Herlige dager, med stille vær og behagelige temperaturer! – Og hvilket
dyreliv! Vi har sett på tusenvis av sjøløver! De ligger enkeltvis og i store
flokker på ryggen i vannflaten, med luffene i været og varmer seg i sola.
Når vi nærmer oss, blir det liv i leiren! Da hopper og dukker de, og
oppfører seg nesten som delfiner.
Landet viser seg å være sanddyner – endeløse sanddyner med skygger av skyene
som henger over. Har forsøkt å gå så nær med båten som vi tør for å få noen
bilder. I timevis har vi gått langs denne golde kyststripen, og får følelsen
av å være i en eventyrverden. Det skal bli virkelig moro å gå i land her!
Dessverre begynner mannskapet vårt nå å føle seg uvel. Martin ble den neste
til å holde sengen, og Helen går og kjenner på «vaskemaskin» i magen. Håper
bare det gir seg til tirsdag, for da skal vi på tur i Namibia. Det er ingen
ønskesituasjon med magesjau når vi skal på busstur! Vi måtte bytte litt på
nattevaktene, slik at Helen tok de fire første timene alene. Deretter kom
kaptinnen på og hadde to timer alene, for så å overlappe litt med kapteinen.
Han har kanelbollebaking på gang, slik at vi kan servere nystekte boller til
våre følgesvenner når vi går til land. I mens holder kaptinnen øye med radar
og kartplotter slik at vi ikke kolliderer med fiskefartøyer. Her i området
er det mye tåke, og rett som det er går vi inn i tette tåkebanker. Vi
frykter også at der kan være tett skodde når vi skal gå inn i Walvis Bay om
morgenen. Det kan hende vi må ankre opp og vente til vi har klar sikt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar