Beltana2 ligger igjen en - et par nautiske mil bak oss. De tok kraftig innpå
oss i natt mens vi lå og sov. Jeg vekket kapteinen og sa at nå måtte han
komme opp og se på mens de går forbi. Da var han ikke sen med å stå opp!
Noen få justeringer, og vips var vi oppe i 8 knop. Ligger og vipper mellom 7
og 8. Nå var de på vhf-en igjen og lurte på riggingen vår. De sa de var litt
«jealous of our rigging». J Så fikk kaptinnen bursdagshilsener igjen, og da
kapteinen etterlyste bursdagssangen, sa de at de ikke var nær nok :D
Fra 13.30-13.50 varte fotoseansen mellom oss og Beltana2. De brølte Happy
birthday, vinket og fotograferte. Tone og jeg var gallionsfigurer for
anledningen! Vi slapp dem nesten helt opp i skutesida vår, vel vitende om at
de nå kom til å benytte anledningen og stikke fra oss, noe de også gjorde.
Av og til har vi raskere fart over grunn, andre ganger er det dem. Det føles
tilfredsstillende at det er vår egen skyld at de går fra oss. «You made my
day!» (Burde vært sagt i går, men kan like gjerne sies i dag! Vi har ikke
mer moro enn den vi lager selv!)
Ellers har dagen gått med til lesing, strikking og for kapteinens del baking
og diverse fiksing. Han snakker hele tiden om at han snart burde gå nedi
båten og fikse saltvannspumpa, og at han gruer seg til det, kan jeg se fordi
han fikser alt annet imens.
Innimellom har jeg lange stunder hvor jeg sitter med føttene over rekka og
bare speider etter liv. Av og til kiler bølgene meg under fotsålene, og jeg
må innse at her er ikke så mye som en delfin en gang, for ikke å snakke om
hval, eller hai for den saks skyld. Jeg ser bare oss og Beltana2 innimellom
flyvefiskene. Vi pløyer grønne enger midt ute på Atlanteren, og det får meg
til å anta at her kan jo være betydelige oksygenfabrikker. Joda, det er helt
riktig! Store flak med flytende, grønn tare i vannflaten.
Hjertelig takk til alle dere som gratulerte meg med dagen den 6.desember!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar