21. døgn 10.. desember 2016 Atlanterhavskrysssing

Dere har kanskje lest utfra bloggen at der nå er noen som har litt lyst å
komme seg i land snart. Det betyr ikke at vi har hatt det fælt, og heller
ikke at vi vantrives i hverandres selskap. Det er heller et utrykk for at
det kunne være kjekt med litt forandring, og at det hadde vært greit med et
roligere golv. Som tidligere nevnt, synes vi at havet er rotete, og kanskje
helst om natta. Ca 50% av oss sover dårligere når havet oppfører seg slik.
Kaptinnen hører til de prosentene. I morges fikk hun et sammenbrudd. Det
førte til høylytte spekulasjoner om mulige årsaker. Heldigvis varte det ikke
så lenge før hun var på banen igjen. Da hadde hun oppnådd det hun ville;
fått litt ekstra oppmerksomhet og omsorg fra kapteinen.

Nå nærmer vi oss Saint Lucia. Regner med at vi skal være der innen mandag.
Imens får vi føle de fryktede squallene som herjer nattestid. Det ligger en
rett på styrbord side akkurat nå, og den lager noen voldsomme vindkuler,
slik at vi blir lagt over til babord side. Den er for langt borte til å gi
oss regn.

Vi har hatt en rolig og fin lørdag, med risgrøt til lunsj, og pizza og chips
til kvelds. Tone laget bringebæriskrem, og den spiste vi til slutt. Det er
helst sånn «helt fra bunnen – mat» vi har hatt her om bord. Svært lite
halvfabrikata.

Når vi nå nærmer oss målet, kan vi se andre båter rundt oss på skjermen,
både på AIS og på radar. Kun en av disse klarer vi å se med det blotte øye,
og den har vi sett nesten hele dagen. Den kan vel muligens innhente oss i
løpet av natta, for vi går med svært lite seil på grunn av den sterke
vinden. Det ble meg tildelt å ha første del av nattevakta. Det betyr at jeg
skal være våken i to timer, og deretter sove til frokost. Det var en fin
fordeling, men squallene gir meg ikke fred.