Etterhvert kom flåten seg på plass. Vi hadde hatt det travelt med arbeidsfolk om bord, og jeg spurte vedkommende om det alltid var slik med alle båter – at et eller annet måtte repareres? Det bekreftet han. Det var det samme enten båten var gammel eller ny!

Onsdags morgen klokka åtte (vi kom inn mandag kveld), var det busstur til jumping crocodiles. Det var jo jammen godt vi skulle få se alle krokodillene de har snakket om. Kaptinnen trodde de lå tett i tett som tømmerstokker i alle havnene. Det er jo de de har fortalt oss!

Da vi kom til elva, omgitt av mangroveskog, gikk vi uti to «pansrede» båter. De hadde ikke før lagt ut på elva, så kom fotomotivene flytende. De hadde lang erfaring, og visste at nå var det foringstid! Crocodile-dundee hadde ferskt kjøtt i et snøre som han viftet med på ei lang stang. Turistene fikk bildene, og noen forskrekkelige opplevelser!

Vi hadde leid bil sammen med Madrigal, og etter krokodillesafarien dro vi til Kakadu National Park, et tidligere område for aboriginerne i Australia.

Her er kapteinen og advarselen

..og her ser dere hva han gjorde med den