får se….
Nå, etter mørkets frambrudd, ligger squallene i kø rundt oss. Vi har
redusert seglene og ligger bare og venter. Vi vet aldri hva de kan
inneholde. Sannsynligvis er det bare regn, men det er umulig å vite om og
hvor mye vind de har med seg. Nå er det kapteinen og kaptinnen som har vakt,
og det skal de ha i ytterligere 4 og en halv time. Det er spennende nå når
vi nærmer oss Karibien.
noe å fortelle i dag, men plutselig oppdaget vi et seil bak oss igjen. Vi så
ingenting på AIS-en, men var ikke i tvil om at noen var i ferd med å
innhente oss. Vi lå og sløvet på dekk, da en kvinnestemme anropte Aurora
Polaris. Det var Lorraine! Hun og mannen og hans bror seiler «Far». De lurte
på om alt var all right hos oss, og hvor mange timer vi hadde motorseilt.
Kapteinen svarte på sitt sedvanlige tåkelagte vis. Deretter fikk vi testet
vhf-en deres på forskjellige måter. De hadde «a minor problem». Kapteinen
lurte på seilføringen deres, og fikk vite at de seilte med 4 seil, og
funderte på om de skulle legge på et femte. Da ble de invitert til å komme
opp på siden av oss på dagtid, slik at vi kunne fotografere dem.
Så fant Tone og jeg på at vi skulle dusje hverandre på dekk. Det var deilig,
for nå har vi det varmt! Deretter har vi kikket akterut og sett at «Far»
begynner å bli «Far Behind». Jeg leste 10 kn SOG på oss. Antakelig kommer de
ikke opp på siden av oss før i morgen. Vi får se….
Nå, etter mørkets frambrudd, ligger squallene i kø rundt oss. Vi har
redusert seglene og ligger bare og venter. Vi vet aldri hva de kan
inneholde. Sannsynligvis er det bare regn, men det er umulig å vite om og
hvor mye vind de har med seg. Nå er det kapteinen og kaptinnen som har vakt,
og det skal de ha i ytterligere 4 og en halv time. Det er spennende nå når
vi nærmer oss Karibien.
onsdag 7. desember 2016
18. døgn 7 . desember 2016 Atlanterhavskrysssing
Beltana2 ligger igjen en - et par nautiske mil bak oss. De tok kraftig innpå
oss i natt mens vi lå og sov. Jeg vekket kapteinen og sa at nå måtte han
komme opp og se på mens de går forbi. Da var han ikke sen med å stå opp!
Noen få justeringer, og vips var vi oppe i 8 knop. Ligger og vipper mellom 7
og 8. Nå var de på vhf-en igjen og lurte på riggingen vår. De sa de var litt
«jealous of our rigging». J Så fikk kaptinnen bursdagshilsener igjen, og da
kapteinen etterlyste bursdagssangen, sa de at de ikke var nær nok :D
Fra 13.30-13.50 varte fotoseansen mellom oss og Beltana2. De brølte Happy
birthday, vinket og fotograferte. Tone og jeg var gallionsfigurer for
anledningen! Vi slapp dem nesten helt opp i skutesida vår, vel vitende om at
de nå kom til å benytte anledningen og stikke fra oss, noe de også gjorde.
Av og til har vi raskere fart over grunn, andre ganger er det dem. Det føles
tilfredsstillende at det er vår egen skyld at de går fra oss. «You made my
day!» (Burde vært sagt i går, men kan like gjerne sies i dag! Vi har ikke
mer moro enn den vi lager selv!)
Ellers har dagen gått med til lesing, strikking og for kapteinens del baking
og diverse fiksing. Han snakker hele tiden om at han snart burde gå nedi
båten og fikse saltvannspumpa, og at han gruer seg til det, kan jeg se fordi
han fikser alt annet imens.
Innimellom har jeg lange stunder hvor jeg sitter med føttene over rekka og
bare speider etter liv. Av og til kiler bølgene meg under fotsålene, og jeg
må innse at her er ikke så mye som en delfin en gang, for ikke å snakke om
hval, eller hai for den saks skyld. Jeg ser bare oss og Beltana2 innimellom
flyvefiskene. Vi pløyer grønne enger midt ute på Atlanteren, og det får meg
til å anta at her kan jo være betydelige oksygenfabrikker. Joda, det er helt
riktig! Store flak med flytende, grønn tare i vannflaten.
Hjertelig takk til alle dere som gratulerte meg med dagen den 6.desember!
oss i natt mens vi lå og sov. Jeg vekket kapteinen og sa at nå måtte han
komme opp og se på mens de går forbi. Da var han ikke sen med å stå opp!
Noen få justeringer, og vips var vi oppe i 8 knop. Ligger og vipper mellom 7
og 8. Nå var de på vhf-en igjen og lurte på riggingen vår. De sa de var litt
«jealous of our rigging». J Så fikk kaptinnen bursdagshilsener igjen, og da
kapteinen etterlyste bursdagssangen, sa de at de ikke var nær nok :D
Fra 13.30-13.50 varte fotoseansen mellom oss og Beltana2. De brølte Happy
birthday, vinket og fotograferte. Tone og jeg var gallionsfigurer for
anledningen! Vi slapp dem nesten helt opp i skutesida vår, vel vitende om at
de nå kom til å benytte anledningen og stikke fra oss, noe de også gjorde.
Av og til har vi raskere fart over grunn, andre ganger er det dem. Det føles
tilfredsstillende at det er vår egen skyld at de går fra oss. «You made my
day!» (Burde vært sagt i går, men kan like gjerne sies i dag! Vi har ikke
mer moro enn den vi lager selv!)
Ellers har dagen gått med til lesing, strikking og for kapteinens del baking
og diverse fiksing. Han snakker hele tiden om at han snart burde gå nedi
båten og fikse saltvannspumpa, og at han gruer seg til det, kan jeg se fordi
han fikser alt annet imens.
Innimellom har jeg lange stunder hvor jeg sitter med føttene over rekka og
bare speider etter liv. Av og til kiler bølgene meg under fotsålene, og jeg
må innse at her er ikke så mye som en delfin en gang, for ikke å snakke om
hval, eller hai for den saks skyld. Jeg ser bare oss og Beltana2 innimellom
flyvefiskene. Vi pløyer grønne enger midt ute på Atlanteren, og det får meg
til å anta at her kan jo være betydelige oksygenfabrikker. Joda, det er helt
riktig! Store flak med flytende, grønn tare i vannflaten.
Hjertelig takk til alle dere som gratulerte meg med dagen den 6.desember!
tirsdag 6. desember 2016
17. døgn 6 . desember 2016 Atlanterhavskrysssing
Hvilken dag! Solskinn fra morgen til kveld! Ferskt brød og kokte egg til
frokost, fruktsalat og hjemmelaget cottage-cheese til lunsj, lammelår til
middag og pistasjkake med ostekrem til dessert.
Nå (kl.14 UTC) ser det ut til å spøke for hele den planlagte kveldskosen!
All fred og fordragelighet er i ferd med å falle i grus i skrivende stund,
for om to timer vil Beltana2 fosse forbi oss, og vi kan ingenting gjøre! For
å si det slik, har vi godtet oss i lange tider fordi vi har ligget langt
foran dem. Skipperen, John, hadde kun ett mål: å slå Aurora Polaris. Det ser
ut til at det skjer i kveld! Akk o ve! I tillegg vet vi at «Far», med
Lorraine som kaptinne også ligger rett bak. Jeg tror jeg må vifte med kaka
og få dem til å komme om bord! Nå er alle gode råd dyre!
Nå har vi hatt kontakt med Beltana2 over vhf flere ganger. Skipperen gledet
seg over at han snart kom til å dundre forbi oss, men da han fikk vite at
kaptinnen om bord hadde bursdag i dag, lovet han å komme helt borttil oss
for å synge bursdagssang før han seilte videre til mål. Plutselig så vi,
mens kapteinen laget ferdig lammelåret til oss, at spinnakeren til Beltana
var nede. Kapteinen kastet seg rett på vhf-en og spurte hvorfor de hadde
tatt den ned. Jo, de hadde fått en rift som trengte en quick-fix. Ganske
riktig så vi at de fikk den opp igjen kort tid senere. Rett etterpå var det
ned med den igjen. Kapteinen var på vhf-en med en gang: -hva er det nå?
Seems like it is your lucky day! De trengte mer tid for å fikse spinnakeren.
Oppdatert:
Nå har vi fått et lite forsprang! Siste kontakt på vhf-en advarte kapteinen
om at de kanskje burde reve seglet for natten, da han hadde hørt at der
skulle bli mange squalls i natt. Foranledningen var at de hadde tatt innpå
oss ganske lenge, og var nå bare om lag 2nm borte. De hadde sikkert
håndstyrt og gått litt i sikksakk. Nå har vi observert at de har snudd
nordover. Det er nok ikke uten grunn, men vi puster litt lettet ut – ennå.
Akkurat i det jeg skriver dette, får vi en melding fra Beltana om at de har
problemer med seilet sitt. Kapteinen forsøker å rope dem opp, men har ikke
lykkes ennå.
frokost, fruktsalat og hjemmelaget cottage-cheese til lunsj, lammelår til
middag og pistasjkake med ostekrem til dessert.
Nå (kl.14 UTC) ser det ut til å spøke for hele den planlagte kveldskosen!
All fred og fordragelighet er i ferd med å falle i grus i skrivende stund,
for om to timer vil Beltana2 fosse forbi oss, og vi kan ingenting gjøre! For
å si det slik, har vi godtet oss i lange tider fordi vi har ligget langt
foran dem. Skipperen, John, hadde kun ett mål: å slå Aurora Polaris. Det ser
ut til at det skjer i kveld! Akk o ve! I tillegg vet vi at «Far», med
Lorraine som kaptinne også ligger rett bak. Jeg tror jeg må vifte med kaka
og få dem til å komme om bord! Nå er alle gode råd dyre!
Nå har vi hatt kontakt med Beltana2 over vhf flere ganger. Skipperen gledet
seg over at han snart kom til å dundre forbi oss, men da han fikk vite at
kaptinnen om bord hadde bursdag i dag, lovet han å komme helt borttil oss
for å synge bursdagssang før han seilte videre til mål. Plutselig så vi,
mens kapteinen laget ferdig lammelåret til oss, at spinnakeren til Beltana
var nede. Kapteinen kastet seg rett på vhf-en og spurte hvorfor de hadde
tatt den ned. Jo, de hadde fått en rift som trengte en quick-fix. Ganske
riktig så vi at de fikk den opp igjen kort tid senere. Rett etterpå var det
ned med den igjen. Kapteinen var på vhf-en med en gang: -hva er det nå?
Seems like it is your lucky day! De trengte mer tid for å fikse spinnakeren.
Oppdatert:
Nå har vi fått et lite forsprang! Siste kontakt på vhf-en advarte kapteinen
om at de kanskje burde reve seglet for natten, da han hadde hørt at der
skulle bli mange squalls i natt. Foranledningen var at de hadde tatt innpå
oss ganske lenge, og var nå bare om lag 2nm borte. De hadde sikkert
håndstyrt og gått litt i sikksakk. Nå har vi observert at de har snudd
nordover. Det er nok ikke uten grunn, men vi puster litt lettet ut – ennå.
Akkurat i det jeg skriver dette, får vi en melding fra Beltana om at de har
problemer med seilet sitt. Kapteinen forsøker å rope dem opp, men har ikke
lykkes ennå.
mandag 5. desember 2016
16. døgn 5 . desember 2016 Atlanterhavskrysssing
Vi fortsetter ufortrødent videre. Har tidvis rotete sjø, men ganske bra
hastighet. Livet om bord går sin vante gang. Vi har frokost kl.9.00 (UTC),
og så blir det mørkt igjen 12 timer senere. Kapteinen fisker ikke lenger.
Han skylder på kaptinnen. Hun vil ikke ha mer fisk, sier han. I dag startet
vi nesten en «mann over bord» aksjon, for kapteinen var ikke å se noen
steder. Tone var helt fortvilet der hun sprang rundt og lette. Til slutt
fant hun ham – på «feil» side av båten. Der lå han og sov. Han reagerte ikke
på noen ting, før kaptinnen sa «mat». Hun kunne for så vidt også sagt
«fisk», for reaksjonen ville vært den samme.
Nå er det varmt! Vi sitter i mørket ute i cockpiten i sommerkjoler og
shorts/t-skjorte og svetter. Lurer på hvordan det blir om natta! Dynene skal
i alle fall vekk! Det har de for så vidt vært en stund, men nå må vi pakke
dem vekk.
hastighet. Livet om bord går sin vante gang. Vi har frokost kl.9.00 (UTC),
og så blir det mørkt igjen 12 timer senere. Kapteinen fisker ikke lenger.
Han skylder på kaptinnen. Hun vil ikke ha mer fisk, sier han. I dag startet
vi nesten en «mann over bord» aksjon, for kapteinen var ikke å se noen
steder. Tone var helt fortvilet der hun sprang rundt og lette. Til slutt
fant hun ham – på «feil» side av båten. Der lå han og sov. Han reagerte ikke
på noen ting, før kaptinnen sa «mat». Hun kunne for så vidt også sagt
«fisk», for reaksjonen ville vært den samme.
Nå er det varmt! Vi sitter i mørket ute i cockpiten i sommerkjoler og
shorts/t-skjorte og svetter. Lurer på hvordan det blir om natta! Dynene skal
i alle fall vekk! Det har de for så vidt vært en stund, men nå må vi pakke
dem vekk.
søndag 4. desember 2016
15. døgn 4 . desember 2016 Atlanterhavskrysssing
Litt tilløp til dramatikk rundt frokosten i dag. Kapteinen oppdaget at
spilene i storseilet var på vei ut. Da måtte han og en av fokkeslaskene ut,
mens kokken krøp inn i skapet under trappa for å finne verktøy.
Vindretningen hadde snudd, og furlermotorene til fokken og genoaen hadde
sluttet å virke. Dere som har kikket på slepesporet vårt, kan se hvor vi har
hatt litt trøbbel.
Kaptinnen frydet seg over farten vi fikk. Vi gikk jevnt over 7 knop, ja til
og med 8 og 9, men da krenget vi plutselig voldsomt. Vinden var oppe i 32
knop. Vi måtte ta inn spredebommene og seile med fokken og litt av
storseilet. Vi endret kursen litt mot nord for å få riktig vinkel. Havet var
fryktelig rotete. Bølgene kom nå inn fra siden. Etter hvert roet det seg
litt, og på ettermiddagen – mot kvelden, gikk kapteinen og to fokkeslasker i
gang med rigging av butterfly for nattseilasen. Styrmannen overvåket det
hele, og ble på sin post helt til han måtte kapitulere for sjøsyken.
Et svar til s/y Grace: Vi bruker spredebom, fokk og genoa som butterfly. De
er montert ca 50 cm fra hverandre, og gir dermed et forholdsvis stort
seilareal. Som støtte bruker vi storseil som er strukket mot vinden. På den
måten stabiliserer vi bevegelsene i båten.
Vi hadde et yndig besøk i båten vår i dag! En vakker, hvit vadefugl slo seg
ned og hvilte seg litt. Etterpå kretset han rundt båten vår en stund før han
prøvde å lande noen ganger. Han var med oss noen timer, men så forsvant han
igjen.
Søndagsmiddagen bestod av marinert dorada, på en seng av løk, kål gulerøtter
og poteter. Desserten blir vi aldri lei av: stekte bananer og en kule
vaniljeis. Tone har nok en gang bevist hvem datteren slekter på!
spilene i storseilet var på vei ut. Da måtte han og en av fokkeslaskene ut,
mens kokken krøp inn i skapet under trappa for å finne verktøy.
Vindretningen hadde snudd, og furlermotorene til fokken og genoaen hadde
sluttet å virke. Dere som har kikket på slepesporet vårt, kan se hvor vi har
hatt litt trøbbel.
Kaptinnen frydet seg over farten vi fikk. Vi gikk jevnt over 7 knop, ja til
og med 8 og 9, men da krenget vi plutselig voldsomt. Vinden var oppe i 32
knop. Vi måtte ta inn spredebommene og seile med fokken og litt av
storseilet. Vi endret kursen litt mot nord for å få riktig vinkel. Havet var
fryktelig rotete. Bølgene kom nå inn fra siden. Etter hvert roet det seg
litt, og på ettermiddagen – mot kvelden, gikk kapteinen og to fokkeslasker i
gang med rigging av butterfly for nattseilasen. Styrmannen overvåket det
hele, og ble på sin post helt til han måtte kapitulere for sjøsyken.
Et svar til s/y Grace: Vi bruker spredebom, fokk og genoa som butterfly. De
er montert ca 50 cm fra hverandre, og gir dermed et forholdsvis stort
seilareal. Som støtte bruker vi storseil som er strukket mot vinden. På den
måten stabiliserer vi bevegelsene i båten.
Vi hadde et yndig besøk i båten vår i dag! En vakker, hvit vadefugl slo seg
ned og hvilte seg litt. Etterpå kretset han rundt båten vår en stund før han
prøvde å lande noen ganger. Han var med oss noen timer, men så forsvant han
igjen.
Søndagsmiddagen bestod av marinert dorada, på en seng av løk, kål gulerøtter
og poteter. Desserten blir vi aldri lei av: stekte bananer og en kule
vaniljeis. Tone har nok en gang bevist hvem datteren slekter på!
lørdag 3. desember 2016
14. døgn 3 . desember 2016 Atlanterhavskrysssing
Det var merkelig å våkne i dag, ennå ute på havet. Hadde hatt en livlig drøm
om at Tone og jeg hadde vært på et slags marked der noe var gratis, mens man
måtte betale for andre ting. Tone prøvde å overtale meg til å ta med noen
flotte laken, siden de var gratis, mens jeg var mer opptatt i
smykkeavdelingen der vi måtte betale. Jeg fant meg også en flott, grønn
kommode med noe gull og glitter på, som ikke var til salgs. Jeg måtte
fortelle ved frokostbordet, og vi lo litt sammen. Er veldig glad for at vi
har lag her, midt ute på Atlanterhavet. Nå begynner jeg å mase om hvordan vi
kan komme oss fortere til land. Svein fant til alt overmål ut at kapteinen
hadde hatt drivankeret (ei bøtte i tau) ute mens vi gikk. Han kan ha bremset
farten vår ganske betydelig. I tillegg sier han at Lorraine (ei amerikansk
dame jeg ble kjent med i Las Palmas) kommer etter oss i full fart med
spinnakeren sin. Etter det har han ikke fått fred. Da vil jeg både stramme
underliket på fokken og slippe litt mer ut på genoaen. Jeg har ikke fått
gehør for det ennå.
Ellers har vi hatt lørdag i dag, med grov risgrøt og til kvelds, pølser i
hjemmebakt pølsebrød (kapteinens). Til avslutning hadde vi pringles, brus,
kaffe og melkesjokolade med dajm. En skikkelig lørdag! Da kom jeg til å
tenke på at min kjære svoger fyller år i dag! Gratulerer med dagen, Mats!
Håper du leser dette. Det er eneste måte å ta kontakt på! Klem fra
svigerinna og svoger'n.
om at Tone og jeg hadde vært på et slags marked der noe var gratis, mens man
måtte betale for andre ting. Tone prøvde å overtale meg til å ta med noen
flotte laken, siden de var gratis, mens jeg var mer opptatt i
smykkeavdelingen der vi måtte betale. Jeg fant meg også en flott, grønn
kommode med noe gull og glitter på, som ikke var til salgs. Jeg måtte
fortelle ved frokostbordet, og vi lo litt sammen. Er veldig glad for at vi
har lag her, midt ute på Atlanterhavet. Nå begynner jeg å mase om hvordan vi
kan komme oss fortere til land. Svein fant til alt overmål ut at kapteinen
hadde hatt drivankeret (ei bøtte i tau) ute mens vi gikk. Han kan ha bremset
farten vår ganske betydelig. I tillegg sier han at Lorraine (ei amerikansk
dame jeg ble kjent med i Las Palmas) kommer etter oss i full fart med
spinnakeren sin. Etter det har han ikke fått fred. Da vil jeg både stramme
underliket på fokken og slippe litt mer ut på genoaen. Jeg har ikke fått
gehør for det ennå.
Ellers har vi hatt lørdag i dag, med grov risgrøt og til kvelds, pølser i
hjemmebakt pølsebrød (kapteinens). Til avslutning hadde vi pringles, brus,
kaffe og melkesjokolade med dajm. En skikkelig lørdag! Da kom jeg til å
tenke på at min kjære svoger fyller år i dag! Gratulerer med dagen, Mats!
Håper du leser dette. Det er eneste måte å ta kontakt på! Klem fra
svigerinna og svoger'n.
fredag 2. desember 2016
13.. døgn 2 . desember 2016 Atlanterhavskrysssing
En dramatisk dag for kapteinen og kaptinnen! En virkelig prøvelse på hvordan
det er å bli forbiseilt og akterutseilt! De kom på vakt ved 4 tiden i
morges. Vakthavende konstaterte lakonisk at vi var i ferd med å bli
innhentet av Ximera! Hvor fort vi seilte? Rundt 4 knop. Kaptinnen begynte
med en gang. Vi må jo gjøre noe! Dette går jo ikke an! Tja, vi kan jo skifte
på seilene! Siden vinden nå kommer fra nordøst, er det naturlig at genoaen
skiftes over på babord side. Først var det på med redningsvester og
sikkerhetsline. Så lys på dekk. Tau måtte løses og festes, og så var det
kaptinnens tur til å trykke på knapper. NEI, ikke DEN KNAPPEN! Hvilken da?
Det er jo hovedseilet! Du skal ha ut jibben! Ikke lett å se hvilken knapp
som er riktig i mørket. Crewet nedenunder måtte finne seg i frustrerte rop
en time etter at de hadde lagt seg, og omsider ble det stille. Da var det
ikke mer å gjøre. Vi vant en knop, men det førte til at vi ble ytterligere
innhentet mens justeringene pågikk. Slukøret satt vi der og så på AIS-en at
Ximera la seg ut på vår styrbord side. De gikk med 2 knop mer enn oss, og
kapteinen mente at enten måtte de ha bunkret på Kapp Verde (dvs. de gikk på
motor), eller så gikk de med spinnaker. Vinden la seg så på 120 grader, og
da konkluderte vi med at de nok hadde spinnaker, siden de samtidig endret
kursen. En spinnaker går best når den har vinden bakfra! Da begynte
kaptinnen å foreslå at vi burde kvitte oss med litt ballast for å få opp
farten. Vi kunne jo begynne å drikke litt av vannet og brusen på vårt store
lager! Det syntes ikke kapteinen noe godt om. Nei, det er nødlageret!
Rett før frokost, sånn ved 8.30 tiden (UTC), fikk kapteinen en stor rusk på
kroken. En dorada! Han var kjempestolt, og holdt fisken opp, slik at vi fikk
fotografere. Tror det er den 8.fisken. Den ble behørig filetert, delt opp i
2 middager, vakuumpakket og frosset. Senere tok han seg av yoghurten, fikk
silt den og satt den i kjøleskapet. Resten av dagen har han hvilt på sine
laurbær. Tror han har t-skjorta på slep etter båten ennå (kl.19).
Svein oppdaget enda et segl i horisonten bak oss nå i ettermiddag. Han
trodde det hadde en rød farge. Å, nei! Vi har havnet sammen med alle de som
seiler med spinnaker! Kaptinnen tilbød seg prompte å være propell, og
kapteinen ville mer enn gjerne gi henne svømmeføttene sine, men da hun fikk
tenkt seg om trakk hun tilbudet. Man vet jo aldri hva som driver og svømmer
der ute…. Kaptinnen ønsker seg nå en spinnaker til jul! J
det er å bli forbiseilt og akterutseilt! De kom på vakt ved 4 tiden i
morges. Vakthavende konstaterte lakonisk at vi var i ferd med å bli
innhentet av Ximera! Hvor fort vi seilte? Rundt 4 knop. Kaptinnen begynte
med en gang. Vi må jo gjøre noe! Dette går jo ikke an! Tja, vi kan jo skifte
på seilene! Siden vinden nå kommer fra nordøst, er det naturlig at genoaen
skiftes over på babord side. Først var det på med redningsvester og
sikkerhetsline. Så lys på dekk. Tau måtte løses og festes, og så var det
kaptinnens tur til å trykke på knapper. NEI, ikke DEN KNAPPEN! Hvilken da?
Det er jo hovedseilet! Du skal ha ut jibben! Ikke lett å se hvilken knapp
som er riktig i mørket. Crewet nedenunder måtte finne seg i frustrerte rop
en time etter at de hadde lagt seg, og omsider ble det stille. Da var det
ikke mer å gjøre. Vi vant en knop, men det førte til at vi ble ytterligere
innhentet mens justeringene pågikk. Slukøret satt vi der og så på AIS-en at
Ximera la seg ut på vår styrbord side. De gikk med 2 knop mer enn oss, og
kapteinen mente at enten måtte de ha bunkret på Kapp Verde (dvs. de gikk på
motor), eller så gikk de med spinnaker. Vinden la seg så på 120 grader, og
da konkluderte vi med at de nok hadde spinnaker, siden de samtidig endret
kursen. En spinnaker går best når den har vinden bakfra! Da begynte
kaptinnen å foreslå at vi burde kvitte oss med litt ballast for å få opp
farten. Vi kunne jo begynne å drikke litt av vannet og brusen på vårt store
lager! Det syntes ikke kapteinen noe godt om. Nei, det er nødlageret!
Rett før frokost, sånn ved 8.30 tiden (UTC), fikk kapteinen en stor rusk på
kroken. En dorada! Han var kjempestolt, og holdt fisken opp, slik at vi fikk
fotografere. Tror det er den 8.fisken. Den ble behørig filetert, delt opp i
2 middager, vakuumpakket og frosset. Senere tok han seg av yoghurten, fikk
silt den og satt den i kjøleskapet. Resten av dagen har han hvilt på sine
laurbær. Tror han har t-skjorta på slep etter båten ennå (kl.19).
Svein oppdaget enda et segl i horisonten bak oss nå i ettermiddag. Han
trodde det hadde en rød farge. Å, nei! Vi har havnet sammen med alle de som
seiler med spinnaker! Kaptinnen tilbød seg prompte å være propell, og
kapteinen ville mer enn gjerne gi henne svømmeføttene sine, men da hun fikk
tenkt seg om trakk hun tilbudet. Man vet jo aldri hva som driver og svømmer
der ute…. Kaptinnen ønsker seg nå en spinnaker til jul! J
torsdag 1. desember 2016
12.. døgn 1 . desember 2016 Atlanterhavskrysssing
For en del år siden, jeg husker ikke egentlig når, men det var før vi tok
fritidsskippersertifikatet, spurte jeg Tone: Hvis jeg en gang må krysse
Atlanteren i egen båt, vil du bli med da? Hun trengte ikke engang
betenkningstid! Ja, var svaret. Da det ble alvor, for et par år siden, og
jeg kom tilbake med samme spørsmål, var svaret: Skal bare spørre Svein
først! Rett etterpå bekreftet hun at hun sto ved sitt ja! Så nå er vi her,
midt ute på Atlanteren, omgitt av flyvefisk og squalls.
I dag gikk vi gjennom en igjen. Det var ikke så mye regn i den, og vi fikk
vind i etterkant med en styrke på 16-19 knop. Resten av dagen har vi gått
med 4-5 knop – rett mot målet, og enda ikke halvvegs. I dag har vi hatt
overskyet vær hele dagen, kanskje med et lite solgløtt. Vi blir forsiktig
gylne i fargen, ingen bråsteking, og det er vel helst den langsomme
varianten vi vil ha.
Ellers er det den alminnelige hverdagssyslingen vi holder på med. Ingen fisk
har bitt på enda, så kapteinen måtte lage en pastasaus med kylling og bacon
i. Det smakte veldig godt. Etterpå lå vi strødd rundt på båten med hver si
bok og leste/slumret, helt til Tone forkynte at nå var det dessert, stekte
bananer med is og kaffe! Da er det ingen som lar vente på seg!
I natt venter vi vindstyrke opp i 20 knop, skal vi tro den norske fuglen som
stadig kvitrer til oss. Det ser vi virkelig fram til. Foreløpig har vi bare
følt at vi har ruslet framover.
- Og hør her: Facebook virker ikke på havet! Dette dere nå leser, kan vi
legge på bloggen vår direkte - uten å se det selv. Fuglen i Norge kvitrer
videre hva dere kommenterer, så det går via - via....
fritidsskippersertifikatet, spurte jeg Tone: Hvis jeg en gang må krysse
Atlanteren i egen båt, vil du bli med da? Hun trengte ikke engang
betenkningstid! Ja, var svaret. Da det ble alvor, for et par år siden, og
jeg kom tilbake med samme spørsmål, var svaret: Skal bare spørre Svein
først! Rett etterpå bekreftet hun at hun sto ved sitt ja! Så nå er vi her,
midt ute på Atlanteren, omgitt av flyvefisk og squalls.
I dag gikk vi gjennom en igjen. Det var ikke så mye regn i den, og vi fikk
vind i etterkant med en styrke på 16-19 knop. Resten av dagen har vi gått
med 4-5 knop – rett mot målet, og enda ikke halvvegs. I dag har vi hatt
overskyet vær hele dagen, kanskje med et lite solgløtt. Vi blir forsiktig
gylne i fargen, ingen bråsteking, og det er vel helst den langsomme
varianten vi vil ha.
Ellers er det den alminnelige hverdagssyslingen vi holder på med. Ingen fisk
har bitt på enda, så kapteinen måtte lage en pastasaus med kylling og bacon
i. Det smakte veldig godt. Etterpå lå vi strødd rundt på båten med hver si
bok og leste/slumret, helt til Tone forkynte at nå var det dessert, stekte
bananer med is og kaffe! Da er det ingen som lar vente på seg!
I natt venter vi vindstyrke opp i 20 knop, skal vi tro den norske fuglen som
stadig kvitrer til oss. Det ser vi virkelig fram til. Foreløpig har vi bare
følt at vi har ruslet framover.
- Og hør her: Facebook virker ikke på havet! Dette dere nå leser, kan vi
legge på bloggen vår direkte - uten å se det selv. Fuglen i Norge kvitrer
videre hva dere kommenterer, så det går via - via....
onsdag 30. november 2016
11.. døgn 30 .november 2016 Atlanterhavskrysssing
Forstår av enkelte kommentarer at dere tror kapteinen har et ess i ermet.
Det tror kaptinnen bestemt ikke! Vi vet at det går jevnt framover, og at vi
har tatt igjen noen det var viktig for oss å slå. Utover det kommer vi
antakelig sånn midt i gruppen.
I dag fikk vi med oss at en av våre medseilere har mistet masta. Vi kan ha
hørt dem på SSB-radioen i går kveld. Noen hadde trykket på distress-knappen,
men vi fikk ikke med oss hva de sa. Noen andre ba om vann fra båter i
nærheten, for water-makeren deres var i ustand. Vi var for langt borte til å
kunne bidra. Selv har vi fulle vanntanker, pluss 120 l i flasker, samt 50 l
brus og juice. Vi har ennå ikke innført rasjonering på vannet.
Må også få med at mens kapteinen sov i dag, fikk vi hektet på en fisk av
«månefisk»-familien. Kaptinnen måtte beklageligvis vekke ham, da hun helst
ikke vil hale inn fisk, og gleden ble stor da vi så at denne gangen var det
et helt annerledes eksemplar enn de vi tidligere har fått.
Ellers gleder vi oss også over at nå er vi endelig inne i trade-vinden. Har
seilt i hele dag! Nå må vi legge vekk dundynene, for nå er det så varmt at
vi sitter i shorts om nettene. Smøret får fortsatt ikke smelte når vi har
det på bordet, for kaptinnen er så rask med å få det i kjøleskapet.
En rettelse før det går i trykken: Etter våre klokker er det lyst fra
kl.8-20.
Denne natten er det også stor sannsynlighet for at vi ikke kommer til å høre
noen distress-meldinger på SSB-radioen, for nå har vi slått den av! VHF-en
får holde! ;-)
Det tror kaptinnen bestemt ikke! Vi vet at det går jevnt framover, og at vi
har tatt igjen noen det var viktig for oss å slå. Utover det kommer vi
antakelig sånn midt i gruppen.
I dag fikk vi med oss at en av våre medseilere har mistet masta. Vi kan ha
hørt dem på SSB-radioen i går kveld. Noen hadde trykket på distress-knappen,
men vi fikk ikke med oss hva de sa. Noen andre ba om vann fra båter i
nærheten, for water-makeren deres var i ustand. Vi var for langt borte til å
kunne bidra. Selv har vi fulle vanntanker, pluss 120 l i flasker, samt 50 l
brus og juice. Vi har ennå ikke innført rasjonering på vannet.
Må også få med at mens kapteinen sov i dag, fikk vi hektet på en fisk av
«månefisk»-familien. Kaptinnen måtte beklageligvis vekke ham, da hun helst
ikke vil hale inn fisk, og gleden ble stor da vi så at denne gangen var det
et helt annerledes eksemplar enn de vi tidligere har fått.
Ellers gleder vi oss også over at nå er vi endelig inne i trade-vinden. Har
seilt i hele dag! Nå må vi legge vekk dundynene, for nå er det så varmt at
vi sitter i shorts om nettene. Smøret får fortsatt ikke smelte når vi har
det på bordet, for kaptinnen er så rask med å få det i kjøleskapet.
En rettelse før det går i trykken: Etter våre klokker er det lyst fra
kl.8-20.
Denne natten er det også stor sannsynlighet for at vi ikke kommer til å høre
noen distress-meldinger på SSB-radioen, for nå har vi slått den av! VHF-en
får holde! ;-)
tirsdag 29. november 2016
10.. døgn 29 .november 2016 Atlanterhavskrysssing
Så til alle dere som leser og kommenterer i bloggen vår: fortsett med det!
Grunnen til at jeg/vi ikke kommenterer tilbake, er at jeg/vi aldri ser
bloggen. Jeg skriver i et dokument, og Terje legger det ut. Pål har prøvd å
formidle kommentarer til oss, men jeg har vært i seng/sovet når Terje har
hatt høytlesning. Det er ikke alt jeg får med meg, dessverre. Skal lese når
vi kommer i land i Karibien. Vi pleier å spøke med at vi har nok mat og vann
ennå, men får vi ikke vind snart, blir vi værende her ute. Det er rett og
slett så stille, at vi står i fare for å gå tom for drivstoff, og da blir
det manko på både det ene og det andre.
I dag forsov jeg meg til frokost – for andre gang! Jeg pleier å si at jeg er
helt i svime. Vi sover på skift, og så lenge det er dagslys synes jeg det er
umulig å sove. Det blir mørkt rundt kl.19.00 (skipstid), og så er det mørkt
til kl.08.00.
Etter å ha fått i meg havregrøten (vi har havregrøt til frokost annenhver
dag), stekte jeg brødene jeg hadde satt til heving kvelden før. De ble stekt
samtidig som Tone laget bananlapper til lunsj. Nå begynner nemlig de grønne
kanaribananene å modnes! De henger under lettbåten bakpå hekken.
Da det led utpå dagen, ble jeg lei av motorduren og ba tynt om at vi måtte
heise seilene. Vi hadde da hatt vind på 8-9 knop en hel stund. Terje gav
etter, og jeg og Tone ble med på montering av bommen. Vel ferdige med
seilheising var vinden tilbake på en 3-4 knop, og båtens hastighet på ca.
2,6 knop. Vi måtte bare slå motoren på igjen.
Nybakt brød ble neste måltid, for kyllinglårene vi skulle ha til middag var
ennå frosne. Begge deler smakte fantastisk. Vi blir så sultne i all denne
friske havlufta!
Etter middagen skulle kapteinen og kaptinnen lære å spille amerikaneren. Det
går forholdsvis lett for kapteinen, mens kaptinnen må ha det både en, to og
tre ganger, helst med t(r)eskje. Til slutt ga hun opp og begynte på bloggen!
Nå har vi seilet oppe igjen, og farten er oppe i 3-4 knop. Håper vi får litt
vind i natt! Nå skal Svein og Tone ha første nattevakt, mens vi sover til
kl.3 i natt. Natta….!
Grunnen til at jeg/vi ikke kommenterer tilbake, er at jeg/vi aldri ser
bloggen. Jeg skriver i et dokument, og Terje legger det ut. Pål har prøvd å
formidle kommentarer til oss, men jeg har vært i seng/sovet når Terje har
hatt høytlesning. Det er ikke alt jeg får med meg, dessverre. Skal lese når
vi kommer i land i Karibien. Vi pleier å spøke med at vi har nok mat og vann
ennå, men får vi ikke vind snart, blir vi værende her ute. Det er rett og
slett så stille, at vi står i fare for å gå tom for drivstoff, og da blir
det manko på både det ene og det andre.
I dag forsov jeg meg til frokost – for andre gang! Jeg pleier å si at jeg er
helt i svime. Vi sover på skift, og så lenge det er dagslys synes jeg det er
umulig å sove. Det blir mørkt rundt kl.19.00 (skipstid), og så er det mørkt
til kl.08.00.
Etter å ha fått i meg havregrøten (vi har havregrøt til frokost annenhver
dag), stekte jeg brødene jeg hadde satt til heving kvelden før. De ble stekt
samtidig som Tone laget bananlapper til lunsj. Nå begynner nemlig de grønne
kanaribananene å modnes! De henger under lettbåten bakpå hekken.
Da det led utpå dagen, ble jeg lei av motorduren og ba tynt om at vi måtte
heise seilene. Vi hadde da hatt vind på 8-9 knop en hel stund. Terje gav
etter, og jeg og Tone ble med på montering av bommen. Vel ferdige med
seilheising var vinden tilbake på en 3-4 knop, og båtens hastighet på ca.
2,6 knop. Vi måtte bare slå motoren på igjen.
Nybakt brød ble neste måltid, for kyllinglårene vi skulle ha til middag var
ennå frosne. Begge deler smakte fantastisk. Vi blir så sultne i all denne
friske havlufta!
Etter middagen skulle kapteinen og kaptinnen lære å spille amerikaneren. Det
går forholdsvis lett for kapteinen, mens kaptinnen må ha det både en, to og
tre ganger, helst med t(r)eskje. Til slutt ga hun opp og begynte på bloggen!
Nå har vi seilet oppe igjen, og farten er oppe i 3-4 knop. Håper vi får litt
vind i natt! Nå skal Svein og Tone ha første nattevakt, mens vi sover til
kl.3 i natt. Natta….!
9. døgn 28.november 2016 Atlanterhavskrysssing
Enda en begivenhetsrik dag på vei sørover! Etter en heller begredelig lunsj
(en fæl salat med kalkunkjøtt som lignet gummi, og overkokte grønnsaker og
pastaskruer, «Isabel», tror jeg navnet var) fikk vi stekte kanaribananer med
vaniljeis til dessert. Tone var kokken for desserten, og vi lovet oss selv
at heretter skulle vi styre unna kjøpte ferdigretter!
Dagen fortsatte uten vind, og vi går fortsatt med motorkraft. En medseiler
på vei inn til Kapp Verde-øyene uttrykte over vhf-en at han var temmelig lei
av å gå uten vind. Vi fortsatte videre, uten å vurdere bunkring engang. I
natt har vi hatt noe drahjelp av en god medvind og medstrøm, som tidvis har
gitt oss en SOG på 6,5 – 6,8 knop, faktisk opp i 7.
Fisk har vi også fått i dag. De stekte vi til middag, sammen med kålstuing
og tomater. Har også sett masser av flyvefisk. Hadde til og med en på
dekk! – Og så har kapteinen laget gresk yoghurt! Etter å ha silt den gjennom
et klede, spiste vi hjemmelaget yoghurt med müsli og honning til kvelds. Av
mysen satte kaptinnen en brøddeig, og de brødene skal stekes i morgen.
Vi lærer noe nytt hver eneste dag, og det er aldri kjedelig! Innimellom blir
det tid til å sløve litt på dekk, og noe av nattevakten blir brukt til
blogging. Nå har vi fått med oss at vi har nådd en 160.plass i regattaen,
men at vi visst også konkurrerer i en slags klasse hvor vi ligger på
20.plass. Vi forstår det ikke helt! Som tidligere nevnt, betyr det mer HVEM
vi vinner over, og at vi har det kjekt! :D :D
(en fæl salat med kalkunkjøtt som lignet gummi, og overkokte grønnsaker og
pastaskruer, «Isabel», tror jeg navnet var) fikk vi stekte kanaribananer med
vaniljeis til dessert. Tone var kokken for desserten, og vi lovet oss selv
at heretter skulle vi styre unna kjøpte ferdigretter!
Dagen fortsatte uten vind, og vi går fortsatt med motorkraft. En medseiler
på vei inn til Kapp Verde-øyene uttrykte over vhf-en at han var temmelig lei
av å gå uten vind. Vi fortsatte videre, uten å vurdere bunkring engang. I
natt har vi hatt noe drahjelp av en god medvind og medstrøm, som tidvis har
gitt oss en SOG på 6,5 – 6,8 knop, faktisk opp i 7.
Fisk har vi også fått i dag. De stekte vi til middag, sammen med kålstuing
og tomater. Har også sett masser av flyvefisk. Hadde til og med en på
dekk! – Og så har kapteinen laget gresk yoghurt! Etter å ha silt den gjennom
et klede, spiste vi hjemmelaget yoghurt med müsli og honning til kvelds. Av
mysen satte kaptinnen en brøddeig, og de brødene skal stekes i morgen.
Vi lærer noe nytt hver eneste dag, og det er aldri kjedelig! Innimellom blir
det tid til å sløve litt på dekk, og noe av nattevakten blir brukt til
blogging. Nå har vi fått med oss at vi har nådd en 160.plass i regattaen,
men at vi visst også konkurrerer i en slags klasse hvor vi ligger på
20.plass. Vi forstår det ikke helt! Som tidligere nevnt, betyr det mer HVEM
vi vinner over, og at vi har det kjekt! :D :D
søndag 27. november 2016
8. døgn 27.november 2016 Atlanterhavskrysssing
Våknet opp til en strålende dag! Akkurat passe vind til å holde 4-5 knops hastighet, i tillegg til at vi kan sole oss litt på dekk. Kapteinen har kanel-i-svingene til heving på et brett, og Tone lager salat til chili con carne'n hun laget før vi dro fra Las Palmas. Vi har noen retter ferdige til bruk enten i uvær, eller når vi ønsker en makeligere dag – slik som i dag. Tone er forresten sjef for frukt og grønnsaker. Hun passer på at alt blir tatt og brukt i tide. På den måten slipper vi å kaste mat! Vi synes det er hyggelig å lage måltidene sammen, og planlegge når vi skal spise hva.
Kanelsnurrene gikk ned på høykant, akkurat som den gode middagen. Så litt soling på dekk, og enda en fisk, lik den vi fikk i går! Nå er kapteinen i gang med å lage yoghurt, samtidig som han hjelper meg med å kopiere ei oppskrift til Tone.
Nå i ettermiddag, måtte vi sette i gang motoren igjen. Vindpila flakser rundt, og vi har ikke tid til å ligge i ro. Tone og Svein skal jo fram til jul. Vi får heller akseptere litt «penalty». Vi sjekket status i dag, og nå ligger vi på 166.plass. (189. i går!) Det får en si er et aldri så lite avansement!
1.søndag i advent feires med hjemmelaget pizza (a la kapteinen) og ett lys etter solnedgang.
Kanelsnurrene gikk ned på høykant, akkurat som den gode middagen. Så litt soling på dekk, og enda en fisk, lik den vi fikk i går! Nå er kapteinen i gang med å lage yoghurt, samtidig som han hjelper meg med å kopiere ei oppskrift til Tone.
Nå i ettermiddag, måtte vi sette i gang motoren igjen. Vindpila flakser rundt, og vi har ikke tid til å ligge i ro. Tone og Svein skal jo fram til jul. Vi får heller akseptere litt «penalty». Vi sjekket status i dag, og nå ligger vi på 166.plass. (189. i går!) Det får en si er et aldri så lite avansement!
1.søndag i advent feires med hjemmelaget pizza (a la kapteinen) og ett lys etter solnedgang.
7. døgn 26.november 2016 Atlanterhavskrysssing
Vi skulle gå så langt sør at smøret smeltet, og så skulle vi dreie vestover. Det var oppskrifta for å komme oss over Atlanteren til Saint Lucia. Og vi gikk og gikk, og enda er smøret temmelig hardt, og tekstilene varme og regnjakkene våte. I dag har vi ikke sett sola, og nå er vi inne i den siste lyse timen. Vi har gått gjennom noen såkalte squalls, og funnet ut hvordan de virker. De var ikke så fryktinngytende som vi tidligere er blitt advart mot. De var bare ganske alminnelige regnbyger, men er viktige erfaringer for det vi kan oppleve.
Vi har fått fisk, en slags makrellaktig sak, som straks ble stekt og fortært, med fruktsalat til dessert. Pizzaen vi hadde tenkt å lage til kvelds, ble byttet ut med noe MrLee-opplegg, siden oppmerksomheten nå er rettet mot skjermene og seilene.
Mannskapet har brukt dagen til å lade opp til nattseilasen. Den kan bli krevende dersom regnbygene vedvarer. Kapteinen har valgt ei rute utenom stille-beltet, i håp om at vi kan bli blåst vestover og innhente noen flere ARC-deltakere. Det er ikke fritt for at vi blir litt bitt av konkurransen, selv om vi har vært bakerst. Vi har noen vi ønsker å slå! Det er ikke om å gjøre å komme først bare vi kan bli bedre enn naboene våre på Gran Canaria. He, he, he
Vi har fått fisk, en slags makrellaktig sak, som straks ble stekt og fortært, med fruktsalat til dessert. Pizzaen vi hadde tenkt å lage til kvelds, ble byttet ut med noe MrLee-opplegg, siden oppmerksomheten nå er rettet mot skjermene og seilene.
Mannskapet har brukt dagen til å lade opp til nattseilasen. Den kan bli krevende dersom regnbygene vedvarer. Kapteinen har valgt ei rute utenom stille-beltet, i håp om at vi kan bli blåst vestover og innhente noen flere ARC-deltakere. Det er ikke fritt for at vi blir litt bitt av konkurransen, selv om vi har vært bakerst. Vi har noen vi ønsker å slå! Det er ikke om å gjøre å komme først bare vi kan bli bedre enn naboene våre på Gran Canaria. He, he, he
fredag 25. november 2016
6. døgn 25.november 2016 Atlanterhavskrysssing
Vi måtte ha en liten oppsummering over dagens opplevelser før kaptinnen gikk i gang med bloggingen. Dagen har gått med til de daglige gjøremål, og for første gang på denne turen, var det selveste kapteinen som var kokken! Han hadde et visst press på seg, siden han har noe å leve opp til – uten å utdype det noe nærmere. Lunsjen bestod av club sandwich. Det la på en måte lista for resten av dagen. Han hvilte på sine laurbær, helt til kaptinnen forkynte at nå var det på tide å gå i gang med middagen. Hun gikk straks i gang med innhenting av råvarer, og fikk dermed klar beskjed om å holde fingrene av fatet. Dermed måtte hun trekke seg tilbake med strikketøyet sitt.
Omsider hadde han tryllet fram en lekker middag, med ovnsbakt laks og en deilig saus til potetene og gulerøttene. Dermed har han nok engang bevist at restaurant Aurora Polaris ikke er til å kimse av.
Dagens naturopplevelser har bestått av en liten (st)akkar på dekk, og ikke uventet – delfiners lek rundt båten. Hele dagen har vi tålmodig duntet i vei etter vinden, men nå, kl 20.15 var vi overmodne for litt fart. Det har nok også sin årsak i at vi har lest på nett at ARC-flåten står i kø utenfor Kapp Verde for å fylle drivstoff, noe vi finner merksnodig tatt i betraktning at dette er en seilregatta. Så nå, for å slippe å komme til ST. Lucia i januar, startet vi også motoren. Den akter vi å ha i gang til vinden blir stabil, og over 12kn. En stor bonus er også at vi får ladet opp batteriene mye raskere enn ved bare å bruke generatoren. Det ser ut til at vi kanskje har forlatt Gran Canaria med litt dårlig lading, for vi har gått tom for strøm noen ganger på denne seilasen. Autopiloten har stanset opp et par ganger, og dermed måtte vi fyre opp aggregatet.
Vi har også fått med oss at vi foreløpig har avansert til 189. plass i regattaen. Det er før de har trukket fra motor-bruken. Vi kjenner litt på at vi ikke har så mye å tape!
Omsider hadde han tryllet fram en lekker middag, med ovnsbakt laks og en deilig saus til potetene og gulerøttene. Dermed har han nok engang bevist at restaurant Aurora Polaris ikke er til å kimse av.
Dagens naturopplevelser har bestått av en liten (st)akkar på dekk, og ikke uventet – delfiners lek rundt båten. Hele dagen har vi tålmodig duntet i vei etter vinden, men nå, kl 20.15 var vi overmodne for litt fart. Det har nok også sin årsak i at vi har lest på nett at ARC-flåten står i kø utenfor Kapp Verde for å fylle drivstoff, noe vi finner merksnodig tatt i betraktning at dette er en seilregatta. Så nå, for å slippe å komme til ST. Lucia i januar, startet vi også motoren. Den akter vi å ha i gang til vinden blir stabil, og over 12kn. En stor bonus er også at vi får ladet opp batteriene mye raskere enn ved bare å bruke generatoren. Det ser ut til at vi kanskje har forlatt Gran Canaria med litt dårlig lading, for vi har gått tom for strøm noen ganger på denne seilasen. Autopiloten har stanset opp et par ganger, og dermed måtte vi fyre opp aggregatet.
Vi har også fått med oss at vi foreløpig har avansert til 189. plass i regattaen. Det er før de har trukket fra motor-bruken. Vi kjenner litt på at vi ikke har så mye å tape!
torsdag 24. november 2016
5. døgn 24.november 2016 - Atlanterhavskrysssing
I dag, etter frokost, hadde vi en liten høytlesning over resultater i
racet. O fryd og glede; vi hadde rykket helt opp i 200-plassen. Det
kunne jo ha sin årsak i at to stk. måtte gi seg, som beskrevet 4.døgn.
Vi satt her og diskuterte om der ikke burde vært flere priser enn
absolutt det å komme først. Mange gode forslag ble lagt på bordet. Det
kunne jo for eksempel vært en pris for det å komme fram med mest vann
i tankene, eller mest diesel. Kanskje der burde være en
oppfinnsomhetspris? Jeg tror vi hadde toppet alle de listene! I
utgangspunktet var det en av oss som nevnte Jumboprisen. Den ble
straks lagt død i og med at vI nå lå så godt an at vi ikke ville blitt
tildelt den.
Vi rusler fortsatt sørvestover. Har vinden bakenfor tvers og motstrøm.
Delfiner avlegger besøk stadig vekk. Nå håper vi på en aldri så liten
hval for å muntre oss opp litt.
racet. O fryd og glede; vi hadde rykket helt opp i 200-plassen. Det
kunne jo ha sin årsak i at to stk. måtte gi seg, som beskrevet 4.døgn.
Vi satt her og diskuterte om der ikke burde vært flere priser enn
absolutt det å komme først. Mange gode forslag ble lagt på bordet. Det
kunne jo for eksempel vært en pris for det å komme fram med mest vann
i tankene, eller mest diesel. Kanskje der burde være en
oppfinnsomhetspris? Jeg tror vi hadde toppet alle de listene! I
utgangspunktet var det en av oss som nevnte Jumboprisen. Den ble
straks lagt død i og med at vI nå lå så godt an at vi ikke ville blitt
tildelt den.
Vi rusler fortsatt sørvestover. Har vinden bakenfor tvers og motstrøm.
Delfiner avlegger besøk stadig vekk. Nå håper vi på en aldri så liten
hval for å muntre oss opp litt.
onsdag 23. november 2016
4. døgn 23.november 2016 Atlanterhavskryssing
Et nokså normalt døgn, med noen få unntak. Første avvik, i
morgentimene, vi tror det var kl.6.00, kom en seilbåt i feil retning.
Kapteinen kalte dem opp for å høre hvorfor de gikk i den retningen. De
viste seg å være nordmenn, og de fortalte at de måtte snu pga en
alvorlig feil med riggen. En bolt hadde røket tvers av, og de måtte gå
på motor. De håpet at de hadde nok drivstoff, og at de kunne få hjelp
av kystvakten i Las Palmas.
Andre avvik skjedde rett før kl.22 om kvelden. Da fikk Tone og Svein
et opprop på vhf-en om et havari rett i nærheten. Vi måtte stå opp for
å gi litt moralsk støtte og være med å holde utkikk. Heldigvis var
menneskene om bord reddet fra redningsflåten sin. Det som var litt
skummelt, var at ingen visste om båten deres fløt, og kunne være en
potensiell fare for oss andre.
morgentimene, vi tror det var kl.6.00, kom en seilbåt i feil retning.
Kapteinen kalte dem opp for å høre hvorfor de gikk i den retningen. De
viste seg å være nordmenn, og de fortalte at de måtte snu pga en
alvorlig feil med riggen. En bolt hadde røket tvers av, og de måtte gå
på motor. De håpet at de hadde nok drivstoff, og at de kunne få hjelp
av kystvakten i Las Palmas.
Andre avvik skjedde rett før kl.22 om kvelden. Da fikk Tone og Svein
et opprop på vhf-en om et havari rett i nærheten. Vi måtte stå opp for
å gi litt moralsk støtte og være med å holde utkikk. Heldigvis var
menneskene om bord reddet fra redningsflåten sin. Det som var litt
skummelt, var at ingen visste om båten deres fløt, og kunne være en
potensiell fare for oss andre.
tirsdag 22. november 2016
3.døgn 22.november 2016 – Atlanterhavskryssing
Da vi overtok vakta kl 03.00, hadde vinden tatt seg opp igjen. SOG (speed over ground) var da 4,5 kn. Utover morgenkvisten økte vinden ytterligere, og vi fikk en SOG på mellom 8 og 9kn. Vi har valgt en nordligere rute av frykt for å komme inn i et stille område igjen. Håper på å komme inn i trade-vinden i løpet av natta. Bølgene begynner nå å bli høye. Vi har hatt vind opp i 29kn, og noen ganger ligger vi godt over på siden. Vi tror at de fleste båtene har tatt den anbefalte sørlige ruta. Det er bare en båt som har fulgt oss, og nå har også den tatt en annen vei.
En norsk fugl har kvitret til oss at vår plassering er nr 207 av 225 båter. Og så vi som trodde at vi var nesten i teten! Jaja! Vi har vel enda mye å lære, bl.a det å lytte til erfarne seilere. Men fortsatt er vi alle undervegs, så ingenting er avgjort.
Nå har vi i alle fall gjort oss nytte av at flere middager er ferdige. Det er ikke lett å lage mat i slike bølger vi nå opplever. Kapteinen måtte i dag kapitulere og be om en sjøsyketablett. Han mistet plasteret sitt i løpet av de første timene av seilasen. Resten av dagen har han ligget i cockpiten og ikke leet på seg uten at det var helt nødvendig.
En norsk fugl har kvitret til oss at vår plassering er nr 207 av 225 båter. Og så vi som trodde at vi var nesten i teten! Jaja! Vi har vel enda mye å lære, bl.a det å lytte til erfarne seilere. Men fortsatt er vi alle undervegs, så ingenting er avgjort.
Nå har vi i alle fall gjort oss nytte av at flere middager er ferdige. Det er ikke lett å lage mat i slike bølger vi nå opplever. Kapteinen måtte i dag kapitulere og be om en sjøsyketablett. Han mistet plasteret sitt i løpet av de første timene av seilasen. Resten av dagen har han ligget i cockpiten og ikke leet på seg uten at det var helt nødvendig.
søndag 20. november 2016
Vår første regatta
Vi hadde forberedt oss godt på mye turbulens sør for Kanariøyene. Damene hadde laget ferdig to middager hver, og plaster var behørig festet bak ørene på alle sammen. Ingen av oss forventet at det skulle bli vindstille. Vi hadde hørt om høye bølger og folk som ble sjøsyke. Ingen ting av det slo til for Aurora Polaris sitt crew.. I dag har vi holdt fra null til seks knops hastighet. Akkurat nå når jeg skriver, har vi 2,5 båtknop (sog). Vi har vært inne på tanken om å hente hjulvispen for å få litt fart på skuta. Jeg angret jo bittert på at jeg ikke hadde pakket peispusteren. Da kunne jeg jo ha pustet litt vind i seilene!
Kapteinen har justert seilføringen etter alle kunstens regler. Da vi fant ut at vi bare hadde seilt 1nm/t, startet kapteinen motoren. Vi gikk forbi en medseiler og slo så av igjen. Ikkeno vind der heller! Nå begynte vi for alvor å tro at vi gikk bakover i stedet for mot veipunktet vårt. Plutselig kom den båten vi hadde akterutseilt. Da skjønte vi at de også hadde motoren i gang. Vi kommer nok til å få noe fratrekk, men vi kan da ikke risikere at vi blir liggende sør av Kanariøyene heller.
Kapteinen la seg før kl 20 i kveld. Vi skal på vakt ved 3-tida i natt, så det er best vi får oss en hvil.
Kapteinen har justert seilføringen etter alle kunstens regler. Da vi fant ut at vi bare hadde seilt 1nm/t, startet kapteinen motoren. Vi gikk forbi en medseiler og slo så av igjen. Ikkeno vind der heller! Nå begynte vi for alvor å tro at vi gikk bakover i stedet for mot veipunktet vårt. Plutselig kom den båten vi hadde akterutseilt. Da skjønte vi at de også hadde motoren i gang. Vi kommer nok til å få noe fratrekk, men vi kan da ikke risikere at vi blir liggende sør av Kanariøyene heller.
Kapteinen la seg før kl 20 i kveld. Vi skal på vakt ved 3-tida i natt, så det er best vi får oss en hvil.
ARC - 16
19.november 2016
Dagen før dagen!
Det har vært en travel dag, og hele kroppen verker. Nå må alt være på plass!
Kl. 22 gav de oss et “heidundrandes” fyrverkeri.
Det var så langt jeg kom….. Var fullstendig gåen.
20.november 2016
Så var dagen her. Intens jobbing før avgang. Kapteinen var livredd han skulle få for lite brød, peanøtter og appelsiner, så han styrtet ut for å handle. Mot avgang kl.11, kom musikkorps og dansere for å underholde oss. Vi måtte være høflige og stoppe litt opp for å se på de som hadde øvd inn så flott repertoar.
Det ble spilt musikk, filmet og kommentert etter hvert som vi nærmet oss utseilingen av havna.
Ved nedtelling til start var vi nokså langt bak. Måtte lete etter merkene vi skulle være innenfor. Hadde vi gått utenfor, hadde vi fått straffetid på 3 timer. Etterhvert begynte vi å innhente endel andre båter. Nå ligger vi faktisk og “puster noen av de første i nakken”.
Det er umulig å si hvordan det går utfra de første timene, men vi godter oss litt når vi drar innpå de som i alle fall skulle følge med på hvor VI befinner oss. :)
Vi har det godt! Nå har vi fordelt nattevaktene. Terje og jeg tar første del, så overtar Tone og Svein. Været er fint og vi gjør god fart.
fredag 18. november 2016
Fra 15.november og deromkring....
November 2016 - sånn fra midten….
Det har vært travelt med forberedelser, antakelig helt siden kapteinen kom i slutten av oktober. Han har fått gjort mye, noe som tydelig viste da kaptinnen ankom og fant sengen sin opptatt av diverse duppedingser. Onsdag var det kursing hele dagen, og det hjalp ikke det grann at emnene var interessante, og foreleserne engasjerte. Kaptinnen vred seg på stolen og strevde tappert med å holde øynene åpne, mens det ble gitt undervisning i førstehjelp, vind og værforhold, alternativ navigasjon “når alt går galt” og man må ty til slepelogg, “stjernetyding”, ekko og radiosendinger med bruk av stekepanne, hvorpå kapteinen etterpå måtte skaffe en kortbølgeradio i tilfelle lynet skulle slå ned og steke alle instrumentene våre.
Onsdag ettermiddag kom Tone, og vi kunne feire at alle nå var tilstede. Svein hadde vært her siden 7.november.
Torsdag fikk vi demonstrert redningsaksjon med helikopter, og deretter flares og røykbokser. Nødraketter våget de ikke sende opp - av forskjellige årsaker. Midt på dagen fikk vi anledning til å prøve redningsflåter og redningsvester i basseng. Bare Tone tok den utfordringen. (Her er rundt tusen kvinner og menn som skal delta, så vi andre “pyset” oss under unnskyldningen at ikke alle kunne delta.)
Etterpå gikk damene med handlelista til frukt og grønnsaksbutikken for å legge inn bestilling til lørdag, dagen før avreise.
Det har vært travelt med forberedelser, antakelig helt siden kapteinen kom i slutten av oktober. Han har fått gjort mye, noe som tydelig viste da kaptinnen ankom og fant sengen sin opptatt av diverse duppedingser. Onsdag var det kursing hele dagen, og det hjalp ikke det grann at emnene var interessante, og foreleserne engasjerte. Kaptinnen vred seg på stolen og strevde tappert med å holde øynene åpne, mens det ble gitt undervisning i førstehjelp, vind og værforhold, alternativ navigasjon “når alt går galt” og man må ty til slepelogg, “stjernetyding”, ekko og radiosendinger med bruk av stekepanne, hvorpå kapteinen etterpå måtte skaffe en kortbølgeradio i tilfelle lynet skulle slå ned og steke alle instrumentene våre.
Onsdag ettermiddag kom Tone, og vi kunne feire at alle nå var tilstede. Svein hadde vært her siden 7.november.
Torsdag fikk vi demonstrert redningsaksjon med helikopter, og deretter flares og røykbokser. Nødraketter våget de ikke sende opp - av forskjellige årsaker. Midt på dagen fikk vi anledning til å prøve redningsflåter og redningsvester i basseng. Bare Tone tok den utfordringen. (Her er rundt tusen kvinner og menn som skal delta, så vi andre “pyset” oss under unnskyldningen at ikke alle kunne delta.)
Etterpå gikk damene med handlelista til frukt og grønnsaksbutikken for å legge inn bestilling til lørdag, dagen før avreise.
søndag 6. november 2016
ARC 2016 båtene
Nå ligger de fleste av båtene som skal seile ARC 2016 i marinaen her i Las Palmas, ca 225 båter. Det kan være noen få som ikke har ankommet enda. Siste frist for ankomst her i havna er i morgen, mandag 7. november, men det er vel her som så mange andre plasser alle klarer ikke alltid å være på plass innen tidsfristene. Avgang for ARC er søndag 20. november.
I uken som er gått har jeg endret litt på innredningen for å tilpasse våre ønsker, spesielt innenfor lagring. En bokhylle er blitt forkortet for å gjøre plass til skanner/skriver for å frigjøre plass i et skap hvor vi har hatt dette. I topp platen på hovedkartbordet har jeg laget en luke for å komme til et stuerom uten å måtte flytte bort bøker i to bokhyller. En av safene er blitt flyttet for bedre adkomst. Radio sambandet og satellitt systemene er inspisert og testet av leverandørene og nettverket i båten er monter på plass igjen etter at dette ble tatt hjem etter sommeren for oppgradering og testing hjemme. Raymarin sin representant har også vært ombord noen timer for sjekk av alle instrumentene hvor noen få ble oppgradert.
I mellom disse gjøremålene har jeg også gjennomført 4 dykk i forbindelse med et PADI dykkerkurs, dette skal jeg være ferdig med i begynnelsen av kommende uke.
Mye kjekt og spennende som skjer rundt forberedelsene til denne seilasen!
For de av dere som ikke har lagt merke til det så er hjemmesiden blitt oppdatert med en fane for satellitt posisjon hvor dere vil kunne følge båten også når AIS systemene mister sporet av oss.
mandag 5. september 2016
Delfiner rundt baugen
Om dere ønsker å se delfiner som svømmer rundt baugen vår når vi er under seil kan dere se filmen ved å trykke på følgende link: Dolphin around Aurora Polaris
Båten fortøyd ved en marina undervegs til Las Palmas
torsdag 25. august 2016
Onsdag 24.august
Kan jo bare ikke la være å blogge….
Kapteinen fortsetter å dusje….i sin egen svette. Nå har han vært innesperret i maskinrom, dusj og toalett i flere timer (frivillig) det er ikke kaptinnen som har gjort det - direkte, det er bare indirekte. Det er snakk om hårpropper i rør og slanger. Enda en grunn til å dusje på land! Kapteinen retter på meg med en gang. Det var en liten knapp/plugg som var den rette årsaken, og så hadde det festet seg hår på den, og dermed gikk det tett! Javel! Man føler seg jo bare som DEN årsaken til pluggen, jeg mener hårproppen!
Han fikk i alle fall strøket det meste på “to do” lista. Vi gikk ut i kveld og hadde en god treretters! I morgen blir det å ete opp alt vi måtte ha i kjøleskapet, for fredag kl.10 letter flyet. Vi kommer nok ikke helt hjem med det første, for turen går via Sørlandet. Alt vi vet, er at vi må/bør være hjemme søndag sånn rundt middagstider. For et slendrianliv…..
Kan jo bare ikke la være å blogge….
Kapteinen fortsetter å dusje….i sin egen svette. Nå har han vært innesperret i maskinrom, dusj og toalett i flere timer (frivillig) det er ikke kaptinnen som har gjort det - direkte, det er bare indirekte. Det er snakk om hårpropper i rør og slanger. Enda en grunn til å dusje på land! Kapteinen retter på meg med en gang. Det var en liten knapp/plugg som var den rette årsaken, og så hadde det festet seg hår på den, og dermed gikk det tett! Javel! Man føler seg jo bare som DEN årsaken til pluggen, jeg mener hårproppen!
Han fikk i alle fall strøket det meste på “to do” lista. Vi gikk ut i kveld og hadde en god treretters! I morgen blir det å ete opp alt vi måtte ha i kjøleskapet, for fredag kl.10 letter flyet. Vi kommer nok ikke helt hjem med det første, for turen går via Sørlandet. Alt vi vet, er at vi må/bør være hjemme søndag sånn rundt middagstider. For et slendrianliv…..
onsdag 24. august 2016
Lørdag, søndag, mandag og tirsdag, 20.-23. august.
