Da vi var ankommet Cocos Keeling hadde, jeg kapteinen, et par hovedgjøremål
og det var å få autopiloten til å fungere samt få emailen til å virke.
Det viste seg at ingen i flåten hadde tilsvarende vår motor som reservedel
og ikke fikk vi svar fra Lewmar, leverandøren av driveuniten. Gode råd var
dyre og det ente opp med at vi fikk tak i en gammel rustet elektromotor som
hadde mye større børster som måtte files/pusses til rett størrelse. Motoren
var forseglet, ikke skrudd i sammen og denne måtte deles med det verktøyet
vi hadde tilgjengelig.
Da vi skulle hente den gamle motoren kom vi borti en generator som senkes
ned i sjøen, noe som medførte at dette feste brakk i to. Nå var vi uten
autopilot og båten som gav oss den gamle motoren uten lader fra strømmen i
sjøen under seil. Kapteinen måtte dermed avgårde med dinghyen til Home
Island og oppsøke flere hus før han fikk et materiale han mente kunne brukes
til å lage nytt feste. Dette var rester fra bryggen på øya, en syntetisk
material som de brukte til stolper, pilarer etc. Han brukte motorsag til å
grovkappe et stykke fra en stolpe som var 200x100mm i tverrmål. Deretter var
det tilbake til båten for å lage nytt feste med det verktøyet vi har
tilgjengelig. Når dette var ferdig og avlevert kunne arbeidet med vår egen
autopilot starte. Vi fikk pusset ned børstene til ca 1/4 av størrelsen og
monterte det sammen. Nå var det store øyeblikket kommet for å se om fiksen
ville virke. Når spenningen ble skrudd på og autopiloten startet, startet
rattet umiddelbart å rotere. Vi lot autopiloten stå på vindror mens vi lå på
anker for å verifisere at den virket. Etter et par dager følte vi oss
komfortable på å sette avgårde over det Indiske Hav.
Torsdag 27. september skulle (nesten) alt skje. Det skulle toppes opp med
drivstoff for 14 dagers seilas via kanner fra en båt. I tillegg skulle hele
flåten over til West Island og utforske den. Vi hadde nesten ikke klart å
svelge frokosten, før en lettbåt med våre Madrigal-venner dukket opp og
lurte på om vi ikke skulle være med inn på ferja til vest-øyene. Joda, men
det hadde vi jo god tid til! Nei, ferja kommer kl. 8.30! Ja, men nå er den
jo kvart på åtte! Nei, den er kvart over!
Da ble det et «hattafåk» igjen! Jeg måtte bestemme meg for hva jeg ville
gjøre, og det på minuttet. Kapteinen skulle være igjen i båten og vente på
diesel. Enden på visa ble at jeg kom meg med ferja. Den gikk fra brygga inne
på stranda. Vi må altså bruke lettbåt her for å komme til land.
Ferjeturen endte på Home Island, og der ble jeg for sent klar over at jeg
var svært uanstendig kledt. Her skulle hverken knær eller skuldre være bare.
Heldigvis hadde Sofia, ei dame fra Ungarn, et ekstra tørkle i ryggsekken
sin. Det bandt Angela rundt livet mitt, og jeg forsøkte å dekke til
skuldrene med ryggsekkstroppene.
Så begav vi oss ut i gata! Først skulle vi innom og betale for oppankringen.
Der kunne i alle fall jeg vise dem veien, siden vi hadde vært her i går.
Etterpå gikk vi til museet og fotograferte to gamle, fine trebåter, og leste
litt om historien på øya. Forstår det har vært litt rift om disse øyene
også.
Det siste vi skulle gjøre før ferja gikk videre til West Island, var å
besøke Oceania House. Det var et nydelig herskapshus som vi fikk omvisning
i. Vi kom der litt sent, for omvisningen var allerede i gang. Det er grunnen
til at jeg ikke kan referere historien uten å være på tynn is. Vi fikk
fotografert litt, og klappet katten som tydeligvis hørte til i huset.
Inne i ferja, kunne jeg ta av meg tørkle og føle meg litt normal igjen. Det
er i grunnen rart at slik en liten prikk på kartet kan være så stor i
virkeligheten. Det tok en halv time fra Home Island til West Island med
hurtigbåt. Der måtte jeg igjen bestemme meg på flekken hva jeg ville gjøre!
Bussene stod klar for å ta imot oss, alt etter hva vi ville se. Jeg valgte
Cocos-turen.
Tony, som eieren av kokosnøttfarmen heter, fortalte om sitt levebrød. Han
hadde også kommet hit med tomme hender, og bygget seg opp en bedrift. Først
hadde han tørket salt for salg, og funnet ut at dersom han tilsatte saltet
forskjellige krydder
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar