Onsdag 3.august

Sent oppe, og sen frokost, hvis man kan kalle det det. Vi satt og sløvet helt til kl.12.00 før vi endelig gikk over grensen til Gibraltar. I dag tok vi buss, for det var så varmt. Det tok nok litt lengre tid enn å gå, men i dag valgte vi å være late. Planen var å ta gondolen opp på fjellet, men først skulle vi spise. Det er bare det, at når kapteinen må passere ei handlegate med mange fristelser, så er det ikke så lett å holde fokus. Når han i tillegg hadde med seg en som skulle ha ny telefon, ble det helt umulig.
   Damene fant seg en fortausrestaurant og hadde en fredelig stund. Vi kunne jo ikke bestille mat før mennene kom, men det varte og rakk, og til slutt bestilte vi likevel! Fish and chips! Mennene dukket opp rett før maten kom på bordet. Da hadde de handlet både iPhone og kamera, og var riktig i slaget! Vi delte maten vår med dem, og hadde derfor god plass til dessert.
   Vi fortsatte i retning gondolbanen, men der var så mange elektronikkbutikker, at det var ikke lett å gå forbi. Kaptinnen fant kapteinen inne i en, og da så hun prislista på iPhonen hun ønsket seg (men hun skulle ikke ha, neida….) Etterpå ble det så mye snakk om at det var nå det var lurt å kjøpe, at hun ikke lenger motstod fristelsen hun heller. Det ble ny, rosa iphone med grønt cover på!
   Så var det gondolbanen da! Plutselig så vi et godt tilbud på guidet tur opp på fjellet. Den inkluderte grotten, apene og slottet eller tunnelene, samt guiding fra sjåføren. Da var det ikke lenge før vi satt i bilen, og vi fikk en flott tur! Jeg fikk til og med holde en ape denne gangen! Det fikk Tone og Terje også!
   På vei tilbake, måtte vi også denne gangen stoppe for et fly som skulle lande. Da vi kom til båten igjen, hadde en ny seilbåt lagt til ved siden av oss. Det var noen finner som skal seile ARC i vinter. Kapteinen inngikk straks et veddemål med dem. Han sa at når vi treffes igjen, ville de bare være i stand til å se akterspeilet vårt etter avgang fra Gran Canaria. (Han er tøff på brygga! Disse var profesjonelle seilere, og hadde vunnet ARC-2013)

Tirsdag 2.august

Vi hadde fortært frokosten, og da kapteinen sa at han trodde han så delfiner, fikk noen det så travelt, at de løp fra kaffekoppene på bordet, fant kameraer og hang over rekka for å fotografere. Seansene varer aldri lenge, så da de kom tilbake, hadde begge kaffekoppene veltet, og innholdet fløt omkring i cockpiten. Vi fikk flere anledninger med delfiner i dag, og etterhvert tok alle det mer med ro.
   Vi hadde en lang seilas, presset nok motoren litt mer enn vi pleier for å nå Gibraltar før natta kom.
   Til kaffe laget Tone og jeg lapper av restene fra havregrøten. Det er viktig å få mennene til å spise opp! Tror vi er begynt å bli litt redde for at porsjoneringen skal gå for langt. ;-)
   La til i La Línea kl.19.40. Da vi skulle gå for å spise, oppdaget vi at kameraet vårt var borte. Det ble intens leting, men vi måtte innse at vi nok hadde glemt det i leiebilen i forrige havn på Menorca. Vi har ringt og spurt etter det, men de har ikke ringt tilbake med noen beskjed om resultat fra ettersøkningen.
   Så gikk vi over grensen til Gibraltar. Måtte vente på en flyavgang før vi fikk krysse flystripa og komme inn i byen. Vi fikk oss et godt måltid, og returnerte til båten. Klokka var over midnatt, og dusjen måtte vente til neste dag. Det er travelt med ferie, gitt!

Mandag 1.august

I dag har kapteinen og kaptinnen 35 års bryllupsdag. Den skal feires med entrecôte og godt tilbehør. - Og en ekstra sjokoladebit til hver, som Svein sier. Mennene synes vi driver med rasjonering. Alle får like mye (de korrigerte meg med: like lite) noe som fører til at mennene minker i størrelse, mens damene øker litt. Tone foreslår at vi må snart sette GPS (personlig AIS) på mennene for å sikre oss at vi finner dem igjen. Hun har lite til overs for mitt forslag at vi kan jo riste sengetøyet. Hun er litt grundigere i sin planlegging enn jeg er.
   Middagen var en ubetinget suksess, selv om vi (Tone og jeg) kjørte restaurant-stil (med kleskode) og med porsjoner på tallerken. Til dessert serverte vi smørstekte bananer med sitron og kaneldryss, og en kule fløteis til hver. Til slutt fikk alle kaffe med en sjokoladebit ekstra.
   Underholdningen var flyvefisk i elegant formasjon (noe som bare kapteinen fikk se.)

Søndag 31.juli

Dagene flyter litt i ett når vi er på havet. Lurer på hvordan det blir når hele 3uker skal tilbringes ombord uten å se så mye annet enn hverandre og havet?
   Det var kapteinens tur å lage lunsj. Vi skulle få kylling i hvit saus og pasta. Vi satte i gang, for han ville gjerne ha hjelp fra fruen. Plutselig gikk strømmen. Da ble det plan nr 2 som måtte iverksettes. Etterpå var det på hodet ned i ei av gulvlukene for å finne ut hva som hadde gått galt. Han fant raskt ut hva. Impellaren var nesten oppspist! Heldigvis hadde han tenkt den tanken før det skjedde, og fant fram en ny.
   Vi fortsatte livet ombord. Nå deler crewet både bord og seng, uten at det skal avstedkomme spekulasjoner. Akterkabinen er utvilsomt et bedre sted å sove på skift når været er røft. Vi hadde mye vær mot oss, men så på værmeldingen at vi skulle få medvind på solkysten. Vi hørte mye pan-pan og distress-meldinger på kanal 16, og vi så at både fly og helikopter deltok i redningsaksjoner. Antar og tror at noen av disse var flyktninger. Vi så ingen, men hørte det via meldingene vi fikk.
   Selv surfet vi på bølgene, med Svein som styrmann. Lukene i salongen var åpne, for det var varmt og fuktig. Ja, ikke bare i salongen, men også på kjøkkenet. Tone var som vanlig på kjøkkenet, og jeg var på vei inn til salongen, da det skjedde…… Ei kjempediger flodbølge vasket over hele båten. Det var bare så det veltet inn med vann! Da ble det aktivitet! Fram med håndklær og bøtter for å få ut vannet. Rett etterpå kom bølge nr 2. Den fant veien inn på kjøkkenet.
   Natten kom og gikk, og vi er flinke å følge vaktene våre, bl.a fordi de fleste av oss får god hvile og nok mat.øndag

Fredag 29. juli

Det ble litt styr denne dagen. Terje og Svein måtte sende avgårde iridiumantennen med DHL. Først måtte den demonteres, så forsøkte de via marinakontoret å få den avgårde med taxi. Det klarte marinakontoret ikke fikse. Alle el-syklene var utleid, dermed måtte de bruke de sammenleggbare syklene i båten, binde antennen på ryggen og sykle de tunge bakkene opp til byen - i den varmen.
   Tone og jeg gikk for å handle litt, og før vi dro fra Menorca kl.14, en siste dusj på land. Vi skulle nå befinne oss noen dager på middelhavet.
   Ombord ble det lesestunder for ARC-forberedelsene. Sikkerhetsselene ble behørig testet, det samme ble redningsvestene.