Vi kom oss i vannet igjen morgenen 20.august. En aussie fulgte med oss i båten, for han ville hjelpe Pia med tauene, sa han. Etterpå skulle Terje gi ham ei hånd med tauene da han ble sjøsatt. Vi ble plassert på samme sted som sist, og Lorraine, ei amerikansk dame som er vår nabo her, ble henrykt. Hun har holdt kontakten hele tiden mens vi lå på slippen. Terje har prøvd å få oss omplassert, men de har ikke vært villige til det så langt. Vi ligger dårlig fortøyd, med bare en mooring, og den går rett ned. Tidevannsforskjellen er på 2-3m, og ved høyvann er tauene så stramme at vi nesten løfter brygga. Jeg forsøkte meg på en tøyvask, men da jeg skulle henge tøyet til tørk, ble det så skittent at jeg måtte vaske det en gang til. Dermed ble det båtvask i stedet. Til og med klessnora måtte vaskes. Det ble ei vasking og skuring uten like.
Søndagen kom med deilig, overskyet vær. Da var det en som hadde så vondt i hofte/rygg at arbeidet ble bestående av sying. Det ble sydd både det ene og det andre, og til kvelden gikk vi ut med naboene for å spise middag.
Mandag var det strålende sol. Da kom de fra slippen for å bone/pusse bort stygge merker skroget hadde fått fra sand i løfteselene i det båten ble fraktet på sjøen igjen. Da det var gjort, gjorde Terje det om igjen. De hadde gjort for dårlig arbeid, brukt for grovt sandpapir, slik at stripene fortsatt var synlige. Senere på dagen, vasket vi videre, og til kvelden fant han på at han skulle montere vannfiltre under kjøkkenbenken. Innvendig så det kaotisk ut før han begynte, og nå var det ubeskrivelig! Jeg kunne ingenting gjøre, for vannet var avstengt, og kjøkkenet okkupert. Det ble lite mat den kvelden, som sluttet sånn ca. 23.30.
Tirsdag morgen kom han som skulle rigge til jibpreventerbrems kl.08.00 -presis! Jeg lå i senga og kjente at dette ikke var noen god morgen. Da jeg stod opp, var jeg kvalm, verket i magen og hodet og var svimmel. Klarte likevel å koke havregrøt og til og med spise den opp. Etterpå måtte jeg ligge litt nedpå igjen. Etpar timer senere ville Terje gå for å levere puteinnmaten til de som skulle lage nye trekk til dem, i tillegg til endel andre ærender. Da ble jeg med på den betingelsen at vi skulle gå på kafé og drikke kaffe etterpå. Etter kaffen var jeg helt OK igjen. Vi jobbet videre med diverse forberedelser til ARC, og Terje installerte en mekanisk bryter til avløpspumpa på badet vårt istedenfor den elektroniske bryteren som stadig lager trøbbel. Nå virker det helt knirkefritt.
Jeg har pakket ned diverse ting vi ikke trenger til seilasen, slik at vi får frigjort plass til først og fremst mat for tre uker. I ettermiddag flyttet vi båten til et sted som har bedre mooringer. Nå ligger den stødig og godt uten å slingre slik den gjorde da vi lå ved siden av Lorraine og Phil.
Ennå har vi gjort masse arbeid som ikke er nevnt på bloggen. Det føles ikke helt som ferie lenger, men vi har det for all del godt. Det beste er at det ikke er så kvelende varmt. Vi bruker ikke aircondition lenger.
Vi kom oss i vannet igjen morgenen 20.august. En aussie fulgte med oss i båten, for han ville hjelpe Pia med tauene, sa han. Etterpå skulle Terje gi ham ei hånd med tauene da han ble sjøsatt. Vi ble plassert på samme sted som sist, og Lorraine, ei amerikansk dame som er vår nabo her, ble henrykt. Hun har holdt kontakten hele tiden mens vi lå på slippen. Terje har prøvd å få oss omplassert, men de har ikke vært villige til det så langt. Vi ligger dårlig fortøyd, med bare en mooring, og den går rett ned. Tidevannsforskjellen er på 2-3m, og ved høyvann er tauene så stramme at vi nesten løfter brygga. Jeg forsøkte meg på en tøyvask, men da jeg skulle henge tøyet til tørk, ble det så skittent at jeg måtte vaske det en gang til. Dermed ble det båtvask i stedet. Til og med klessnora måtte vaskes. Det ble ei vasking og skuring uten like.
Søndagen kom med deilig, overskyet vær. Da var det en som hadde så vondt i hofte/rygg at arbeidet ble bestående av sying. Det ble sydd både det ene og det andre, og til kvelden gikk vi ut med naboene for å spise middag.
Mandag var det strålende sol. Da kom de fra slippen for å bone/pusse bort stygge merker skroget hadde fått fra sand i løfteselene i det båten ble fraktet på sjøen igjen. Da det var gjort, gjorde Terje det om igjen. De hadde gjort for dårlig arbeid, brukt for grovt sandpapir, slik at stripene fortsatt var synlige. Senere på dagen, vasket vi videre, og til kvelden fant han på at han skulle montere vannfiltre under kjøkkenbenken. Innvendig så det kaotisk ut før han begynte, og nå var det ubeskrivelig! Jeg kunne ingenting gjøre, for vannet var avstengt, og kjøkkenet okkupert. Det ble lite mat den kvelden, som sluttet sånn ca. 23.30.
Tirsdag morgen kom han som skulle rigge til jibpreventerbrems kl.08.00 -presis! Jeg lå i senga og kjente at dette ikke var noen god morgen. Da jeg stod opp, var jeg kvalm, verket i magen og hodet og var svimmel. Klarte likevel å koke havregrøt og til og med spise den opp. Etterpå måtte jeg ligge litt nedpå igjen. Etpar timer senere ville Terje gå for å levere puteinnmaten til de som skulle lage nye trekk til dem, i tillegg til endel andre ærender. Da ble jeg med på den betingelsen at vi skulle gå på kafé og drikke kaffe etterpå. Etter kaffen var jeg helt OK igjen. Vi jobbet videre med diverse forberedelser til ARC, og Terje installerte en mekanisk bryter til avløpspumpa på badet vårt istedenfor den elektroniske bryteren som stadig lager trøbbel. Nå virker det helt knirkefritt.
Jeg har pakket ned diverse ting vi ikke trenger til seilasen, slik at vi får frigjort plass til først og fremst mat for tre uker. I ettermiddag flyttet vi båten til et sted som har bedre mooringer. Nå ligger den stødig og godt uten å slingre slik den gjorde da vi lå ved siden av Lorraine og Phil.
Ennå har vi gjort masse arbeid som ikke er nevnt på bloggen. Det føles ikke helt som ferie lenger, men vi har det for all del godt. Det beste er at det ikke er så kvelende varmt. Vi bruker ikke aircondition lenger.
lørdag 20. august 2016
Torsdag og fredag 18-19.august
Torsdag var "innedagen" for arbeidsfolkene. Har sjelden følt meg så fremmed på egen grunn. Hadde en dansk canvas-syerske ombord for å se om hun kunne gjøre noe med de skitne og fæle uteputene i båten. Vi ble enige om at hun ikke var den rette foe oppdraget. Gikk så til optiker for å skaffe meg briller, men kom derfra uten å kjøpe. Det var like dyrt som i Norge, så da kunne jeg gjøre det hjemme.
Resten av ettermiddagen tilbrakte jeg i yachtklubben. Der kunne jeg bruke wifien til å oppdatere enhetene mine. Kunne også benytte meg av bar, restaurant, trimrom, dusjer, badstu, basseng og solstoler, men jeg satt bare for meg selv. Stranden hadde jeg på andre siden, og jeg kunne shoppet hvis jeg ville, men jeg ville bare nyte mitt eget selskap.
Fredag skulle vi få båten på vannet igjen. Jeg gledet meg uhemmet. Endelig skulle vi kunne bruke do og dusj, og alt skulle være normalt. Det var hektisk aktivitet for å bli ferdige. Det skulle komme en ny kniv til propellen, og pakningen skulle være av metall, slik at det ikke skulle bli hørt dunkelyder mens propellen gikk. Kniven kom, og ble montert. Ble ferdig rett før kl.18, men da var det for sent. De ville ikke ta oss utpå før om morgenen. Jeg ble veldig skuffet, men det var ikke noe vi kunne gjøre.
Før lunsj hadde jeg vært på apoteket med handleliste over medisiner vi måtte ha med oss på ARC. Apotekteknikeren var svært hjelpsom, og jeg fikk med meg alt, eller tilsvarende de medisinene som stod oppført.
Litt tidligere på dagen, hadde Terje funnet en seilmaker som kunne lage de putene vi ønsket oss. Vi ble enige om at jeg skulle sprette av baksidene på alle putene, slik at de kunne gjenbrukes. Da jeg kom med putetrekkene, var dama i butikken så imponert over farten min, at jeg ble tilbudt jobb på stedet. Nå kommer vi til å få oss skaiputer, og da blir det lettere å tørke av skitten.
Torsdag var "innedagen" for arbeidsfolkene. Har sjelden følt meg så fremmed på egen grunn. Hadde en dansk canvas-syerske ombord for å se om hun kunne gjøre noe med de skitne og fæle uteputene i båten. Vi ble enige om at hun ikke var den rette foe oppdraget. Gikk så til optiker for å skaffe meg briller, men kom derfra uten å kjøpe. Det var like dyrt som i Norge, så da kunne jeg gjøre det hjemme.
Resten av ettermiddagen tilbrakte jeg i yachtklubben. Der kunne jeg bruke wifien til å oppdatere enhetene mine. Kunne også benytte meg av bar, restaurant, trimrom, dusjer, badstu, basseng og solstoler, men jeg satt bare for meg selv. Stranden hadde jeg på andre siden, og jeg kunne shoppet hvis jeg ville, men jeg ville bare nyte mitt eget selskap.
Fredag skulle vi få båten på vannet igjen. Jeg gledet meg uhemmet. Endelig skulle vi kunne bruke do og dusj, og alt skulle være normalt. Det var hektisk aktivitet for å bli ferdige. Det skulle komme en ny kniv til propellen, og pakningen skulle være av metall, slik at det ikke skulle bli hørt dunkelyder mens propellen gikk. Kniven kom, og ble montert. Ble ferdig rett før kl.18, men da var det for sent. De ville ikke ta oss utpå før om morgenen. Jeg ble veldig skuffet, men det var ikke noe vi kunne gjøre.
Før lunsj hadde jeg vært på apoteket med handleliste over medisiner vi måtte ha med oss på ARC. Apotekteknikeren var svært hjelpsom, og jeg fikk med meg alt, eller tilsvarende de medisinene som stod oppført.
Litt tidligere på dagen, hadde Terje funnet en seilmaker som kunne lage de putene vi ønsket oss. Vi ble enige om at jeg skulle sprette av baksidene på alle putene, slik at de kunne gjenbrukes. Da jeg kom med putetrekkene, var dama i butikken så imponert over farten min, at jeg ble tilbudt jobb på stedet. Nå kommer vi til å få oss skaiputer, og da blir det lettere å tørke av skitten.
torsdag 18. august 2016
Mandag, tirsdag, onsdag, hhv 15.-17.august
Kapteinen er nok den som koser seg mest! Han snakker med alle som nærmer seg, samtidig som han har overtatt alt arbeid under vannlinja. Han har mye kontakt med en engelskmann på 75 år som har ligget her på slippen i 12uker. Seilbåten hans er grønn over og rød under, og han har en liten hund som han bærer opp og ned stigen i ei lita veske. Denne dagen, onsdag 17. august, skal båten hans på sjøen igjen. Han er litt urolig for været, for det kom visst storm fra Kapp Verde-øyene, og den var på vei hitover.
Kaptinnen gjør de dagligdagse tingene, bortsett fra at hun må bruke minimalt med vann. Utenom det, går hun ærender, tar seg litt pedikyr, bestiller nye briller og går på vindusshopping. Det er hun veldig flink til. Det blir lite kjøpt! I dag gikk hun frivillig på stranden og var der i en time. Hun svettet seg gjennom timen, og spratt opp nøyaktig kl 17, lykkelig for å kunne gå derfra. Etterpå fikk hun gjort avtale med ei dansk dame om å skifte stoff på noen puter i cockpiten.
Til informasjon, og for dere som ikke har fått det med, står nå båten på land, og kaptinnen har bestemt at vi skal bo i båten. All dusjing og dogåing foregår på land, og vi må ha to nøkkelkort for å gjøre våre ærender. Det sier seg selv at der må planlegging til! Først må man ha på sko, gå ned en stige på akterenden av båten, så åpne døra til gata med nøkkelkort, så krysse gata og bruke et annet nøkkelkort for å komme inn til dusj og toalett. Vi må passe på å ikke drikke store mengder væske før vi legger oss hvis vi ikke vil gå på do om natta.
I skrivende stund har kapteinen pågående arbeid inni motorrom, dusj, toalett og bakom navigasjonsstolen. Båten ser ut som et mekanisk verksted, noe kaptinnen er sånn passe fornøyd med. Hun er likevel ganske fornøyd når ting virker, så hun må nok finne seg i alt rotet. Nå har hun nettopp overtalt ham til å ta kvelden. Klokka er 23.50.
Kapteinen er nok den som koser seg mest! Han snakker med alle som nærmer seg, samtidig som han har overtatt alt arbeid under vannlinja. Han har mye kontakt med en engelskmann på 75 år som har ligget her på slippen i 12uker. Seilbåten hans er grønn over og rød under, og han har en liten hund som han bærer opp og ned stigen i ei lita veske. Denne dagen, onsdag 17. august, skal båten hans på sjøen igjen. Han er litt urolig for været, for det kom visst storm fra Kapp Verde-øyene, og den var på vei hitover.
Kaptinnen gjør de dagligdagse tingene, bortsett fra at hun må bruke minimalt med vann. Utenom det, går hun ærender, tar seg litt pedikyr, bestiller nye briller og går på vindusshopping. Det er hun veldig flink til. Det blir lite kjøpt! I dag gikk hun frivillig på stranden og var der i en time. Hun svettet seg gjennom timen, og spratt opp nøyaktig kl 17, lykkelig for å kunne gå derfra. Etterpå fikk hun gjort avtale med ei dansk dame om å skifte stoff på noen puter i cockpiten.
Til informasjon, og for dere som ikke har fått det med, står nå båten på land, og kaptinnen har bestemt at vi skal bo i båten. All dusjing og dogåing foregår på land, og vi må ha to nøkkelkort for å gjøre våre ærender. Det sier seg selv at der må planlegging til! Først må man ha på sko, gå ned en stige på akterenden av båten, så åpne døra til gata med nøkkelkort, så krysse gata og bruke et annet nøkkelkort for å komme inn til dusj og toalett. Vi må passe på å ikke drikke store mengder væske før vi legger oss hvis vi ikke vil gå på do om natta.
I skrivende stund har kapteinen pågående arbeid inni motorrom, dusj, toalett og bakom navigasjonsstolen. Båten ser ut som et mekanisk verksted, noe kaptinnen er sånn passe fornøyd med. Hun er likevel ganske fornøyd når ting virker, så hun må nok finne seg i alt rotet. Nå har hun nettopp overtalt ham til å ta kvelden. Klokka er 23.50.
mandag 15. august 2016
Søndag 14.august
I dag måtte hun virkelig jobbe med motivasjonen! Kapteinen gjorde ferdig propellen, pusset med pussemaskin og snakket med forbipasserende. Kaptinnen laget seg arbeid innendørs for å slippe foldekniven og eventuelt sandpapir, og lurte på hvor alle de frivillige hjelperne nå befant seg. Heldigvis var det forholdsvis lav temperatur og overskyet vær med vind. Stranden rett ved siden av var overbefolket, til tross for, eller kanskje på grunn av(?)været. Det ble pannekaker til lunsj, og så litt pirking med foldekniv etterpå. Da det var gjort, laget kaptinnen kjørerute for ettermiddagen.
Nordre del av øya har mange bananplantasjer. Der er vakkert terreng, og kjøligere temperatur, faktisk ganske behagelig. Nordvestkysten ligner vill, vakker norsk natur, med hårnålssvinger men annerledes vegetasjon. Det var bare få timer igjen med dagslys, så turen måtte kortes noe ned. Klarte å nå motorveien før det ble helt mørkt, så noen fine bilder fikk vi.
I dag måtte hun virkelig jobbe med motivasjonen! Kapteinen gjorde ferdig propellen, pusset med pussemaskin og snakket med forbipasserende. Kaptinnen laget seg arbeid innendørs for å slippe foldekniven og eventuelt sandpapir, og lurte på hvor alle de frivillige hjelperne nå befant seg. Heldigvis var det forholdsvis lav temperatur og overskyet vær med vind. Stranden rett ved siden av var overbefolket, til tross for, eller kanskje på grunn av(?)været. Det ble pannekaker til lunsj, og så litt pirking med foldekniv etterpå. Da det var gjort, laget kaptinnen kjørerute for ettermiddagen.
Nordre del av øya har mange bananplantasjer. Der er vakkert terreng, og kjøligere temperatur, faktisk ganske behagelig. Nordvestkysten ligner vill, vakker norsk natur, med hårnålssvinger men annerledes vegetasjon. Det var bare få timer igjen med dagslys, så turen måtte kortes noe ned. Klarte å nå motorveien før det ble helt mørkt, så noen fine bilder fikk vi.
Lørdag 13.august
Enda en morgen med vekkerklokka på! Det var dagen for slipping av båten. Det skulle skje 08.30, og før den tid måtte vi ha spist frokost og være klar for å forlate båten. Vi fikk tilbud om hjelp fra vår engelske nabo, men kapteinen takket nei. Han hadde mer enn nok hjelp i kaptinnen. Hun er jo så dyktig at det holder!
Vi klarte oss greit. Båten ble løftet opp og spylt, og etterpå satt på plass nær inngangsdøra til slippområdet. Vi tok oss en runde på byen mens det stod på. Etter lunsj returnerte vi, og begynte så smått på rengjøringen. Kapteinen kastet seg over propellen, med det resultatet at den nå skinner slik at vi nesten ikke tør å forlate den. Noen kunne jo tro den var av ekte gull og få lyst på den.
Kaptinnen hadde en mer traurig jobb. Hun skulle pusse inni hullene på det ujevne laget av kobber som ble smurt på i fjor sommer. Kobberen skulle nemlig fram, for da blir det ikke så mye groe under båten. Startet med en dekk-skrubb, men gikk snart over til sandpapir, grovt sandpapir. Det var bare det, at det ikke ble pusset nedi søkkene., men oppå toppene. Da måtte det hardere lut til! Til slutt ble hun sittende med en victorinox foldekniv og skrape nedi. Tenk dere å sitte og skrape et båtskrog med en liten foldekniv!
Enda en morgen med vekkerklokka på! Det var dagen for slipping av båten. Det skulle skje 08.30, og før den tid måtte vi ha spist frokost og være klar for å forlate båten. Vi fikk tilbud om hjelp fra vår engelske nabo, men kapteinen takket nei. Han hadde mer enn nok hjelp i kaptinnen. Hun er jo så dyktig at det holder!
Vi klarte oss greit. Båten ble løftet opp og spylt, og etterpå satt på plass nær inngangsdøra til slippområdet. Vi tok oss en runde på byen mens det stod på. Etter lunsj returnerte vi, og begynte så smått på rengjøringen. Kapteinen kastet seg over propellen, med det resultatet at den nå skinner slik at vi nesten ikke tør å forlate den. Noen kunne jo tro den var av ekte gull og få lyst på den.
Kaptinnen hadde en mer traurig jobb. Hun skulle pusse inni hullene på det ujevne laget av kobber som ble smurt på i fjor sommer. Kobberen skulle nemlig fram, for da blir det ikke så mye groe under båten. Startet med en dekk-skrubb, men gikk snart over til sandpapir, grovt sandpapir. Det var bare det, at det ikke ble pusset nedi søkkene., men oppå toppene. Da måtte det hardere lut til! Til slutt ble hun sittende med en victorinox foldekniv og skrape nedi. Tenk dere å sitte og skrape et båtskrog med en liten foldekniv!
lørdag 13. august 2016
Fredag 12.august
I dag dro Tone og Svein hjem igjen. Vi fulgte dem på flyplassen og så dem gå gjennom sikkerhetskontrollen. På tilbaketuren dro vi innom noen “Malder” innen elektronikk (for dere som forstår). Deretter ordnet vi med skipsverftet at vi skulle få båten løftet opp av vannet i morgen tidlig. Det betyr at det blir endel jobbing på land for kaptein og kaptinne.
Fikk vasket noe tøy i dag, men ble ikke ferdig. Resten må tas når vi er ferdig med undersiden av båten. Nå har kapteinen fikset døra i båten, og han har styrt med red-boxen/internettet ombord. Usikker på hvor vellykket det siste var. Ennå gjenstår mye arbeid, men vi håper og tror at vi skal bli ferdige innen 14 dager.
Det kan hende jeg tar noen feriedager fra bloggen. Glad for dere som følger oss. Regner med det er noen ganske få nå på slutten. Det som driver meg mest, er de som sitter og venter på at vi skal komme hjem snart, de som virkelig bryr seg. Varm takk til dere for tanker (og til dere som ber for oss). Det betyr veldig mye!
I dag dro Tone og Svein hjem igjen. Vi fulgte dem på flyplassen og så dem gå gjennom sikkerhetskontrollen. På tilbaketuren dro vi innom noen “Malder” innen elektronikk (for dere som forstår). Deretter ordnet vi med skipsverftet at vi skulle få båten løftet opp av vannet i morgen tidlig. Det betyr at det blir endel jobbing på land for kaptein og kaptinne.
Fikk vasket noe tøy i dag, men ble ikke ferdig. Resten må tas når vi er ferdig med undersiden av båten. Nå har kapteinen fikset døra i båten, og han har styrt med red-boxen/internettet ombord. Usikker på hvor vellykket det siste var. Ennå gjenstår mye arbeid, men vi håper og tror at vi skal bli ferdige innen 14 dager.
Det kan hende jeg tar noen feriedager fra bloggen. Glad for dere som følger oss. Regner med det er noen ganske få nå på slutten. Det som driver meg mest, er de som sitter og venter på at vi skal komme hjem snart, de som virkelig bryr seg. Varm takk til dere for tanker (og til dere som ber for oss). Det betyr veldig mye!
fredag 12. august 2016
Torsdag 11.august
...og siste hele dagen vi hadde med Tone og Svein, for denne gang. Hadde igjen leid bil, og Tone og jeg hadde lagt planen for dagen. Første stopp var en kjempefin botanisk hage, grunnlagt av en svenske. Fredelig og godt å rusle rundt der i skyggen av flotte trær og busker. Kapteinen hadde glemt å lade kameraet sitt, så det ble en haug med Samsung-bilder, bare for å bevise hvor mye bedre de ble enn bildene fra iPhone. Det var vanskelig å løsrive gutta fra parken, men til slutt klarte vi å overbevise dem om at der var mange flere store opplevelser langs ruta.
Neste stopp var et kjempestort krater, med en topp ved siden av. Siste utbrudd vulkanen hadde, var for ca 2000 år siden. Det rare var, at jo høyere opp vi kom, jo varmere ble det. Det var heldigvis ganske tørt i lufta, så svetten dunstet bort. Vi måtte passe på å drikke vann hele tiden. Høyeste temperatur vi hadde på toppene, var 40 grader (det var ikke ved krateret). Etter denne toppturen spiste vi lunsj.
Så bar det videre oppover i fjellene. Den ene spektakulære utsikten avløste den andre. Det var så mye vakkert å se, at det vanskelig lar seg beskrive. Håper solturistene gjør mer enn bare å slite ut strendene! Gran Canaria har mye mer å by på enn sol og strender. Vi begynte på en fottur i fjellene, men gav ganske raskt opp. Det var skrekkelig varmt, og å gå 3,2 km på en støvete sti for å se en fjellandsby, var rett og slett litt mer enn vi orket. Vel vitende om at vi hadde mer på programmet før dagen var omme, satte vi oss i bilen og kjørte mot enda en topp for å få fine nærbilder av det storslåtte landskapet. Der oppe ble det handlet litt lokale mandelprodukter, juice og frukt, før vi endelig innså at nå måtte vi skynde oss til playa Ingles før det ble mørkt. Denne stranda var ei flott, naturlig strand i sør. Her var planen å ta en dukkert, noe vi også gjorde.
Avslutningsmiddagen ble på strandpromenaden. I morgen tidlig reiser ARC-mannskapet tilbake til Norge. Kaptein og kaptinne blir her en tid framover. Har ikke bestilt hjemtur enda.
...og siste hele dagen vi hadde med Tone og Svein, for denne gang. Hadde igjen leid bil, og Tone og jeg hadde lagt planen for dagen. Første stopp var en kjempefin botanisk hage, grunnlagt av en svenske. Fredelig og godt å rusle rundt der i skyggen av flotte trær og busker. Kapteinen hadde glemt å lade kameraet sitt, så det ble en haug med Samsung-bilder, bare for å bevise hvor mye bedre de ble enn bildene fra iPhone. Det var vanskelig å løsrive gutta fra parken, men til slutt klarte vi å overbevise dem om at der var mange flere store opplevelser langs ruta.
Neste stopp var et kjempestort krater, med en topp ved siden av. Siste utbrudd vulkanen hadde, var for ca 2000 år siden. Det rare var, at jo høyere opp vi kom, jo varmere ble det. Det var heldigvis ganske tørt i lufta, så svetten dunstet bort. Vi måtte passe på å drikke vann hele tiden. Høyeste temperatur vi hadde på toppene, var 40 grader (det var ikke ved krateret). Etter denne toppturen spiste vi lunsj.
Så bar det videre oppover i fjellene. Den ene spektakulære utsikten avløste den andre. Det var så mye vakkert å se, at det vanskelig lar seg beskrive. Håper solturistene gjør mer enn bare å slite ut strendene! Gran Canaria har mye mer å by på enn sol og strender. Vi begynte på en fottur i fjellene, men gav ganske raskt opp. Det var skrekkelig varmt, og å gå 3,2 km på en støvete sti for å se en fjellandsby, var rett og slett litt mer enn vi orket. Vel vitende om at vi hadde mer på programmet før dagen var omme, satte vi oss i bilen og kjørte mot enda en topp for å få fine nærbilder av det storslåtte landskapet. Der oppe ble det handlet litt lokale mandelprodukter, juice og frukt, før vi endelig innså at nå måtte vi skynde oss til playa Ingles før det ble mørkt. Denne stranda var ei flott, naturlig strand i sør. Her var planen å ta en dukkert, noe vi også gjorde.
Avslutningsmiddagen ble på strandpromenaden. I morgen tidlig reiser ARC-mannskapet tilbake til Norge. Kaptein og kaptinne blir her en tid framover. Har ikke bestilt hjemtur enda.
torsdag 11. august 2016
Onsdag 10.august
Det var godt å hvile lenge, etter mange døgn i sjøen. En liten forsmak på hva vi skal til med i november/desember. Etter frokost skiltes våre veier. Mennene gjorde innkjøp for saker som skulle fikses i båten. Etter lunsj var det bare kapteinen som fortsatte det arbeidet. Den andre gikk på fotojakt.
Damene vasket og tørket klær, spiste lunsj i båten, og senere gikk de på stranda for å bade (og sole seg). Tone syntes ikke vi var så brune, så vi måtte forsøke å gjøre en innsats der. Kaptinnen har et tilbakelent forhold til bruning. Hun er visst litt for gammel til at det betyr så mye. Det var deilig og friskt å bade, og begge hadde vi glede av det.
Ved 16-tiden gikk vi for å spise. Tok samme restaurant som dagen før, med hver sin treretters liten middag. Det var nydelig, men vi ble fryktelig mette, og kunne ikke tenke oss flere måltider denne dagen. Gikk så på byen for diverse ærender. Las Palmas er en stor by, og vi gikk langt.
Avsluttet dagen sammen på pizzarestaurant. Nå sover kapteinen av utmattelse. Han har vært en time inne i motorrommet for å skifte ei defekt vannpumpe, bare for å finne ut at motoren også er “gåen”.
Det var godt å hvile lenge, etter mange døgn i sjøen. En liten forsmak på hva vi skal til med i november/desember. Etter frokost skiltes våre veier. Mennene gjorde innkjøp for saker som skulle fikses i båten. Etter lunsj var det bare kapteinen som fortsatte det arbeidet. Den andre gikk på fotojakt.
Damene vasket og tørket klær, spiste lunsj i båten, og senere gikk de på stranda for å bade (og sole seg). Tone syntes ikke vi var så brune, så vi måtte forsøke å gjøre en innsats der. Kaptinnen har et tilbakelent forhold til bruning. Hun er visst litt for gammel til at det betyr så mye. Det var deilig og friskt å bade, og begge hadde vi glede av det.
Ved 16-tiden gikk vi for å spise. Tok samme restaurant som dagen før, med hver sin treretters liten middag. Det var nydelig, men vi ble fryktelig mette, og kunne ikke tenke oss flere måltider denne dagen. Gikk så på byen for diverse ærender. Las Palmas er en stor by, og vi gikk langt.
Avsluttet dagen sammen på pizzarestaurant. Nå sover kapteinen av utmattelse. Han har vært en time inne i motorrommet for å skifte ei defekt vannpumpe, bare for å finne ut at motoren også er “gåen”.
onsdag 10. august 2016
Tirsdag 9.august
Gikk på motor i natt. Vinden økte utover natta, så vi satte opp spriseil for medvind. Vi klarte da å holde 7-8 knop SOG(speed over ground, for de uinnvidde) Da Tone og Svein overtok vakta, gikk vindstyrken betydelig ned, så de tok ned seilene. Vi overtok på morgenkvisten igjen, og da varte det ikke lenge før seilene var oppe. Ved middagstider var vinden såpass sterk, at vi slo av motoren og reduserte storseilet. Da hadde vi en fart på mellom 7og10 knop (båthastighet). SOG var ikke så høy, for vi hadde litt motstrøm. Fra morgenen av, var været overskyet, men rundt middagstid kom sola.
Kapteinen trakterte kaptinnen og crewet med deilig middag og rosinboller med kaffe.
Ved 19-tida lokal tid, seilte vi inn i La Luz, Las Palmas. Da var arbeidsfordelingen slik: kapteinen og fokkeslasken tok inn spristagene, kaptinnen hang ut fenderne, og lettmatrosen styrte. Vi kom oss velberget til kai, og fikk angivelig den mest etterspurte og populære plassen. Naboen vår, en amerikansk dame, kalte pongtongen vi lå ved en “graveyard”. Hun hadde ikke til hensikt å ligge der helt til ARC-en startet i november.
Etter å ha slappet av en stund, gikk vi og dusjet før vi fant en restaurant. Der ble vi servert av en spanjol som snakket klingende svensk.
Gikk på motor i natt. Vinden økte utover natta, så vi satte opp spriseil for medvind. Vi klarte da å holde 7-8 knop SOG(speed over ground, for de uinnvidde) Da Tone og Svein overtok vakta, gikk vindstyrken betydelig ned, så de tok ned seilene. Vi overtok på morgenkvisten igjen, og da varte det ikke lenge før seilene var oppe. Ved middagstider var vinden såpass sterk, at vi slo av motoren og reduserte storseilet. Da hadde vi en fart på mellom 7og10 knop (båthastighet). SOG var ikke så høy, for vi hadde litt motstrøm. Fra morgenen av, var været overskyet, men rundt middagstid kom sola.
Kapteinen trakterte kaptinnen og crewet med deilig middag og rosinboller med kaffe.
Ved 19-tida lokal tid, seilte vi inn i La Luz, Las Palmas. Da var arbeidsfordelingen slik: kapteinen og fokkeslasken tok inn spristagene, kaptinnen hang ut fenderne, og lettmatrosen styrte. Vi kom oss velberget til kai, og fikk angivelig den mest etterspurte og populære plassen. Naboen vår, en amerikansk dame, kalte pongtongen vi lå ved en “graveyard”. Hun hadde ikke til hensikt å ligge der helt til ARC-en startet i november.
Etter å ha slappet av en stund, gikk vi og dusjet før vi fant en restaurant. Der ble vi servert av en spanjol som snakket klingende svensk.
Mandag 8. august
Vi har omsider falt inn i en god rytme. Det er fullt lovlig å sove på dagtid når vi ikke har vakt. Dette ble den første dagen vår uten sol. Disen ligger over oss og sperrer utsikten til fartøy vi vet er i nærheten. Brukte formiddagen til å lese om Kanariøyene, og fikk mye nyttig informasjon. Tone fortalte oss om en møll vi har hatt i båten i natt. Hun tok den i et papir og fikk den ut, men den vil liksom ikke forlate oss. Heldigvis holdt den seg borte mens vi spiste. Da den kom tilbake igjen, og Tone sa hva hun hadde gjort med den, sa Terje: Jamen det er jo en Kolibri! (Vi føler oss ikke helt sikre på akkurat det, da!) Men det var ei som var glad hun ikke hadde drept den! Nå ligger kameraet klar til neste gang den kommer. På min vakt hørte jeg fuglekvitter, og det langt til havs! Terje tok fram lykt, men vi så ikke noe før dagslyset kom. Da så vi at det nok måtte ha vært terner som holdt seg rundt oss.
Selv om sola lå bak skydekket, var det deilig å sole seg på dekk. Delfiner fikk vi også sett, og denne gangen hadde de en lys gråfarge. Det var i allefall 10 stykker som lekte rundt baugen. Vi har også sett lirer. De flyr lavt over vannflaten, nesten med vingespissen nedi. I tillegg har vi hatt besøk av diverse insekter. Blomsterflue var den ene, de andre vet jeg ikke navn på. Her blir de små opplevelsene store!
