lørdag 11. august 2018

Whitehaven, Hook Island - og Airlie Beach

Hamilton Island var en fin opplevelse! Vel tilbake fra Hardy Reef (Great Barrier Reef), slappet vi av på dekk, kikket opp på den hvite kakaduen som satt og pratet i masta vår. Her er kakaduer over alt, og sammen med ravnene utgjør de fast inventar på restaurantene.

Whitehaven Beach var ikke så veldig imponerende ved første øyekast. Der var tydelige ødeleggelser fra syklonen i 2015, med bladløse mangrovetrær og grålige fargetoner. Stranda var lang og hvit, og vil lurte litt på hvor attraksjonen var. Vi har da hvite strender hvor vi også kommer fra! Etter å ha inntatt lunsj, dro vi avgårde i jollen. Omsider fant vi innløpet til sanddynene. Noen steder var det svært grunt vann, andre steder dypere. Vi fant oss ei lita strand for oss selv, gikk i land og følte den spesielle sanden under føttene. Jeg måtte ta noen never med meg på et plastlokk, slik at jeg bedre kan forklare hvordan sanden var.




Etterpå tok vi oss en runde inni området med lettbåten. Vi prøvde å forfølge noen rokker uten hell. De er kvikke! Dette området er svært likt ei øy vi besøkte i Las Perlas, bare mye, mye større.

Neste dag oppsøkte vi området ved lavvann. Da ble det strand, gitt! Svære områder hvit sand, og små muligheter for å gå inn med dinghy. Måtte rett og slett ta beina fatt og gå, og så hadde vi glemt å ta med sko! Dermed ble vi avskåret fra å følge stien opp i høyden for å fotografere området. Kapteinen hadde prøvd å få opp dronen, men uten hell. Kameraet ville ikke samarbeide, og han stod i fare for at kaptinnen også nektet å samarbeide. Hun var veldig klar for å komme seg ut av AP! Resultatet ble at vi gav opp og returnerte til Aurora Polaris uten å vade/svømme over innløpet og fotografere det tørrlagte Whitehaven. Vi hadde jo vært der ved høyvann, og hadde fotografier vi kunne poste fra lavvann!











Hook Island var neste stopp. Der traff vi «Smoke and Roses», et amerikansk par. De ankret opp rett bak oss, kom over i lettbåten og spurte om vi ville være med dem til aboriginerhulen. (Det samme som Vistehola på Randaberg, bare at her var det ganske mange bilder/helleristninger på huleveggen). Etterpå ble de med oss i AP for en prat. Vi skal seile sammen med dette paret helt til St.Lucia igjen, så det var hyggelig å bli bedre kjent.



Da det mørknet, skulle jeg lage middag. Hadde grønnsakene på kok, og kjøttkakene lå halvstekt i panna. Da stoppet generatoren! Kapteinen ble tilkalt, og han gjorde alt som kunne gjøres, men måtte bare innse at dette var alvorligere enn han trodde. Vi fikk kokt/stekt maten på den minste plata - ved hjelp av strømlevering fra hovedmotoren.

Airlie Beach ble dermed neste stopp! Vi leide bil og gjorde noen ærend, og ved solnedgang kom han som skulle fikse generatoren. I skrivende stund sitter han og kapteinen og diskuterer hva som bør gjøres, og han lurer på hvor lenge vi blir her! Det høres jammen alvorlig ut!

Neste morgen klokka sju, dukket han opp igjen, og et par timer senere svev generatoren som den ikke har gjort siden middelhavet! Da hadde han fjernet all «tannsteinen» i kjølevannsinntaket, og vi kunne dra videre nordover.

Bowen ble neste overnatting. Idet vi gled inn i bukta, så vi en annen WARC-båt forlate stedet. Vi lurte litt på hvorfor, men forsto snart at neste etappe kom til å bli lang. Vi la oss rett etter oppankring og middag, og kl 2 om natta, stod kapteinen opp og ville videre. Kaptinnen streiket og ble i senga til det ble lyst.

Hun måtte innrømme at det var bra vi var kommet så langt som vi hadde kommet, for det var 100
sjømil til Magnetic island, noe vi ville hatt problem med å klare på en dagseilas.

Rett før det mørknet, gled vi inn i havna til Magnetic Island. Der ble vi plassert rett ved ferjeleiet, og fikk dermed orkesterplass til alt som foregikk på kaiområdet.

mandag 6. august 2018

Hardy Reef

Det ble feiring tre dager til ende!

