Julen 2016 Martinique 19.-25.desember

Vi fikk et stort, helt ok hus å bo i. Det beste var vertinnen,  ei sprek og flott dame på 54 år. Hun er eieren av huset, og vet ikke det beste hun kan gjøre for oss: “..because I like you!” sier hun. Der er sengeplasser med moskitonett  til 16 stk, 4 store bad, badebasseng, wi-fi, tv og massevis av spill og bøker (på fransk). Vi har spisestue både inne og ute, samt et ganske velutstyrt kjøkken. Vi får til å bruke det viktigste, som oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel og to kjøleskap med frysere i. Litt verre med brødbakemaskinen, mikrobølgeovnen og riskokeren. Alle bruksanvisninger er på fransk, og vi kunne nok fått hjelp av henne, men foretrekker å koke ris og bake brød på gamlemåten.
   Vertinnen er på besøk nesten hver dag. Hun ordner og fikser opp i det meste via arbeidsfolk. I tillegg kjører hun oss rundt til hva det skal være. Vi har leid tre biler, så Pål og Lisa må hoppe på hos de det passer best - alt etter hva de skal. Noe gjør vi felles, slik som båttur og andre opplevelser, som f.eks. Bananmuseet. Julaften feiret vi ute i patioen med et lite juletre på bordet, og helstekt kalkun med grønnsaker og salat. Skikkelig julestemning, med nydusjete og julepyntede familiemedlemmer, og riskrem med rørte bringebær til dessert, og selvfølgelig med mandel. Sonja fikk den, og så spiste hun den like godt opp!
   Etter pakkeutdelingen, hadde vi frisørsalong i stua. Da skulle alle “jentehodene” krølles med mormors nyinnkjøpte krølltang. Det var leggetid før midnatt, men mormor sov ikke mer enn høyst tre timer. Hun hadde fått forkjølelse i julegave, og i tillegg visste hun at hun skulle gå på Montagne Pelee (øyas vulkan som hadde siste utbrudd i 1902). Det var vertinnen som hadde tilbudt seg å ta oss dit. Vi fylte opp bilen hennes ved 8-tida om morgenen. Det var de to eldste barna mine, svigerdatteren og jeg som tok utfordringen. Vertinnen hadde regnet med at turen ville ta 3-4 timer med gange. Vi gjorde den unna på 2 timer og 10 min. Det var nokså rett opp, 1200m, og vi hadde regn, vind og tåke - riktig utrivelig kaldt i begynnelsen, men det kom seg da vi satte oss i bevegelse. Vi måtte drikke mye vann, sa vertinnen, og vi fikk ikke gå akkurat som vi selv ville. Hun var en god guide, og jeg kom meg ned uten vonde knær. Etterpå besøkte vi byen som ble begravd i grus og aske i 1902. Det var en mann som hadde overlevd, og han satt i fengsel! Vi fikk også se ruinene av teateret. Temperaturforskjellen fra vulkanen til byen nedenfor var enorm.
   Da vi kom hjem, var vertinnen og guiden vår SÅ sulten. Vi hadde med både vann, frukt og matpakke, men likevel…. Vi tilbød henne mat. Hun hadde ikke handlet før jul, for hun hadde vært så opptatt av oss. Det beste av alt, var at da vi rundet hushjørnet, ble vi møtt av den nydelige duften av nybakte kanelsnurrer. Terje hadde tilbrakt dagen i huset, opptatt av baking og dronen som Stig hadde tatt med til oss. Hun fikk boller og frukt, og var kjempehappy.
   Litt senere kom resten av gjengen fra stranda. Så laget vi til grillparty i hagen. Resten av kvelden hadde vi hviskeleken og kortspill. I morgen er Sonja 5 år, så da blir det ny feiring.
   Vertinnen er vi blitt litt nærmere kjent med. Hun er ei hardtarbeidende dame, med rikelig med penger, selv om hun ikke viser det. Hun kjører i en enkel, lånt liten bil. Hun er opptatt av å spise sunt og trene regelmessig...for å holde seg ung og slank, innrømmer hun. I tillegg til å være autorisert guide for Martinique, er hun også lærer innen sport og fysisk fordring. Hun har en motebutikk i La Galeria, og i den forbindelse reiser hun i alle fall en gang i måneden til Paris, og til Stockholm. Hun er skilt, og eksmannen hennes bor på eiendommen ved siden av dette huset. De har to døtre i tyveårene.
   Vertinnen er opprinnelig indisk, født på Mauritius som nummer ti i en barneflokk på elleve. Foreldrene hennes hadde nok en betydelig formue, for hun eier hus og leiligheter flere steder i verden.
   Hun har klare meninger om folk og dyr, og opptatt av å redde verden, derfor driver hun et fond for å hjelpe fattige her på Martinique. Ei herlig dame er hun i alle fall! Hun ordner opp både for seg selv og oss, og passer på at vi ikke blir lurt av leiebilfirmaene og andre uærlige folk.