Cape Town 3.-9. januar 2019

Flyturen tilbake til Cape Town var en kald opplevelse. Av og til var det som om noen åpnet ei luke i flyet for å slippe inn mer kald luft. Vi fikk plass nesten i «baksetet», til tross for at vi prøvde å oppgradere billetten til busyness-klasse. Det viste seg at hun ved siden av meg også hadde prøvd seg på samme klasse, men ikke lyktes. Likevel fikk hun svært så mye oppmerksomhet fra flypersonalet, og jeg klarte ikke å dy meg lenger, men måtte spørre henne om hun kjente de ansatte. Joda, det gjorde hun! Purseren på flyet var mannen hennes, og de skulle ha en lang weekend i Cape Town sammen, for senere å returnere for et lengre opphold i mars. Vi utvekslet adresser, og jeg sa at hvis de hadde tid og lyst, kunne de jo komme på besøk til oss i båten.

Det var litt varmere å komme til Sør Afrika igjen. Nå er det midtsommer her, og Terje hadde godt med klær på seg. Han vrengte av seg fleece-vesten, hengte den over ryggsekken og fortsatte å gå mot passkontrollen. Der måtte vi vente ganske lenge, for det er svært møysommelig sjekking av papirer her. Jeg var sikker på at bagasjen vår allerede ventet på oss, og ikke omvendt. Det viste seg å være helt riktig.

Helen og Martin ventet på oss, iført Aurora Polaris uniformer. Det var godt å bli hentet, for klokka nærmet seg midnatt. De hjalp til med bæring av bagasje, og da vi kom til Aurora Polaris, så vi en aldeles skinnende og blankpolert båt. Det var så nydelig ryddet, med rene og oppredde senger, at jeg sukket da vi måtte dra inn alt rotet vi hadde med oss.

Vi hadde en del å snakke om, så vi fikk ikke kommet oss i seng før bortimot klokka 2 om natta. Det medførte at vi sov til godt over ni om morgenen, og da begynte det å bli ganske varmt. Det ble imidlertid ikke kjøligere da kapteinen oppdaget at telefonen var borte! Han har to telefoner, og den som var forsvunnet hadde to sim-kort i seg. Det ble en masse ringing og leting, uten noe resultat. Vi kom fram til at telefonen muligens hadde glidd ut av lommen hans da han vrengte av seg tøyet på flyplassen. Han forsøkte hittegods-avdelingen der, men fikk til svar at «dette er Afrika» og at han ikke måtte regne med å få den igjen. Nå har han ikke lenger norsk sim-kort, og kommer nok heller ikke til å ha det før vi kommer hjem igjen.

På lørdag fikk vi besøk av Jaqueline og Brecht. Det var veldig hyggelig. De hadde en del spørsmål til oss om hvordan det er å seile jorden rundt, noe vi ikke er forundret over. Som purser i KLM reiser han rundt omkring, men det er jo ikke slik som vi reiser.

Søndag morgen pakket kapteinen og kaptinnen litt overnattingsting og dro av gårde mot Mossel Bay og Knysna. Det var en svært lang kjøretur, og vi hadde følelsen av at vi var et sted på østlandet i Norge, med høye fjell i bakgrunnen og gule og grønne bølger av jorder imellom. På veiene var der en del folk som både gikk og haiket. Noen stod med penger i hånda for å vise at de ville betale dersom vi tok dem oppi. Over alt var skiltene på hollandsk, så det viste med all tydelighet hvem det var som har hatt innflytelse her. Vi overnattet på hotell i Knysna. Jeg sa det var omtrent som å være på Voss, bortsett fra at det var ei båthavn rett utenfor vinduet vårt. Før vi dro derfra, måtte vi se innløpet til fjorden vi hadde ligget ved. Det er ikke noen enkel innseiling, må dere tro, men dersom man kjenner forholdene, ser vi at det slett ikke er umulig å gå inn med båt.

Mossel Baaii


Innseilingen til Knysna. Se hvor trang den er!

Brent jord i Montagu-passet

Vi tok en liten omvei gjennom et fjellpass med grusvei. Der var det store områder med avsvidd natur, og oppe på toppen fikk vi øye på en liten tesalong. Der hadde vi lunsj. Vi satt ute i hagen under solskygge. Framfor oss var det blomsterbed med store, velduftende hvite og blå blomster. Plenen var myk, varm og fuktig å gå på. Inne mellom blomstene fikk vi øye på små kolibrier som stod stille i lufta og sugde nektar. Denne gangen lyktes det meg å ta bilde av dem. Jeg måtte krype bortover plenen, og da fløy de. Men oppe i treet følte de seg nok litt tryggere, for der klarte jeg å få et bilde og to.

Tehuset

Kolibrien inni blomstene

Kolibrien i treet

Dekorerte vegger ute på tehuset

Dette passet veldig bra her

Tilbaketuren var delvis sovende, delvis våken for kaptinnen. Hun har pådratt seg et virus, og sliter fortsatt med det.

Dagen før avreise har vært brukt til besøk i skipshandel, utsjekking, innkjøp av mat for en del måneder og avlevering av leiebil. At kaptinnen ikke er i toppform har nok preget gjøremålene en god del, men Helen og Martin hadde forberedt og frosset mange måltider mens vi var hjemme i Norge.

Slik så hagen ut

Innløpet til Knysna-fjorden. Legg merke til hvor lite plass der er i åpningen