tirsdag 27. desember 2016

26.desember, og dagen for avskjed!

Sonja er nå fem år, og vi synes hun er blitt stor! Til høsten begynner hun i første klasse. Det måtte feires med besøk i dyreparken. Dyreparken er lagt i en bydel av St.Pierre, midt i ruinene fra vulkanutbruddet. Den var vakker, men tilbød liten plass til dyrene. Vi forstår hvorfor vertinnen vår ikke var begeistret for denne typen dyrehage. Hun mente dyra ikke hadde det godt der. Noen mennesker gjør som kjent alt for å tjene penger (går over lik).
   Etter å ha inntatt en enkel lunsj, dro besteforeldrene tilbake til huset for å forberede avskjedsmiddagen. Barn og barnebarn ville ha seg et bad på stranda i nærheten. Skal ikke gå i detaljer om middagen og hva vi spiste, men alt ble fortært! ;)
   Så kom den tunge avskjeden! Nesten litt tårevåt avskjed med vertinnen! Først kjørte vi Pål og Lisa til flyplassen. De skulle fly via Paris. Deretter pakket vi våre saker, og det var ikke lite! Fikk nesten ikke plass til alle våre innkjøp i den lille leiebilen vår. Så litt tårer igjen da vi tok avskjed med resten av flokken.
   Det dere nå skal få høre, er morsommere for oss enn for dere. Vi fikk en liten “déjà vu”, eller hva det nå heter! Med bager og poser rundt bilen i marinaen, og “hvor er nå båtnøkkelen?” Min bedre halvdel fikk vite at det var han som hadde pakket den, så nå fikk han værsågod finne den fram! Han lette og svettet, og så seg til slutt nødt til å ringe eldstedatteren for å få henne til å lete i huset. De skulle sove der til morgenen, og så skulle vertinnen følge dem til flyplassen. Mens han snakket, begynte jeg oppgitt å lete etter nøkkelen i min egen ryggsekk. O skrekk og gru, der var den! Jeg har sagt det før, og sier det gjerne igjen: “Dette (båt)livet er ikke for gamle folk!” Har ikke vi opplevd noe lignende før? Det er til og med ikke så lenge siden! Ganske nøyaktig da vi skulle i land fra samme marina. Da hadde vi også en stor nøkkeldiskusjon. Vi byttet nøkler! Terje fikk bilnøkkelen, jeg båtnøkkelen! Da vi skulle kjøre derfra, var bilnøkkelen forsvunnet! Intens leting og svetting! Til slutt dukket den opp, og vi har ennå ikke blitt enige om hvem som var synderen. Med til historien er også at jeg klarte å miste magneten/adgangsbrikka til marinaen idet jeg skulle kaste bosset! Det førte til at han ikke gir seg når det gjelder skylda for første nøkkelbytte! Han fant nemlig magneten nedenfor bosskonteineren!
   Vi husker/glemmer omtrent annenhver gang! Han påstod da jeg sa at jeg håpet at der var trillebårer i marinaen, at det var det! Jeg sa at det hadde jeg bestemt ikke sett! Da vi skulle få med oss lasset til båten, var der ingen trillebårer! Det er fordi de sikkert låser dem inn når marinakontoret har stengt, var konklusjonen! Så kom en ansatt ved marinaen og fastslo at vi nok måtte belage oss på å bære! Jeg kan fortelle dere at nettopp det måtte vi! Da var det bare å gjøre akkurat det! (Her var det mange utropstegn!)

4 kommentarer:

  1. Alltid kjekt når noen kommer, og like trist når de drar. God tur inn i det nye året!

    SvarSlett
  2. Takk for det, Kari Anita! Ha en fortsatt fin juleferie!

    SvarSlett
  3. Hvem som glemmer og rollser er ikke godt å si. Men at ekteparet Håland glemmer od diverse er erfart av oss.😊

    SvarSlett
  4. Den var ikke lett å kommentere..... 🐢

    SvarSlett