Klokka 9, 3.august, dro vi to timer ut med hurtigbåt til Heart pontoon. Der fikk vi 4 timer til rådighet med snorkling på Hardy Reef. Det ble opplyst om en helikoptertur for de interesserte, med opsjon på 5-10min, 10-15 minutterstur, 30-40 min. eller retur med helikopter helt til Hamilton island.


Kapteinen lot seg friste. Han var helt gira, særlig fordi kaptinnen aldri hadde flydd med helikopter før. Han snakket lenge med de som solgte turer, og til slutt hadde han fått en avtale om at vi kunne få et lite helikopter for tre personer med vindu som en hel boble, slik at vi fikk ekstra god utsikt til det hjerteformede revet, Whitehaven beach og Hamilton Island.


Der var bare et «drawback», eller et nåløye, og det skulle vise seg at det ble avgjørende for hele den fantastiske turen vi kunne fått. Ingenting skal røpes om hvilket nåløye det var, eller hvilken halvdel 
av oss som ikke passerte det. Resultatet ble at vi måtte dra tilbake på samme måte som vi kom ut. Uansett, vi hadde enda en kjempeflott opplevelse å se tilbake på!



Trykk på linken for å se hvilket rev vi ville sett fra helikopteret!





fredag 3. august 2018

Hamilton island

Bryllupsdagsfeiringen fortsatte på Hamilton island 2.august.

Det er ei lita øy som er som en hel fornøyelsespark rett sør av Whitsunday island. Vi ble buksert på plass kl 12 rett nedenfor yachtklubben. Hvilket signaturbygg! Nå har ikke jeg vært i operahuset i Sydney, men dette må vel ta kaka! Det var rett og slett fantastisk, massevis av skipsdetaljer, men også formasjon som en hval.











Bukta var pakket av restauranter, turistbutikker, gallerier og real estate. Framkomstmidlene var caddyer. Der var landeveiscaddyer, offroad-, trucker, turistcaddyer, familiecaddyer, lastebilcaddyer …. you-name-it-caddyer. De kjørte både opp og ned de bratte bakkene på øya - uten vanskeligheter. I tillegg var det gratis hop in - hop offbusser som gikk hvert kvarter, og som alle kunne benytte seg av. 



Rett over bakketoppen kom vi over til strandområdet. Der var det i tillegg til strand, bassenger og barer og restauranter, tett i tett. Bakenfor lå hotellene og leilighetene. Så var det en liten inngjerdet plass som hadde en dyresafari hvor barna kunne holde koalaer og sånn.

Vi kjørte over hele øya, og kom til slutt til golfbanen som også lå ved flystripa. Han som betjente golfbanen, var åpenbart lei av å sitte og vente på kunder, for det var nesten umulig å komme fra ham. Vi hadde bare 5 minutter til rådighet, så vi måtte hoppe på bussen igjen.

Da vi hadde frest fra oss, måtte supermarkedet befares! Da ble det som det pleier å være: hyllemeter opp og hyllemeter ned, men denne gangen var det ikke lov å handle.

Tilbake igjen, bestemte vi oss for middag på yachtklubben. Vi fikk bord til kl 20. For en opplevelse! Det var blankpolerte skipsbord, og kjempestilig innredning. Vi fikk valg mellom 3-7retter. Vi valgte 4. De spurte oss om det var en spesiell grunn til at vi var her, og jeg sa nei, men at vi hadde 37 års
bryllupsdag dagen før. Vi hadde valgt 4 retter, men da jeg telte etterpå, hadde vi egentlig fått 7, for de laget en liten overraskelse til oss på slutten. Det var en stor opplevelse, og vi gikk svært mette derfra.




torsdag 2. august 2018

1.august 2018, og 37års bryllupsdag...

… ble feiret ombord i Aurora Polaris oppankret utenfor Shaw island. Vakker solnedgang, og med fine opplevelser av strandhogg på Brampton island i minne. Kapteinen hadde forberedt seg godt! Nytt anker og ankerkjetting, og elastisk line slik at vi kunne kompensere for tidevannet. Nå skulle han riktig vise hvor flott utstyr AP hadde ombord! Vi gikk inn med dinghyen omtrent midt på strandstrekningen mellom AP og den av syklonen ødelagte resorten på øya. Det ble en del akkederinger og dikkederinger før kaptinnen (etter å ha dratt dinghyen med kapteinen oppi, et par ganger til lands) mente at dette ikke var noe lurt i det hele tatt. Da ble han fort ferdig, pakket ankeret oppi dinghyen, fikk kaptinnen oppi og gikk med lettbåten helt inn til resorten. Der dro vi den helt opp på stranda, festet ankeret lenger oppe på land, og gikk opp mot det øde hotellet. Vi fikk ikke komme inn på hotellområdet, men turstien opp mot utsiktspunktet var fortsatt åpen.