Lørdag 30.juli

Har både gått med motor og seil. Damene får trent seg litt på seilføring, mens Svein sjekker redningsvester og prøver dem ut. Vi må lære å bevege oss i sikkerhetssnor festet til redningsvest.
   Etterpå var det gjennomgang av vannforsyning, medisinsk utstyr og sikkerhetsprosedyrer ifbm ARC. Bekledning har vi tidligere gjennomgått.
   Terje laget nydelig tunfiskmiddag til oss. Siden det var lørdag, bevilget vi oss også is med peanøtter til dessert, og istedenfor chips, tok vi melkesjokolade med kvikk lunsj i. Det hjalp for den forholdsvis krevende nattseilasen vi fikk. Vind, strøm og bølger førte oss mot Calpe, og ikke mot Cartagena som vi hadde planlagt. Dette har selvfølgelig med bruk av drivstoff kontra det å kunne seile å gjøre. Vi hadde opp i 20 knop på vinden (og over).
   Før vi la oss, gjennomgikk vi vaktordninger. Vi ble enige om å ikke ha lengre nattevakt enn to timer hver, og gå singelvakter når været tillot det. Ved mer krevende vær, må vi gå parvis.

Torsdag 28.juli

Det var, og er meningen at vi skal forlate Menorca i dag. Vi våknet ganske seint, klokka var 08.30 (gjennomsnittlig for oss fire). Svein satt i cockpiten, da det lokale bakeriet kom og kastet ferskt brød oppi båtene som lå ved brygga. Da var det ikke annet å gjøre enn å lage i stand frokost. Deretter kjørte vi ut til fortet, innløpet av fjorden for å fotografere (dette gjorde kapteinen for kaptinnen, fordi han trodde hun gjerne ville det) før vi gjorde innkjøp for mange dager i sjøen. Kaptinnen er like fortvilet hver gang hun ser mengdene som skal presses inn de forskjellige stedene i båten.
   Vi sjekket ut, og var klare til å seile, men så måtte kapteinen i samarbeid med Ed Goose-etellerannet sette opp iridiumnettverket. Det var ikke enkelt. Plasseringen av nettverket i båten og kapteinens kropp er ikke helt kompatibelt ennå. Ser ut for at han trenger noen uker til med seiling før han klarer å krype inn i lukene.
   Fra spøk til revolver: dette MÅ være på plass til seilingen over Atlanteren; satellittkommunikasjonen, mener jeg. Derfor må vi finne oss i at det kan ta tid. Timingen for dette kan jo diskuteres, men vi er veldig tålmodige. Vi må bare ut før kvelden kommer.
   Det viste seg at vi ikke gikk ut i havet likevel. Jeg måtte bort på marinakontoret for å forlenge oppholdet. Nå skal vi spise et lammelår som har ligget i ovnen i 4-5 timer. Det blir med andre ord en liten fest for iridiumen som ikke er oppe og går ennå.
   Så litt fortid igjen: Etter kl.21.00 gikk vi tur innover mot byen. Den heter Mao, og er ganske sjarmerende. Snakket med noen fiskere som lå og ventet på å gå ut med båten sin kl 24. De forklarte oss på spansk hvordan de brukte fiskeutstyret, og var henrykt da kaptinnen kunne “pocito” (litt) spansk. Litt bortenfor lå “The world”, leilighetsskipet som for mange år siden var verdens største. Nå så det ikke så veldig stort ut lenger. Vi fortsatte opp trappene og inn i byen, og nå hadde kapteinen flaks, for her var det appelsinis! Han gikk fra isbar til isbar og prøvde hvilken som smakte best.
   Vel tilbake i AP, skulle vi finne ut litt mer om ARC-16. Da kom det fram at mennene hadde klart å registrere seg med 100%, mens damene (og her var det viktig å poengtere: LÆRERNE) ikke hadde klart mer enn hhv 23 og 98%. Da var det noen som fikk vann på mølla! Nå skulle DE ta hånd om bloggen, og hevnen skulle være riktig søt! Her satt altså fire akademikere og kavet med å fylle ut to registreringsskjemaer uten å lykkes med å få dem 100%! (Det ble veldig viktig for lærerne å få med det!)
   I morgen drar vi ut på bølgen blå igjen. Da blir det lite blogging.