12.januar 2017 World ARC 2017-2018

God fart hele natten! I morgentimene ble motoren igjen stanset, og vinden blåste oss videre mot målet. Utover formiddagen ville kapteinen endre seilføringen. Det betydde at vi måtte ut på dekk og ta ned to bommer. Mens vi gjorde det, begynte den ene etter den andre å ta innpå.

   Vi kom til innseilingen. Rett bak oss, kom en annen båt. Da snek konkurranseinstinktet seg på, og vi slapp ut litt mer seil (vi hadde revet litt fordi vi visste vinden var sterk). Det som skjedde etterpå, skal være med og gi oss den erfaringen vi trenger for å kunne føre et seilfartøy i sterk vind, og å stole på at de som gir oss råd, vet hva de snakker om. Vinden tok naturligvis tak i seilet, la oss godt over på siden og dreide oss rundt. Etterpå forsøkte vi å reve i den sterke vinden, men det var naturligvis nytteløst. Vi klarte å gå spisst opp mot vinden (det var over 40 knops vind), og mot land. Endelig fikk vi inn storseilet, og da oppdaget vi at det hadde revnet. Vi satte så kursen inn mot innseilingen til Santa Marta igjen. Denne gangen seilte vi kun med fokken. Til gjengjeld gikk dockingen mye greiere. Her er kapteinen meget dyktig. Kaptinnen fløy rundt med fendere og tau, og så – i havn!

   Vi ble ønsket varmt velkommen, og fikk invitasjon til å delta i en 60-årsdag til en av våre nye seilervenner. Han spanderte på en restaurant der vi fikk tapas og det vi ville ha å drikke til. Da fikk vi høre at det var flere enn oss som hadde vært uheldige med båtene sine.

11 januar 2017 - World ARC 2017-2018

1.januar
Ja, nå nærmer vi oss målet. Før vi forlot St Lucia, måtte vi anslå vår ETA
(estimated time of arrival) i Santa Marta. Beskjeden som han er, anslo
kapteinen på Aurora Polaris at vi ville være framme torsdag 12.januar
kl.15.00. Nå ser det jammen meg ut som om det kan stemme! Vi hadde en liten
debatt om farten vår i går kveld. Kaptinnen hadde veldig lyst å fortsette
uten motor, selv om det ble veldig stille på sjøen. Kapteinen lot være å slå
den på, men da kaptinnen sovnet, kom jammen meg motoren i gang. Han hadde
sett seg lei på alle de som durte forbi oss.

Vi måtte rapportere posisjonen vår kl.09, som vanlig, og i tillegg måtte
vi si hvor lenge vi hadde gått med motor. Etter kl 09.00 seilte vi. Utover
dagen ble det stillere og stillere, og de rundt oss begynte å gå raskere og
raskere. Da ble det for mye for kapteinen. At vi i tillegg fikk værmelding
etter kl.18, som sa at i morgen kveld vil det bli storm med vindkuler oppi
40 knop, avgjorde saken! Nå går vi altså igjen med motor – og seilet oppe!

Vi hadde en praktfull solnedgang i kveld. Samtidig tittet fullmånen inn i
cockpiten vår, hvor vi satt og spiste ovnsbakt fisk med grønnsaker til.

9 og 10.januar 2017 - World ARC 2017-2018

Til å begynne med, seilte vi nærmest i teten. Vi hadde bare noen katamaraner
foran oss. Nå dukker den ene etter den andre opp bak oss. Det kunne se ut
som at de andre valgte å gå ned langs land på St Lucia, for så å sette av
gårde med tradevinden. Vi har tatt ut korteste linje mellom Rodney Bay og
Santa Marta. Det betyr at vi må seile «platt lens». Det går ikke fullt så
raskt som når vi har vinden på tvers eller bakenfor tvers.

Det kan også se ut som om mange av våre konkurrenter driver og krysser.
Da må de gå ganske mye lengre enn oss, men til gjengjeld er det raskere! I
nærheten av oss har vi hatt Laura Dawn, Aschia og Shamal. De har også
forsvunnet. Vi kan bare se dem av og til på AIS og radar.

Enda så mye jeg har lyst å konkurrere, må jeg finne meg i at kapteinen
heller vil kose seg. For å provosere mest mulig, polerte han akterspeilet på
Aurora Polaris, slik at våre konkurrenter skulle ha noe fint å se på.

I går laget han yoghurt og krydderkake, og jeg bakte brød. Til middag
hadde vi norsk klippfisk med løk og smør, og grønnsaker, selvfølgelig.

Ellers er det ikke så mye som skiller den ene dagen fra den andre. Vi
putler i vei med våre små gjøremål, sover litt, leser og lager mat. I går
kom delfinene på formiddagen. Nå har vi ikke sett delfiner siden
Middelhavet, så det var en hyggelig avveksling. Disse var sølvgrå på toppen
og hvite under. Vi er ikke så ivrige etter å filme og fotografere lenger, vi
bare sitter i baugen og nyter synet av dem.

Ellers virker nå SSB-radioen. Der er to sendinger pr dag, hvor alle
båtene blir oppropt. Kl 9.00 hver dag, må vi oppgi posisjonen vår. Kl.18 er
det bare en kontrollrunde, hvor vi skal kort fortelle hvordan vi har det. Da
hender det at noen forteller om hvor store fisk de har fått. Den størst
rapporterte fisk så langt, var en rusk på 30kg og 1.70m lang.

Delfinbesøk i dag også! Ellers har vi utenom matlaging og oppvask, stort
sett slappet av, lest og sovet litt. Nå stunder natta til igjen, og vi skal
dele på vaktene igjen.

7. og 8.januar 2017 - World ARC 2017-2018

Der var mange forberedelser til denne dagen også! Kapteinen sto virkelig på
for å bli ferdig til vi skulle ut på havet igjen. Storseilet måtte få nye
spiler, da de gamle hadde brukket under atlanterhavsseilasen. Han forstod
ikke omfanget før han sto midt oppi arbeidet med å skifte de som hadde
fliset seg opp. Det viste seg da at alle måtte skiftes.

I tillegg var det feil på fryseboksen vår. Kapteinen ventet en hel formiddag
på han som skulle komme og fikse feilen. Tidene her er nokså like som de er
i Spania. Han var ganske «trekt» da mannen endelig dukket opp. Han fikk
dermed heller ikke være med på bildet av alle World ARC-deltakerne. Det var
bare to av tingene som måtte fikses.

SSB-radioen hadde vi heller ikke fått til å virke. Alle må ha denne radioen,
fordi den har mye lengre rekkevidde enn VHF/SRC. Sammen klarte de (Terje og
et par til av deltakerne) likevel å få radioen til å virke.

Vi sto på og svettet – helt til vi måtte kaste loss og forlate havna for
først å fylle drivstoff. Vi ble ferdige ca en halv time før startskuddet
gikk! I Las Palmas var det pomp og prakt før vi dro. Her var det mye mer
uskyldig. Der er bare 26 båter som skal delta, og allerede nå kjenner vi
ganske mange deltakere på fornavn.

I starten gikk vi forbi ganske mange båter, men nå ser det ut til at de tar
oss igjen. Vi seiler i medvind, og har satt oss fore å holde stø kurs mot
målet, som er Santa Marta i Columbia, og ikke Cartagena som jeg tror jeg har
nevnt tidligere. De andre vennene våre driver med kryssing, og det ser ut
til å være ganske effektivt, for de går forbi oss den ene etter den andre.
Akkurat nå, seiler vi med over 6 knop i en vindstyrke på fra 9-14 knop.

Det var deilig å få lov til å dra videre. Nå kan jeg endelig slappe av og
lese bøker igjen. I dag har Terje jobbet med spleising av tauverk. Nå er det
fenderne som får seg en overhaling. Jeg har vasket alle seks, lagt på
fendertrekk, mens kapteinen har gjort tauene ferdige. I morgen skal jeg ha
trekk på de tre siste, samt skifte tauene. Da blir de så fine at!

Terje har i tillegg laget ny yoghurt, og jeg skal sette brøddeig. Hele
overfarten fra St Lucia til Santa Marta vil ta oss om lag 5-6 dager.
Sluttlinja stenges den 13.januar. I kveld er det jeg som har første vakt.
Dersom jeg klarer å holde ut til midnatt, får jeg sove til morgenen. Det
betyr at jeg må belage meg på nattevakt i morgen.

Foreløpig er havet så stille og seilføringen så god, at der nesten ikke er
bevegelse i båten. Vi seiler butterfly, med storseilet som stabilisator.
Autopiloten tar alt arbeidet for oss, så jeg kan både lese, skrive og
strikke om jeg vil det! Unntaket er dersom vi får en squall. Da kan det, som
tidligere nevnt, gå ganske hardt for seg. Da må vi ta ned seil for at de
ikke skal bli ødelagt.

3.januar 2017, Saint Lucia - World ARC 2017-2018

Kl.9.00 var vi på ARC-kontoret hos Cecilie Hammersland og registrerte oss
for world-ARC. Vi fikk nye t-skjorter, flagg og banner, og fra og med i
morgen blir det tett program med rally briefing, fotografering, vær-briefing
og downwind sailing seminar.
Etter en kaffekopp på Cafe ole, var det tid for sikkerhetsinpeksjon i Aurora
Polaris. Som forventet, hadde vi alt på G. Vi bare surfet igjennom!
Etter lunsj kom Jorg, SSB-radiomannen. Han gav kapteinen kyndig undervisning
i bruk av radioen. Vi fikk det ikke til under vår atlanterhavsseilas –
uvisst av hvilken grunn.
Så kom «søta bror». Han ville vise oss bluetooth-headsettet han og kona
bruker når de seiler. Dere som kjenner kapteinen, vet at han ikke er
vanskelig å få på glid når det gjelder duppedingser…
Resten av dagen har kapteinen for det meste hengt i masta og brodert på
hovedseilet. Det har seg sånn at under atlanterhavsseilasen har det gått så
livlig for seg, at spilene i seilet har brukket og banet seg vei ut av
seilduken. Siden kaptinnen ikke driver med den slags søm, har altså hennes
oppgave bestått i å være heisfører og håndtlanger – kokk, oppvaskhjelp og
dekkskrubberske.
De neste dagene blir ganske travle. Sannsynligheten for at det blir taust en
stund, er derfor stor. Nå får dere glede dere til seilasen som starter på
lørdag. Kanskje det blir bedre tid da?

3.januar 2017, Saint Lucia

Dagbok world ARC 2017-2018

Kl.9.00 var vi på ARC-kontoret hos Cecilie Hammersland og registrerte oss for world-ARC. Vi fikk nye t-skjorter, flagg og banner, og fra og med i morgen blir det tett program med rally briefing, fotografering, vær-briefing og downwind sailing seminar.

   Etter en kaffekopp på Cafe ole, var det tid for sikkerhetsinpeksjon i Aurora Polaris. Som forventet, hadde vi alt på G. Vi bare surfet igjennom!

   Etter lunsj kom Jorg, SSB-radiomannen. Han gav kapteinen kyndig undervisning i bruk av radioen. Vi fikk det ikke til under vår atlanterhavsseilas – uvisst av hvilken grunn.

   Så kom «søta bror». Han ville vise oss bluetooth-headsettet han og kona bruker når de seiler. Dere som kjenner kapteinen, vet at han ikke er vanskelig å få på glid når det gjelder duppedingser…

   Resten av dagen har kapteinen for det meste hengt i masta og brodert på hovedseilet. Det har seg sånn at under atlanterhavsseilasen har det gått så livlig for seg, at spilene i seilet har brukket og banet seg vei ut av seilduken. Siden kaptinnen ikke driver med den slags søm, har altså hennes oppgave bestått i å være heisfører og håndtlanger – kokk, oppvaskhjelp og dekkskrubberske.

  De neste dagene blir ganske travle. Sannsynligheten for at det blir taust en stund, er derfor stor. Nå får dere glede dere til seilasen som starter på lørdag. Kanskje det blir bedre tid da?

  

  

1.januar 2017

Først et riktig godt nytt år til alle som leser bloggen vår! Vi feiret på en restaurant ved vannkanten, stille og fredelig.

Vi tok lettbåten og fortøyde den ved brygga. Ved 23-tida var vi tilbake i Aurora Polaris. Da var Terje så trøtt at han sovnet. Jeg satt fortsatt ute og ventet på fyrverkeriet. Vi snakket om hvor mye fyrverkeri vi trodde det ville bli i forhold til hvor mye vi var vant med på Randaberg. Da klokka rundet 24.00, braket det løs. Vi synes likevel der fyres av mer hjemme enn her. De er mye mer disiplinert i forhold til tidspunkter og ryddighet her enn hjemme. Jeg liker det mye bedre enn når det smeller fra og med tredje juledag og langt inn i det nye året. - Så var det sagt!

   Nå begynner E-piren å fylles med deltakere på world-ARC. Vi har hatt flere stykker som har kommet bort og hilst på oss. Skandinavia er representert blant deltakerne. Vi har to svenskregistrerte, i tillegg en svenske som har en utenlandskregistrert båt. Så er det oss som eneste norske båt. Resten av deltakerne er britiske, amerikanske, australske, tyske, tre sveitsere, to østeuropeere, en italiener. 

   1.nyttårsdag tilbringes i båten. Vi har endel regnbyger i dag, akkurat slik vi hadde dagen før. Fra mandag av skal vi visstnok ha sol og finvær - helt til dagen før vi seiler. Det blir spennende å gjøre tingene, planlegging og sånn på egenhånd. Det er ikke så lenge vi blir alene, bare en fem-seks døgn på havet - det skal vi klare! :)