Mens vi ruslet bortover stranda, lurte kapteinen på om vi hadde vann med oss. Nei, det hadde vi ikke. Da avgjorde kaptinnen at det ikke ble på tale med noe lengre tur. Hun vet hvordan kapteinen tåler varme og stigninger uten vanntilførsel. Vi holdt oss på turstien tilbake mot hotellet. Til gjengjeld fikk vi noen flotte bilder av sommerfugler.


Lettbåten lå nesten på samme sted vi hadde forlatt den, bare med litt mer vann under. Det var helt uproblematisk å komme seg ut igjen, og vi trakk opp ankeret og satte kursen for Shaw island med det samme.
Vi fikk noen fine hvalshow undervegs, men fortsatt litt langt unna båten. Da vi ankret opp, hadde vi delfiner som lekte rundt oss helt til sola gikk ned. Det var ei fredelig natt i ei vel skjermet bukt.

onsdag 1. august 2018

Endelig seilas!

Endelig kunne vi kaste loss og dra fra Mackay! Nå har vi seks uker på oss mot Darwin. Derfra begynner regattaen igjen.

Kapteinen har brukt morgentimene til bytur. Kaptinnen behøvde å ta det litt med ro, så hun ble værende i marinaen. Dessuten har hun fått nok av «Bunnings-ene». For de uinnvidde er det et eldorado av verktøy og andre remedier for hobbyfreaker. Hun har tålmodig fulgt bak kapteinen og fått med seg hyllemeter etter hyllemeter med alt det kapteinen kunne tenkt seg å ha i båten.
Av og til må hun bruke overtalelseskunstene sine og forsiktig spørre om hvor han har tenkt å ha det hen? Om hun ikke forstår at sånn og sånn kan hende, og da MÅ vi ha nettopp det. Eller vil hun kanskje at vi skal få andre «døgenikter» til å ordne ting for oss? Slike som lover å komme, og så blir det ingenting med dem? Nei, selvfølgelig vil hun ikke det! Resultatet er blitt slik at nå har vi en lugar som er stappfull av verktøy og reservedeler og fiskeutstyr.

Elektrikeren i marinaen kom for å ta farvel med oss. Da måtte han tålmodig høre denne historien, og trøste med at dersom vi hadde hatt en større båt, hadde sikkert den også blitt fylt opp!

Vi har vinter her i Queensland, og likevel tok kaptinnen fram kortbuksene sine et par av de siste dagene. Det er jo varmt om dagen, men den sørøstlige vinden som stryker langs australiakysten har ganske god kjøleeffekt. Nå sitter hun her med tett nese og treger på sin lettsindighet. Å ta det med ro var det hun trengte mest av alt i dag. Så får vi håpe det snart går over!




https://photos.app.goo.gl/FjcN7CJbqXpyyoF56
Det var herlig å komme utpå sjøen igjen. Vi vinket farvel til naboen kl 13, og dro mot Brampton island. Fikk med oss noen utblåsninger fra hvaler i området, men ingen direkte synsinntrykk. Regner med at vi har rikelig anledning til å se dem på disse seks ukene vi skal være her.

Nå ligger vi for anker. Kapteinen laget deilig middag, og den ble spist mens solen gikk ned 17.45. Da sang fuglene så vakkert omkring oss, at jeg måtte ta en liten filmsnutt  med lyd for at dere kunne få et lite inntrykk. Ellers er det vanskelig å beskrive hvordan det er å være ute av marinaen og alt ståket der.

I morgen er planen å gå inn på øya for å følge en sti mot en utsiktsplass. Det blir spennende, for de fine fuglelydene gjorde meg nysgjerrig på hvordan fuglene ser ut. Håper vi får mange fine bilder!

lørdag 21. juli 2018

Jeg hadde skrevet et langt utkast, og trodde jeg hadde lagret det - noe jeg åpenbart ikke hadde. Kan i alle fall ikke finne det.