Nå begynner dønningene å bli store igjen. Vi går fortsatt med motor. Vi ønsker å korte ned på seiltida, slik at vi får bedre tid på land. Vurderer å heise seil hvis vinden blir 14 knop eller mer bakfra!
Har hatt flere delfinbesøk i dag. Svein filmet, og Tone fikk i alle fall ett fint bilde.
Vi har omsider falt inn i en god rytme. Det er fullt lovlig å sove på dagtid når vi ikke har vakt. Dette ble den første dagen vår uten sol. Disen ligger over oss og sperrer utsikten til fartøy vi vet er i nærheten. Brukte formiddagen til å lese om Kanariøyene, og fikk mye nyttig informasjon. Tone fortalte oss om en møll vi har hatt i båten i natt. Hun tok den i et papir og fikk den ut, men den vil liksom ikke forlate oss. Heldigvis holdt den seg borte mens vi spiste. Da den kom tilbake igjen, og Tone sa hva hun hadde gjort med den, sa Terje: Jamen det er jo en Kolibri! (Vi føler oss ikke helt sikre på akkurat det, da!) Men det var ei som var glad hun ikke hadde drept den! Nå ligger kameraet klar til neste gang den kommer. På min vakt hørte jeg fuglekvitter, og det langt til havs! Terje tok fram lykt, men vi så ikke noe før dagslyset kom. Da så vi at det nok måtte ha vært terner som holdt seg rundt oss.
Selv om sola lå bak skydekket, var det deilig å sole seg på dekk. Delfiner fikk vi også sett, og denne gangen hadde de en lys gråfarge. Det var i allefall 10 stykker som lekte rundt baugen. Vi har også sett lirer. De flyr lavt over vannflaten, nesten med vingespissen nedi. I tillegg har vi hatt besøk av diverse insekter. Blomsterflue var den ene, de andre vet jeg ikke navn på. Her blir de små opplevelsene store!
Nå begynner dønningene å bli store igjen. Vi går fortsatt med motor. Vi ønsker å korte ned på seiltida, slik at vi får bedre tid på land. Vurderer å heise seil hvis vinden blir 14 knop eller mer bakfra!
Har hatt flere delfinbesøk i dag. Svein filmet, og Tone fikk i alle fall ett fint bilde.
Søndag 7.august
Dagene og nettene går. Vi skifter på vakt både natt og dag. Lite skip å se, og enda færre fritidsbåter. Vi har faktisk ikke sett noen enda. Da må vi finne på ting å gjøre selv. Noen leser, andre strikker eller lager mat. Terje bakte boller og laget frikase av kalkunlår. Tone laget fruktsalat til dessert.
Temperaturen er noe lavere enn den vi hadde i middelhavet. Hvis vi skal sole oss, må vi lete etter en lun plass. Bølgene her er lange, og noen ganger høye, selv om vinden er moderat. Vi seilte hele natta uten motor, men på morgenkvisten startet vi den, og har siden gått med motor. Vi går langs hovedleia til fraktebåtene.
Dagene og nettene går. Vi skifter på vakt både natt og dag. Lite skip å se, og enda færre fritidsbåter. Vi har faktisk ikke sett noen enda. Da må vi finne på ting å gjøre selv. Noen leser, andre strikker eller lager mat. Terje bakte boller og laget frikase av kalkunlår. Tone laget fruktsalat til dessert.
Temperaturen er noe lavere enn den vi hadde i middelhavet. Hvis vi skal sole oss, må vi lete etter en lun plass. Bølgene her er lange, og noen ganger høye, selv om vinden er moderat. Vi seilte hele natta uten motor, men på morgenkvisten startet vi den, og har siden gått med motor. Vi går langs hovedleia til fraktebåtene.
Lørdag 6.august
Dagen startet med vakker soloppgang, og havregrøt til frokost. Kapteinen og kaptinnen forsov seg til vakten sin kl.03.00. Tone måtte banke på for å vekke oss. Det hører med til historien at Svein og kaptinnen hadde kjøpt seg nye telefoner. Disse hadde stilt seg selv på lokal tid, og siden kapteinen ikke hadde ladet sin telefon, ba han kaptinnen sette sin på vekking. Det gjorde hun, men litt utpå natta våknet hun og sjekket tida på telefonen. Den viste seg å være enormt treg, men hun slo seg til ro med at det sikkert var riktig.
Senere på dagen har vi funnet ut at det nok stemmer, men vi har valgt å beholde skipsklokka til vi er framme på Gran Canaria. Nå har vi også laget til dagvaktene, slik at vi føler at vi har ordentlig fordeling av byrdene. Kapteinen gledet oss med nystekte kanelsnurrer i dag, og vi fikk spise alt opp. Til middag laget Tone nydelig chili con carne. Vi spiste ikke opp all risen, så derfor laget jeg appelsinris til dessert. Siden det var lørdag, hadde vi chips og smågodt i form av peanøtter, rosiner og mandler, - og en sjokoladebit ekstra til hver ;-)
Så var det vaktskifte fra 19-22. Tone og Svein hadde denne. I løpet av vakten deres gjennomgikk vi mer om matinnkjøp, hvordan håndtere maten, og hvordan lagre den på best mulig måte. Vi måtte le litt av forslaget (i ARC-permen) om å ete av hundeskåler (med sjøsykebrillene på). Ellers har de mange gode og praktiske råd basert på tidligere erfaringer.
Etter at Tone og Svein hadde gått og lagt seg, gikk vi nedenunder og fant fram og tok på oss skikkelig seilertøy, sko og redningsvest. Seiler nå langs kysten av Marokko, uten å se land. Hadde ingen solnedgang i kveld, og heller ikke måne og stjerner. Stjernene dukket opp senere. Morilden derimot, glitrer hver gang ei bølge brytes. Luftfuktigheten er på 100%.. Har tunge dønninger fra sterk kuling/liten storm tidligere i uka.
Dagen startet med vakker soloppgang, og havregrøt til frokost. Kapteinen og kaptinnen forsov seg til vakten sin kl.03.00. Tone måtte banke på for å vekke oss. Det hører med til historien at Svein og kaptinnen hadde kjøpt seg nye telefoner. Disse hadde stilt seg selv på lokal tid, og siden kapteinen ikke hadde ladet sin telefon, ba han kaptinnen sette sin på vekking. Det gjorde hun, men litt utpå natta våknet hun og sjekket tida på telefonen. Den viste seg å være enormt treg, men hun slo seg til ro med at det sikkert var riktig.
Senere på dagen har vi funnet ut at det nok stemmer, men vi har valgt å beholde skipsklokka til vi er framme på Gran Canaria. Nå har vi også laget til dagvaktene, slik at vi føler at vi har ordentlig fordeling av byrdene. Kapteinen gledet oss med nystekte kanelsnurrer i dag, og vi fikk spise alt opp. Til middag laget Tone nydelig chili con carne. Vi spiste ikke opp all risen, så derfor laget jeg appelsinris til dessert. Siden det var lørdag, hadde vi chips og smågodt i form av peanøtter, rosiner og mandler, - og en sjokoladebit ekstra til hver ;-)
Så var det vaktskifte fra 19-22. Tone og Svein hadde denne. I løpet av vakten deres gjennomgikk vi mer om matinnkjøp, hvordan håndtere maten, og hvordan lagre den på best mulig måte. Vi måtte le litt av forslaget (i ARC-permen) om å ete av hundeskåler (med sjøsykebrillene på). Ellers har de mange gode og praktiske råd basert på tidligere erfaringer.
Etter at Tone og Svein hadde gått og lagt seg, gikk vi nedenunder og fant fram og tok på oss skikkelig seilertøy, sko og redningsvest. Seiler nå langs kysten av Marokko, uten å se land. Hadde ingen solnedgang i kveld, og heller ikke måne og stjerner. Stjernene dukket opp senere. Morilden derimot, glitrer hver gang ei bølge brytes. Luftfuktigheten er på 100%.. Har tunge dønninger fra sterk kuling/liten storm tidligere i uka.
Fredag 5.august
Ikke så mye å si om denne dagen, bortsett fra at vi jobber med innkjøpsliste for november og planlegger måltider og vaktlister. Ellers har vi diskutert vikeplikt for innhentende fartøy. Her er det helst vi som blir innhentet av de store, derfor ble det et tema. Var det vi som blir innhentet som skulle vike, eller var det fartøyet som innhentet oss?
Svein står for det meste og styrer. Kapteinen må ta det meste av ting som må fikses, damene har mye matlaging og oppvask, men de styrer de også. I skrivende stund er det kapteinen som lager mat! Kaptinnen har for det meste skrivejobbene.
Ikke så mye å si om denne dagen, bortsett fra at vi jobber med innkjøpsliste for november og planlegger måltider og vaktlister. Ellers har vi diskutert vikeplikt for innhentende fartøy. Her er det helst vi som blir innhentet av de store, derfor ble det et tema. Var det vi som blir innhentet som skulle vike, eller var det fartøyet som innhentet oss?
Svein står for det meste og styrer. Kapteinen må ta det meste av ting som må fikses, damene har mye matlaging og oppvask, men de styrer de også. I skrivende stund er det kapteinen som lager mat! Kaptinnen har for det meste skrivejobbene.
Torsdag 4.august
Dette ble den siste dagen i middelhavet. Vi hadde bestemt oss for å reise på ettermiddagen etter å ha sjekket værmelding. Først syklet Terje og Svein til Gibraltar for å gjøre viktige innkjøp ifbm atlanterhavskryssing. Tone og jeg gjorde matinnkjøp, og måtte ta taxi tilbake til båten. Deretter skulle vi tilbake til La Linea for å kjøpe noen klær som Tone hadde prøvd på veien til Mercadona. Vi fant butikken, men den hadde siesta fram til kl 18, så dessverre, ikkeno resultat denne gangen heller, bare en masse med skritt uten dytt.no.
Vi kastet loss, og dro med båten til Gibraltar for å fylle drivstoff. Det er billig å kjøpe det der, og det skulle snart vise seg at det var veldig bra vi hadde gjort det. Vi stod nemlig og spant nesten på samme sted utenfor Afrika i 6 timer! Det ene skipet etter det andre dro forbi oss der vi kjempet med 1-2 knops hastighet. Det var da jeg slo opp tidevannstabellen for Gibraltar. Vi spøkte med hva de tenkte om de dumme nordmennene som dro avgårde på den tida. Jeg foreslo at vi kunne jo rope opp et av tankskipene på vhf-en og be dem kaste ut ei line slik at de kunne dra oss ut av stredet. (Jeg er god på brygga jeg også!) En hel flokk med delfiner eskorterte oss ut av havnebassenget.
Etterhvert som mørket senket seg, stoppet den sterke tidevannsstrømmen, og vi seilte utover med motor. Det var Terje og meg som hadde første vakt, og det var mye å ta hensyn til og passe seg for. Fikk se Tanger by night. Denne byen var vi i for 11 år siden.
Dette ble den siste dagen i middelhavet. Vi hadde bestemt oss for å reise på ettermiddagen etter å ha sjekket værmelding. Først syklet Terje og Svein til Gibraltar for å gjøre viktige innkjøp ifbm atlanterhavskryssing. Tone og jeg gjorde matinnkjøp, og måtte ta taxi tilbake til båten. Deretter skulle vi tilbake til La Linea for å kjøpe noen klær som Tone hadde prøvd på veien til Mercadona. Vi fant butikken, men den hadde siesta fram til kl 18, så dessverre, ikkeno resultat denne gangen heller, bare en masse med skritt uten dytt.no.
Vi kastet loss, og dro med båten til Gibraltar for å fylle drivstoff. Det er billig å kjøpe det der, og det skulle snart vise seg at det var veldig bra vi hadde gjort det. Vi stod nemlig og spant nesten på samme sted utenfor Afrika i 6 timer! Det ene skipet etter det andre dro forbi oss der vi kjempet med 1-2 knops hastighet. Det var da jeg slo opp tidevannstabellen for Gibraltar. Vi spøkte med hva de tenkte om de dumme nordmennene som dro avgårde på den tida. Jeg foreslo at vi kunne jo rope opp et av tankskipene på vhf-en og be dem kaste ut ei line slik at de kunne dra oss ut av stredet. (Jeg er god på brygga jeg også!) En hel flokk med delfiner eskorterte oss ut av havnebassenget.
Etterhvert som mørket senket seg, stoppet den sterke tidevannsstrømmen, og vi seilte utover med motor. Det var Terje og meg som hadde første vakt, og det var mye å ta hensyn til og passe seg for. Fikk se Tanger by night. Denne byen var vi i for 11 år siden.
torsdag 4. august 2016
Onsdag 3.august
Sent oppe, og sen frokost, hvis man kan kalle det det. Vi satt og sløvet helt til kl.12.00 før vi endelig gikk over grensen til Gibraltar. I dag tok vi buss, for det var så varmt. Det tok nok litt lengre tid enn å gå, men i dag valgte vi å være late. Planen var å ta gondolen opp på fjellet, men først skulle vi spise. Det er bare det, at når kapteinen må passere ei handlegate med mange fristelser, så er det ikke så lett å holde fokus. Når han i tillegg hadde med seg en som skulle ha ny telefon, ble det helt umulig.
Damene fant seg en fortausrestaurant og hadde en fredelig stund. Vi kunne jo ikke bestille mat før mennene kom, men det varte og rakk, og til slutt bestilte vi likevel! Fish and chips! Mennene dukket opp rett før maten kom på bordet. Da hadde de handlet både iPhone og kamera, og var riktig i slaget! Vi delte maten vår med dem, og hadde derfor god plass til dessert.
Vi fortsatte i retning gondolbanen, men der var så mange elektronikkbutikker, at det var ikke lett å gå forbi. Kaptinnen fant kapteinen inne i en, og da så hun prislista på iPhonen hun ønsket seg (men hun skulle ikke ha, neida….) Etterpå ble det så mye snakk om at det var nå det var lurt å kjøpe, at hun ikke lenger motstod fristelsen hun heller. Det ble ny, rosa iphone med grønt cover på!
Så var det gondolbanen da! Plutselig så vi et godt tilbud på guidet tur opp på fjellet. Den inkluderte grotten, apene og slottet eller tunnelene, samt guiding fra sjåføren. Da var det ikke lenge før vi satt i bilen, og vi fikk en flott tur! Jeg fikk til og med holde en ape denne gangen! Det fikk Tone og Terje også!
På vei tilbake, måtte vi også denne gangen stoppe for et fly som skulle lande. Da vi kom til båten igjen, hadde en ny seilbåt lagt til ved siden av oss. Det var noen finner som skal seile ARC i vinter. Kapteinen inngikk straks et veddemål med dem. Han sa at når vi treffes igjen, ville de bare være i stand til å se akterspeilet vårt etter avgang fra Gran Canaria. (Han er tøff på brygga! Disse var profesjonelle seilere, og hadde vunnet ARC-2013)
Sent oppe, og sen frokost, hvis man kan kalle det det. Vi satt og sløvet helt til kl.12.00 før vi endelig gikk over grensen til Gibraltar. I dag tok vi buss, for det var så varmt. Det tok nok litt lengre tid enn å gå, men i dag valgte vi å være late. Planen var å ta gondolen opp på fjellet, men først skulle vi spise. Det er bare det, at når kapteinen må passere ei handlegate med mange fristelser, så er det ikke så lett å holde fokus. Når han i tillegg hadde med seg en som skulle ha ny telefon, ble det helt umulig.
Damene fant seg en fortausrestaurant og hadde en fredelig stund. Vi kunne jo ikke bestille mat før mennene kom, men det varte og rakk, og til slutt bestilte vi likevel! Fish and chips! Mennene dukket opp rett før maten kom på bordet. Da hadde de handlet både iPhone og kamera, og var riktig i slaget! Vi delte maten vår med dem, og hadde derfor god plass til dessert.
Vi fortsatte i retning gondolbanen, men der var så mange elektronikkbutikker, at det var ikke lett å gå forbi. Kaptinnen fant kapteinen inne i en, og da så hun prislista på iPhonen hun ønsket seg (men hun skulle ikke ha, neida….) Etterpå ble det så mye snakk om at det var nå det var lurt å kjøpe, at hun ikke lenger motstod fristelsen hun heller. Det ble ny, rosa iphone med grønt cover på!
Så var det gondolbanen da! Plutselig så vi et godt tilbud på guidet tur opp på fjellet. Den inkluderte grotten, apene og slottet eller tunnelene, samt guiding fra sjåføren. Da var det ikke lenge før vi satt i bilen, og vi fikk en flott tur! Jeg fikk til og med holde en ape denne gangen! Det fikk Tone og Terje også!
