mandag 31. juli 2017

Utdrag av bilder fra vår tur så langt - World ARC 2017-2018

Fortøyd i MacKay, båtens havn frem til neste sommer

Pia på en av mange strender vi besøkte

Pelikaner så vi mye av, nesten som våre måker rundt havnene

Naturen gir flotte bilder hvor vi enn er

Pelikan som oppholdt seg rundt båten

En "sule" rett før den prøver å lande i masten, mens vi er under fulle seil

En av mange flotte solnedganger

Vannlinjer finner vi også øyene i stillehavet

Fine fosser om de ikke nødvendigvis kan måle seg med de norske fossene

Kreps som lever i sneglehus. Disse lever i strandkanten men spiser skallet på noen nøtter som er i trærne ved vannkanten

Et originalt toalett i en restaurant vi besøkte. Legg merke til vinduet som går fra gulv til tak og dekker hele den ene veggen.

Her er vi inni en grotte hvor bølgene slår over kanten til innløpet av grotten og danner en "foss"

På en av øyene kom jeg svært nær en "bobi"

Her har vi funnet en restaurant som dekket bord til oss på stranden for å oppleve solnedgangen

Noen organer som vokser på korallene. Kommer en nær til dem trekker de seg inn i sin "hule" i løpet av en tiendedels sekund

Larver observert på en tur langs fosser og elver

Flotte blomster langs ruten

Et fossefall med bade-kulp

Et landskap som møtte oss når vi kjørte over innlandet i Fiji

Livet under vannskorpen i stillehavet er bare fantastisk

Thomas fra Hanna i bakgrunnen

Krabber som holdt seg i vannskorpen. Det så ut som om de var mer på det våte landet enn i vannet

Iguana som der var i hopetall på noen øyer

Pelikaner så vi bare på noen få øyer

Kreps var noe av det vanligste vi så i strandsteinene

Sort terne på nært hold

En slange vi møtte på en fjelltur

 

31 Juli 2017 - World ARC 2017-2018

Dagen startet med forelesning om den videre seilasen gjennom Great Barrier Reef. Vi deltok fordi vi kanskje gjør det strekket neste år før flåten kommer, slik at vi kan være sammen med de andre derfra.

Resten av dagen ble avslapning. Vi er nå i en situasjon hvor vi kan ta det mer med ro. Noen av seilbåtene drar av gårde for å se mer av Australia. Da går de sakte i retning mot Darwin. De har fire uker på seg til å utforske området, så nå er der en annen fred over alle sammen. Noen blir her noen dager til, mens andre ønsker å se de fine øyene rundt Australia. Vi har booket plass i marinaen, og båten vår vil bli løftet på land en gang mellom onsdag – fredag. Her skal den så ligge et års tid, og vi kommer hjem. Flyet vårt letter 10.august, og lander i Stavanger 11.august. Så får vi så vidt trekke pusten før arbeidsåret begynner igjen!

Her ser det ut til at eventyret slutter for denne gang. Jeg tar nå ferie fra bloggingen – tror jeg, og sier takk til alle dere som har fulgt oss! Det kan jo hende kapteinen tar seg tid til å legge ut bilder ennå, dere får se….. Vi lover ingen ting! ;)

30 Juli 2017 - World ARC 2017-2018

Jeg hadde heldigvis vekkerklokka på, for jeg sov godt da det ringte. Vi behøvde ikke spise noe før vi gikk, så det var bare å kle oss varmt og ta med fotoapparat. Bussen kjørte oss en times tid i mørket, og det var ganske stille – sånn på morgenkvisten.

Da vi gikk ut av bussen, fikk vi beskjed om ikke å krysse merkene for tidevannet på stranda. Vi gjorde som vi fikk beskjed om, og da vi nærmet oss merkene, så vi plutselig en hel samling kenguruer som ventet på mat. De hadde laget matstasjoner til dem, slik at det skulle være lettere for turistene å fotografere og iaktta dem. En av dem hadde en liten unge i posen på magen, og vi var heldige å få se den lille stikke hodet ut og spise samtidig med moren sin. Mens vi stod der og fotograferte, steg sola opp, og vi fikk fine bilder med varmt lys på.

Bussen var tilbake med oss ved 9-tida. Da hadde russerne stått opp og ryddet etter gårsdagens fest på kaien. Kapteinen på Aurora Polaris, tok med seg en av de andre kapteinene og kjørte til en chandler (båtutstyrsbutikk). De hadde åpent hver dag, så alle anledninger måtte nyttes til å få fylt opp skipene – helst uten bremsene til stede!

Om kvelden var det pricegiving og middag på Clarion hotel, Mackay. Vi fikk deilig middag, og alle fikk bevis/diplom på at nå har vi krysset Atlanteren. I tillegg fikk noen pris for seilingen sin, bilder de har tatt og gjettekonkurranse på ETA. I denne omgang ble nok ikke de raskeste båtene premiert. Konkurransene ser ut til å variere så mye at alle får en liten premie nå og da. Det er i alle fall slik vi tenker når vi ser hvilke priser som deles ut J

29 Juli 2017 - World ARC 2017-2018

Lørdag var vår fridag! Da måtte vi ta en biltur, og jeg pakket for å være ute. For kapteinen ble det viktigere å nyte shoppingsenteret. Heldigvis hadde jeg med dynejakka, for de kjører aircondition enten det er varmt eller kaldt ute. Rundt 21-22 grader blir litt for kaldt for oss som har vært vant til å svette så lenge.

Tilbake til båten igjen, ble det feiring på kaien, for en av russerne hadde bursdag. Marinaen hadde tatt ut en svær grill, og hadde laget salat og diverse attåt. Det var ingen som behøvde å gå på restaurant etterpå, dessuten ville alle tidlig i seng, for vi skulle opp før kl.5 om morgenen.

28. Juli 2017 - World ARC 2017-2018

Fredag var en uoffisiell samling om kvelden for å feire at vi nå har krysset hele Stillehavet. Denne kvelden kom også de to siste båtene inn. De hadde måttet stanse en tid i Fiji på grunn av sykdom, og seilte videre mot Australia uten å gå innom Vanuatu. Vi snakket med dem gjennom gitteret, og gjensynsgleden var stor! De måtte naturligvis vente til morgenen før de ble sjekket inn.

27. Juli 2017 - World ARC 2017-2018

Om morgenen kom «Australian border Control» om bord i båtene. De var uniformerte – med boots og det hele – og narkotikahunder. Hunden var spesielt interessert i båten vår, og da ble det full gransking – naturligvis. De ble til slutt tilfreds da de fant løsemidlene vi hadde i en av golvlukene. Det var antakelig det de hadde reagert på.

Vi ble i alle fall, som første båt, innklarert til Australia! Det var herlig å få lov å gå på land og motta nøkler til kaien og toalettene. Etterpå flyttet vi til en av utliggerne på kaien, hvor vi nå «bor» sammen med de andre fra flåten. Samme dag fikk vi også tak i leiebil.

26. Juli 2017 - World ARC 2017-2018

Vi krysset «finishing line» 08.54, rett foran «Hanna». Hun prøvde gang på gang å passere oss, men Aurora Polaris slapp ingen forbi! Vi ble båt nr.2 over mållinja! Om der blir premie, betyr mindre. Det viktigste var å bevise at paraseil nødvendigvis ikke er bedre enn vår seilføring. Det ser ganske truende ut når de kommer med den digre posen med hull i, og vi kan se at de gjør 11knop eller mer. Likevel – vi kan justere vindvinkel mye bedre enn de, og de må ta ned seilet når vinden blir for sterk.

Resten av strekket fram mot Mackay, hadde vi perfekt vind og gjorde god fart, til tross for at vi hadde strømmen delvis imot oss. Vi så hval hoppe rundt omkring på revet, og jeg fikk se en stor hale løfte seg, for så å forsvinne under havflaten. Det ble mitt sikre bevis på at jeg hadde sett hval!

Vi klappet til kai kl.22, Vanuatu tid (kl.21.00 Australsk østkyst tid). Nå har vi krysset hele Stillehavet! Arabela tok imot oss og fikk oss fortøyd, for Australsk Border control hadde stengt for dagen. Vi hadde egentlig ikke lov å gå på kaien, men hvordan skulle vi ellers fortøye? Vi fikk beskjed om at vi ikke hadde lov å gå om bord i hverandres båter, så da møtte vi altså hverandre på kaien. Vi fikk også beskjed om at vi var «under surveillance». Noen hadde lyst å ha en «ankerdram», dermed ble det til at vi også hentet fram vår «forbudte mat», og det ble fest på kaien – med overvåkningskameraene tilstede. Der stod vi og vinket til kamera – med all vår forbudte mat og drikke. Til å begynne med var vi 3 båter, men etter hvert kom flere til utover kvelden/natta. Tror de siste gikk og la seg ved 3-tida, men da lå jeg og sov.