Innholdet var, kort fortalt - etter sjøsettingen av båten. Vi har nå ligget i båten i ei uke, og har vasket, gnidd og skurt så det holder. Bortsett fra det har vi hatt våre faste måltider.



De hadde lovet oss å komme mandag morgen for å vaske teakdekket, men mandag kom og gikk. Tirsdag tenkte vi at de sikkert ville komme, men da også den dagen gikk uten at vi så noen, bestemte vi oss for å vaske selv. Det har vi altså gjort! - og mye annet. Terje har rotet og skrudd og fikset både her og der. Jeg er livredd hver gang han kommer drivende våt av svette ut fra motorrommet for å si at han enten ikke har små nok hender, eller at kroppen er for stor, for da vet jeg hvilket spørsmål som er det neste. Jeg liker ikke å gå inn der, selv om jeg ikke opptar så mye plass! Det er en møkkajobb, og jeg vet at jeg før eller siden må inn for å vaske bånnpanna uansett. Ingen arbeidsfolk tar bryderiet med å vaske den når de har skiftet olje. Det er lettmatrosens jobb!

Mine oppgaver har blitt rydding i alt det vi har for mye av, og det er ikke lite! Dermed er det innlysende at jeg hver eneste gang får etter meg…… «har du sett…..?» «Nei, det kan jeg ikke huske!» Så blir det krise helt til tingen dukker opp helt av seg selv, og da er uværet over.

Ellers har vi hilst på Bob! Han er en nydelig liten papegøye som bor i en av båtene i Mackay marina. Første gangen kom han bort til hånden min og klatret opp i den. Jeg stod helt stille i frykt for at han skulle fly avgårde, noe han ikke gjorde. Deretter forstod jeg at han var noens kjæledyr.

Et par dager senere traff vi på han og eieren. Da fikk Terje holde ham på skulderen sin. Eieren fortalte at fuglen heter Bob, og at han ikke kan fly, for han er vingeklippet. Jeg fikk filmet og fotografert ham, til stor glede for i alle fall barnebarna våre.

mandag 9. juli 2018

3.-9.juli 2018

Har sloss lenge nå mot «skrivekløe». Det skjer ikke så veldig mye her. Lange dager på hotellet, og lange strekninger dersom vi vil ut på noe. Det går langsomt framover i arbeidet med Aurora Polaris. Koppercoaten de lovet å smøre på roret på lørdag, ligger ennå i malingsspannet deres, og filtrene til watermakeren er fremdeles hos tollerne i Brisbane. Tauverket vi kjøpte i Airlie Beach derimot, er ferdig flettet og trukket av kapteinen himself!

Foto tatt ytterst på moloen.
A.P. innenfor de hvite tankene.
Båtene tas på land bakenfor katamaranene.
Hotellet vi bor på i bakgrunnen

Kontorbygningene, og bakenfor, "krybbene"
En svær båt som skjuler lille Aurora Polaris ;-)

Han har slått frampå hos kaptinnen at der burde blitt litt vask ombord etterhvert, noe hun sterkt har motsatt seg. For det første, må vannet bæres opp i bøtte i stige. For det andre må skittvannet bæres ut og tømmes i avløpet nedenfor. For dere som ikke har hatt båt på slipp, kan jeg fortelle at med en gang det åpnes ei dør eller et vindu i en båt som ligger der, så fyker det inn støv og skitt. 

Nå har det blåst friskt i to dager fra sør, og sørlig vind er ikke varm vind, og den bidrar til å spre støvet fra rengjøring av andre båter! Jeg skal vaske når båten har kommet seg uti vannet!


Søndag var vi i Sarina sugarshed. Der fikk vi innføring i sukkerproduksjon fra gamle dager og fram til nå. For første gang i mitt liv fikk jeg smake sukkersaft direkte presset fra sukkerroer. En søt opplevelse!

Litt senere fikk vi smake andre sukkerprodukter fra produksjonen deres. Det var et vidt spekter, fra sukker, sirup, melis, melasse, til chutneyer, syltetøy, iskrem, snop, likører og rom - og helt sikkert mye annet som jeg allerede har glemt! Det var i alle fall artig å se noe annet enn marinaen vi ligger i.
I dag er det mandag, og forhåpentlig siste uke på hotell. Vi har rommet til onsdag, og leiebil til torsdag. Bilen har vært god å ha til innkjøp av alt fra mat til båtutstyr.