torsdag 7. mars 2019

Mot Fernando de Noronha


10. – 16. februar 2019

Søndag for en uke siden (se dato) seilte vi fra Ascension Island mot San Fernando de Noronha, ei øygruppe som ligger utenfor nordkysten av Brasil. Har tatt det med stor ro og seilt hver dag, med bare generator som motor. Det må vi nå gjøre, for batteriene våre har takket for seg og klarer ikke lenger å levere nok strøm til våre daglige gjøremål. Kapteinen og lettmatrosen er hver dag i kontakt med folk som skal hjelpe oss med å finne noen som har batterier på lager, og som har kortest mulig leveringstid. Dette gjør de via e-post og satelittelefon. Imens nyter vi alle fordelene med å kjøre generator hele tiden. Vi fråtser i nedkjøling av soverom og oppholdsrom, og vi trenger aldri å tenke på om vi har slått av – eller på generatoren. Imens nærmer vi oss ekvator, og det kjennes! Svetten renner i strie strømmer når vi er oppe i cockpiten eller ute på dekk for å skifte seilføring.

Kjøkkentjeneste kan også være en sann prøvelse, for vi vasker vanligvis i varmt vann, og koker på komfyren. I tillegg er generatoren plassert under golvet i nærheten av kjøkkenet, og den produserer kontinuerlig varme.

Imens går dagene. Vi spiser frokost, og mannskapet sover til lunsj. Så spiser vi igjen, og deretter har vi en daglig quiz med de andre båtene i flåten. På ettermiddagen går vi (kaptein og kaptinne) enten på stranda (les: soler oss) eller ned i det avkjølte soverommet og hviler til det er ny radiorunde. Så lager vi middag. Mandag, onsdag og fredag er fiskedag. Tirsdag, torsdag, lørdag og søndag har vi kylling eller andre kjøttretter. Vi baker brød, pizza, kaker og boller, og lider ingen nød. I dag tok vi fram bananene to av kapteinene kappet ned på Ascension for en uke siden. Vi fikk beskjed om å ta så mange bananklaser vi ønsket, dermed tok vi en klase til hver båt. Vi har oppbevart dem mørkt i en uke, og i dag var det tid å smake på dem. Det er noe helt annet enn de vi kjøper i butikken hjemme i Norge!

Vi har sett for oss å komme fram til Fernando senest mandag formiddag. Da vinden i dag stilnet av, var ikke kapteinen sen om å starte motoren. Deretter har vi fosset av gårde med 7 knops fart hele dagen. Nå ser vi faktisk for oss at vi kan være der enda tidligere – allerede på søndag, siden det er så fint måneskinn at vi kan se selv om det er mørkt. Vanligvis liker vi å komme til et ukjent sted i dagslys, men nå kommer vi til å ha nesten fullmåne, så det skulle likevel la seg gjøre….

17.februar 2019

Joda, nå har vi bare noen få timer igjen til vi når Fernando. Martin har ordnet med behørige kart og veipunkter, slik at vi kan navigere oss trygt gjennom eventuelle grunner og korallrev – i mørket, det vil si – i måneskinn – med lyskastere.

Nå kan vi igjen se for oss dager med fortettede opplevelser, snorkling og turer, middager om bord og på land, og lite eller ingen tid til blogging.

I dag har vi hatt strutsekjøtt til middag. Kapteinen vartet opp med nydelig saus. I tillegg har han bakt brød – igjen. De er litt leie av de firkantede loffene som vi får kjøpt rundt omkring på øyene. Det skal bli interessant å se hva butikkene på denne øya har å by oss. Bøkene vi har gir oss ikke de helt store forhåpningene, men det er nå engang slik at dette har vi valgt helt selv. Vi valgte heller å gå til flere øyer, enn til store San Salvador som vi kan fly til dersom vi vil det ved en senere anledning.