På vei tilbake, måtte vi også denne gangen stoppe for et fly som skulle lande. Da vi kom til båten igjen, hadde en ny seilbåt lagt til ved siden av oss. Det var noen finner som skal seile ARC i vinter. Kapteinen inngikk straks et veddemål med dem. Han sa at når vi treffes igjen, ville de bare være i stand til å se akterspeilet vårt etter avgang fra Gran Canaria. (Han er tøff på brygga! Disse var profesjonelle seilere, og hadde vunnet ARC-2013)
onsdag 3. august 2016
Tirsdag 2.august
Vi hadde fortært frokosten, og da kapteinen sa at han trodde han så delfiner, fikk noen det så travelt, at de løp fra kaffekoppene på bordet, fant kameraer og hang over rekka for å fotografere. Seansene varer aldri lenge, så da de kom tilbake, hadde begge kaffekoppene veltet, og innholdet fløt omkring i cockpiten. Vi fikk flere anledninger med delfiner i dag, og etterhvert tok alle det mer med ro.
Vi hadde en lang seilas, presset nok motoren litt mer enn vi pleier for å nå Gibraltar før natta kom.
Til kaffe laget Tone og jeg lapper av restene fra havregrøten. Det er viktig å få mennene til å spise opp! Tror vi er begynt å bli litt redde for at porsjoneringen skal gå for langt. ;-)
La til i La Línea kl.19.40. Da vi skulle gå for å spise, oppdaget vi at kameraet vårt var borte. Det ble intens leting, men vi måtte innse at vi nok hadde glemt det i leiebilen i forrige havn på Menorca. Vi har ringt og spurt etter det, men de har ikke ringt tilbake med noen beskjed om resultat fra ettersøkningen.
Så gikk vi over grensen til Gibraltar. Måtte vente på en flyavgang før vi fikk krysse flystripa og komme inn i byen. Vi fikk oss et godt måltid, og returnerte til båten. Klokka var over midnatt, og dusjen måtte vente til neste dag. Det er travelt med ferie, gitt!
Vi hadde fortært frokosten, og da kapteinen sa at han trodde han så delfiner, fikk noen det så travelt, at de løp fra kaffekoppene på bordet, fant kameraer og hang over rekka for å fotografere. Seansene varer aldri lenge, så da de kom tilbake, hadde begge kaffekoppene veltet, og innholdet fløt omkring i cockpiten. Vi fikk flere anledninger med delfiner i dag, og etterhvert tok alle det mer med ro.
Vi hadde en lang seilas, presset nok motoren litt mer enn vi pleier for å nå Gibraltar før natta kom.
Til kaffe laget Tone og jeg lapper av restene fra havregrøten. Det er viktig å få mennene til å spise opp! Tror vi er begynt å bli litt redde for at porsjoneringen skal gå for langt. ;-)
La til i La Línea kl.19.40. Da vi skulle gå for å spise, oppdaget vi at kameraet vårt var borte. Det ble intens leting, men vi måtte innse at vi nok hadde glemt det i leiebilen i forrige havn på Menorca. Vi har ringt og spurt etter det, men de har ikke ringt tilbake med noen beskjed om resultat fra ettersøkningen.
Så gikk vi over grensen til Gibraltar. Måtte vente på en flyavgang før vi fikk krysse flystripa og komme inn i byen. Vi fikk oss et godt måltid, og returnerte til båten. Klokka var over midnatt, og dusjen måtte vente til neste dag. Det er travelt med ferie, gitt!
mandag 1. august 2016
Mandag 1.august
I dag har kapteinen og kaptinnen 35 års bryllupsdag. Den skal feires med entrecôte og godt tilbehør. - Og en ekstra sjokoladebit til hver, som Svein sier. Mennene synes vi driver med rasjonering. Alle får like mye (de korrigerte meg med: like lite) noe som fører til at mennene minker i størrelse, mens damene øker litt. Tone foreslår at vi må snart sette GPS (personlig AIS) på mennene for å sikre oss at vi finner dem igjen. Hun har lite til overs for mitt forslag at vi kan jo riste sengetøyet. Hun er litt grundigere i sin planlegging enn jeg er.
Middagen var en ubetinget suksess, selv om vi (Tone og jeg) kjørte restaurant-stil (med kleskode) og med porsjoner på tallerken. Til dessert serverte vi smørstekte bananer med sitron og kaneldryss, og en kule fløteis til hver. Til slutt fikk alle kaffe med en sjokoladebit ekstra.
Underholdningen var flyvefisk i elegant formasjon (noe som bare kapteinen fikk se.)
I dag har kapteinen og kaptinnen 35 års bryllupsdag. Den skal feires med entrecôte og godt tilbehør. - Og en ekstra sjokoladebit til hver, som Svein sier. Mennene synes vi driver med rasjonering. Alle får like mye (de korrigerte meg med: like lite) noe som fører til at mennene minker i størrelse, mens damene øker litt. Tone foreslår at vi må snart sette GPS (personlig AIS) på mennene for å sikre oss at vi finner dem igjen. Hun har lite til overs for mitt forslag at vi kan jo riste sengetøyet. Hun er litt grundigere i sin planlegging enn jeg er.
Middagen var en ubetinget suksess, selv om vi (Tone og jeg) kjørte restaurant-stil (med kleskode) og med porsjoner på tallerken. Til dessert serverte vi smørstekte bananer med sitron og kaneldryss, og en kule fløteis til hver. Til slutt fikk alle kaffe med en sjokoladebit ekstra.
Underholdningen var flyvefisk i elegant formasjon (noe som bare kapteinen fikk se.)
Søndag 31.juli
Dagene flyter litt i ett når vi er på havet. Lurer på hvordan det blir når hele 3uker skal tilbringes ombord uten å se så mye annet enn hverandre og havet?
Det var kapteinens tur å lage lunsj. Vi skulle få kylling i hvit saus og pasta. Vi satte i gang, for han ville gjerne ha hjelp fra fruen. Plutselig gikk strømmen. Da ble det plan nr 2 som måtte iverksettes. Etterpå var det på hodet ned i ei av gulvlukene for å finne ut hva som hadde gått galt. Han fant raskt ut hva. Impellaren var nesten oppspist! Heldigvis hadde han tenkt den tanken før det skjedde, og fant fram en ny.
Vi fortsatte livet ombord. Nå deler crewet både bord og seng, uten at det skal avstedkomme spekulasjoner. Akterkabinen er utvilsomt et bedre sted å sove på skift når været er røft. Vi hadde mye vær mot oss, men så på værmeldingen at vi skulle få medvind på solkysten. Vi hørte mye pan-pan og distress-meldinger på kanal 16, og vi så at både fly og helikopter deltok i redningsaksjoner. Antar og tror at noen av disse var flyktninger. Vi så ingen, men hørte det via meldingene vi fikk.
Selv surfet vi på bølgene, med Svein som styrmann. Lukene i salongen var åpne, for det var varmt og fuktig. Ja, ikke bare i salongen, men også på kjøkkenet. Tone var som vanlig på kjøkkenet, og jeg var på vei inn til salongen, da det skjedde…… Ei kjempediger flodbølge vasket over hele båten. Det var bare så det veltet inn med vann! Da ble det aktivitet! Fram med håndklær og bøtter for å få ut vannet. Rett etterpå kom bølge nr 2. Den fant veien inn på kjøkkenet.
Natten kom og gikk, og vi er flinke å følge vaktene våre, bl.a fordi de fleste av oss får god hvile og nok mat.øndag
Dagene flyter litt i ett når vi er på havet. Lurer på hvordan det blir når hele 3uker skal tilbringes ombord uten å se så mye annet enn hverandre og havet?
Det var kapteinens tur å lage lunsj. Vi skulle få kylling i hvit saus og pasta. Vi satte i gang, for han ville gjerne ha hjelp fra fruen. Plutselig gikk strømmen. Da ble det plan nr 2 som måtte iverksettes. Etterpå var det på hodet ned i ei av gulvlukene for å finne ut hva som hadde gått galt. Han fant raskt ut hva. Impellaren var nesten oppspist! Heldigvis hadde han tenkt den tanken før det skjedde, og fant fram en ny.
Vi fortsatte livet ombord. Nå deler crewet både bord og seng, uten at det skal avstedkomme spekulasjoner. Akterkabinen er utvilsomt et bedre sted å sove på skift når været er røft. Vi hadde mye vær mot oss, men så på værmeldingen at vi skulle få medvind på solkysten. Vi hørte mye pan-pan og distress-meldinger på kanal 16, og vi så at både fly og helikopter deltok i redningsaksjoner. Antar og tror at noen av disse var flyktninger. Vi så ingen, men hørte det via meldingene vi fikk.
Selv surfet vi på bølgene, med Svein som styrmann. Lukene i salongen var åpne, for det var varmt og fuktig. Ja, ikke bare i salongen, men også på kjøkkenet. Tone var som vanlig på kjøkkenet, og jeg var på vei inn til salongen, da det skjedde…… Ei kjempediger flodbølge vasket over hele båten. Det var bare så det veltet inn med vann! Da ble det aktivitet! Fram med håndklær og bøtter for å få ut vannet. Rett etterpå kom bølge nr 2. Den fant veien inn på kjøkkenet.
Natten kom og gikk, og vi er flinke å følge vaktene våre, bl.a fordi de fleste av oss får god hvile og nok mat.øndag
Fredag 29. juli
Det ble litt styr denne dagen. Terje og Svein måtte sende avgårde iridiumantennen med DHL. Først måtte den demonteres, så forsøkte de via marinakontoret å få den avgårde med taxi. Det klarte marinakontoret ikke fikse. Alle el-syklene var utleid, dermed måtte de bruke de sammenleggbare syklene i båten, binde antennen på ryggen og sykle de tunge bakkene opp til byen - i den varmen.
Tone og jeg gikk for å handle litt, og før vi dro fra Menorca kl.14, en siste dusj på land. Vi skulle nå befinne oss noen dager på middelhavet.
Ombord ble det lesestunder for ARC-forberedelsene. Sikkerhetsselene ble behørig testet, det samme ble redningsvestene.
Lørdag 30.juli
Har både gått med motor og seil. Damene får trent seg litt på seilføring, mens Svein sjekker redningsvester og prøver dem ut. Vi må lære å bevege oss i sikkerhetssnor festet til redningsvest.
Etterpå var det gjennomgang av vannforsyning, medisinsk utstyr og sikkerhetsprosedyrer ifbm ARC. Bekledning har vi tidligere gjennomgått.
Terje laget nydelig tunfiskmiddag til oss. Siden det var lørdag, bevilget vi oss også is med peanøtter til dessert, og istedenfor chips, tok vi melkesjokolade med kvikk lunsj i. Det hjalp for den forholdsvis krevende nattseilasen vi fikk. Vind, strøm og bølger førte oss mot Calpe, og ikke mot Cartagena som vi hadde planlagt. Dette har selvfølgelig med bruk av drivstoff kontra det å kunne seile å gjøre. Vi hadde opp i 20 knop på vinden (og over).
Før vi la oss, gjennomgikk vi vaktordninger. Vi ble enige om å ikke ha lengre nattevakt enn to timer hver, og gå singelvakter når været tillot det. Ved mer krevende vær, må vi gå parvis.
fredag 29. juli 2016
Torsdag 28.juli
Det var, og er meningen at vi skal forlate Menorca i dag. Vi våknet ganske seint, klokka var 08.30 (gjennomsnittlig for oss fire). Svein satt i cockpiten, da det lokale bakeriet kom og kastet ferskt brød oppi båtene som lå ved brygga. Da var det ikke annet å gjøre enn å lage i stand frokost. Deretter kjørte vi ut til fortet, innløpet av fjorden for å fotografere (dette gjorde kapteinen for kaptinnen, fordi han trodde hun gjerne ville det) før vi gjorde innkjøp for mange dager i sjøen. Kaptinnen er like fortvilet hver gang hun ser mengdene som skal presses inn de forskjellige stedene i båten.
Vi sjekket ut, og var klare til å seile, men så måtte kapteinen i samarbeid med Ed Goose-etellerannet sette opp iridiumnettverket. Det var ikke enkelt. Plasseringen av nettverket i båten og kapteinens kropp er ikke helt kompatibelt ennå. Ser ut for at han trenger noen uker til med seiling før han klarer å krype inn i lukene.
Fra spøk til revolver: dette MÅ være på plass til seilingen over Atlanteren; satellittkommunikasjonen, mener jeg. Derfor må vi finne oss i at det kan ta tid. Timingen for dette kan jo diskuteres, men vi er veldig tålmodige. Vi må bare ut før kvelden kommer.
Det viste seg at vi ikke gikk ut i havet likevel. Jeg måtte bort på marinakontoret for å forlenge oppholdet. Nå skal vi spise et lammelår som har ligget i ovnen i 4-5 timer. Det blir med andre ord en liten fest for iridiumen som ikke er oppe og går ennå.
Så litt fortid igjen: Etter kl.21.00 gikk vi tur innover mot byen. Den heter Mao, og er ganske sjarmerende. Snakket med noen fiskere som lå og ventet på å gå ut med båten sin kl 24. De forklarte oss på spansk hvordan de brukte fiskeutstyret, og var henrykt da kaptinnen kunne “pocito” (litt) spansk. Litt bortenfor lå “The world”, leilighetsskipet som for mange år siden var verdens største. Nå så det ikke så veldig stort ut lenger. Vi fortsatte opp trappene og inn i byen, og nå hadde kapteinen flaks, for her var det appelsinis! Han gikk fra isbar til isbar og prøvde hvilken som smakte best.
Vel tilbake i AP, skulle vi finne ut litt mer om ARC-16. Da kom det fram at mennene hadde klart å registrere seg med 100%, mens damene (og her var det viktig å poengtere: LÆRERNE) ikke hadde klart mer enn hhv 23 og 98%. Da var det noen som fikk vann på mølla! Nå skulle DE ta hånd om bloggen, og hevnen skulle være riktig søt! Her satt altså fire akademikere og kavet med å fylle ut to registreringsskjemaer uten å lykkes med å få dem 100%! (Det ble veldig viktig for lærerne å få med det!)
I morgen drar vi ut på bølgen blå igjen. Da blir det lite blogging.
Det var, og er meningen at vi skal forlate Menorca i dag. Vi våknet ganske seint, klokka var 08.30 (gjennomsnittlig for oss fire). Svein satt i cockpiten, da det lokale bakeriet kom og kastet ferskt brød oppi båtene som lå ved brygga. Da var det ikke annet å gjøre enn å lage i stand frokost. Deretter kjørte vi ut til fortet, innløpet av fjorden for å fotografere (dette gjorde kapteinen for kaptinnen, fordi han trodde hun gjerne ville det) før vi gjorde innkjøp for mange dager i sjøen. Kaptinnen er like fortvilet hver gang hun ser mengdene som skal presses inn de forskjellige stedene i båten.
Vi sjekket ut, og var klare til å seile, men så måtte kapteinen i samarbeid med Ed Goose-etellerannet sette opp iridiumnettverket. Det var ikke enkelt. Plasseringen av nettverket i båten og kapteinens kropp er ikke helt kompatibelt ennå. Ser ut for at han trenger noen uker til med seiling før han klarer å krype inn i lukene.
Fra spøk til revolver: dette MÅ være på plass til seilingen over Atlanteren; satellittkommunikasjonen, mener jeg. Derfor må vi finne oss i at det kan ta tid. Timingen for dette kan jo diskuteres, men vi er veldig tålmodige. Vi må bare ut før kvelden kommer.
Det viste seg at vi ikke gikk ut i havet likevel. Jeg måtte bort på marinakontoret for å forlenge oppholdet. Nå skal vi spise et lammelår som har ligget i ovnen i 4-5 timer. Det blir med andre ord en liten fest for iridiumen som ikke er oppe og går ennå.
Så litt fortid igjen: Etter kl.21.00 gikk vi tur innover mot byen. Den heter Mao, og er ganske sjarmerende. Snakket med noen fiskere som lå og ventet på å gå ut med båten sin kl 24. De forklarte oss på spansk hvordan de brukte fiskeutstyret, og var henrykt da kaptinnen kunne “pocito” (litt) spansk. Litt bortenfor lå “The world”, leilighetsskipet som for mange år siden var verdens største. Nå så det ikke så veldig stort ut lenger. Vi fortsatte opp trappene og inn i byen, og nå hadde kapteinen flaks, for her var det appelsinis! Han gikk fra isbar til isbar og prøvde hvilken som smakte best.
Vel tilbake i AP, skulle vi finne ut litt mer om ARC-16. Da kom det fram at mennene hadde klart å registrere seg med 100%, mens damene (og her var det viktig å poengtere: LÆRERNE) ikke hadde klart mer enn hhv 23 og 98%. Da var det noen som fikk vann på mølla! Nå skulle DE ta hånd om bloggen, og hevnen skulle være riktig søt! Her satt altså fire akademikere og kavet med å fylle ut to registreringsskjemaer uten å lykkes med å få dem 100%! (Det ble veldig viktig for lærerne å få med det!)
I morgen drar vi ut på bølgen blå igjen. Da blir det lite blogging.
Abonner på:
Innlegg (Atom)