Onsdag 27.juli
Denne natten hadde vi en virkelig god seilas. Stødig vind fra vest-nordvest, måneskinn, noen ganske få skip som passerte, stille og fredelig.
Gikk inn i fjorden på Menorca, og fikk plass i marinaen innerst inne. Ligger ved siden av en profesjonell (semiprofesjonell, som han selv sier) seiler. Nå skal sjøvannspumpa sjekkes for å finne ut hva som har gått galt.
Her blir det både nåtid og fortid! Etter arbeidet leide vi bil og kjørte til et fyr, hvor vi både fotograferte og kikket oss om. Badet på ei strand som ikke var overbefolket. Det var sikkert bare 500 mann/kvinns der. Deilig med litt avkjøling. Som dere forstår, er det varmt igjen.
Denne øya har mange kornåkre. Så lite til det vi forbinder med Middelhavets oliventrær, druer og mandler. Ellers er det nok turisme som er en stor del av livsgrunnlaget for befolkningen.
torsdag 28. juli 2016
onsdag 27. juli 2016
Tirsdag 26.juli
Til slutt var jeg den eneste våkne i flokken. Alle var i cockpiten, men de sov. Utpå formiddagen våknet de til igjen. Denne bloggen skal være fri for skittsnakk, men av og til tvinger det seg fram, selv om man har vokst opp i møblert hjem! Da kapteinen endelig våknet til, og hadde hatt seg en tur nedenunder, kom han opp ganske blek om nebbet. Vi lå godt over på babord side, og det var saker og ting der nede som ikke virket ordentlig. Han hadde hatt en skikkelig drittjobb, noe som førte til at han ble satt helt ut de neste timene. Håper bare doen virker skikkelig når vi ligger vannrett igjen, ellers må det annonseres hver gang kapteinen eller kaptinnen skal på do: -at nå må kursen endres slik at båten ligger vannrett!
For en av oss gikk resten av dagen med til oppkast (det var ikke kapteinen). Vi hadde i alle fall vind nok å seile på. For øvrig må det nevnes at vi nå har god bruk for klær igjen. Bukser og vindjakker er på, og Tone og Svein lurer på om det bare er skryt med all varmen vi har snakket om.
Mot kvelden fikk vi en riktig fin og stille seilas, og takket være et plaster bakom øret, så det ut til at den sjøsjuke også kom seg igjen. Vaktene ble fordelt slik som forrige natt, for nå var nykomlingene utsovet.
Til slutt var jeg den eneste våkne i flokken. Alle var i cockpiten, men de sov. Utpå formiddagen våknet de til igjen. Denne bloggen skal være fri for skittsnakk, men av og til tvinger det seg fram, selv om man har vokst opp i møblert hjem! Da kapteinen endelig våknet til, og hadde hatt seg en tur nedenunder, kom han opp ganske blek om nebbet. Vi lå godt over på babord side, og det var saker og ting der nede som ikke virket ordentlig. Han hadde hatt en skikkelig drittjobb, noe som førte til at han ble satt helt ut de neste timene. Håper bare doen virker skikkelig når vi ligger vannrett igjen, ellers må det annonseres hver gang kapteinen eller kaptinnen skal på do: -at nå må kursen endres slik at båten ligger vannrett!
For en av oss gikk resten av dagen med til oppkast (det var ikke kapteinen). Vi hadde i alle fall vind nok å seile på. For øvrig må det nevnes at vi nå har god bruk for klær igjen. Bukser og vindjakker er på, og Tone og Svein lurer på om det bare er skryt med all varmen vi har snakket om.
Mot kvelden fikk vi en riktig fin og stille seilas, og takket være et plaster bakom øret, så det ut til at den sjøsjuke også kom seg igjen. Vaktene ble fordelt slik som forrige natt, for nå var nykomlingene utsovet.
mandag 25. juli 2016
Mandag 25.juli
… men det var ikke så lurt dersom det var her vi ville bade. Kapteinen startet nemlig motoren 06.11, og ville vi bade da, måtte vi i tilfelle henge på slep. Natta var ikke særlig rolig. Jeg våknet flere ganger, og jeg hører rykter om at det var flere som ikke sov så godt. Vi fikk en flott, rød soloppgang, og morgenen startet ganske kjølig. Tone var styrmann i dag. Hun loset oss trygt mot Korsika, for jeg ville gjerne se Bonifatio.
Heldigvis syntes de andre også at det var kjekt. Da vi skulle inn den trange åpningen, overtok kapteinen. Vi andre knipset i vei, og vi så snart at det ville ta lang tid å legge til og gå i land, for det var mange båter, og store båter der inne. Vi snudde “på en femøring” og gikk ut igjen. Så satte vi kursen mot Menorca. Nå blir det nattseilas igjen, og trening for den store over Atlanteren. Vi fikk raskt en OK vindretning og kunne igjen seile.
… men det var ikke så lurt dersom det var her vi ville bade. Kapteinen startet nemlig motoren 06.11, og ville vi bade da, måtte vi i tilfelle henge på slep. Natta var ikke særlig rolig. Jeg våknet flere ganger, og jeg hører rykter om at det var flere som ikke sov så godt. Vi fikk en flott, rød soloppgang, og morgenen startet ganske kjølig. Tone var styrmann i dag. Hun loset oss trygt mot Korsika, for jeg ville gjerne se Bonifatio.
Heldigvis syntes de andre også at det var kjekt. Da vi skulle inn den trange åpningen, overtok kapteinen. Vi andre knipset i vei, og vi så snart at det ville ta lang tid å legge til og gå i land, for det var mange båter, og store båter der inne. Vi snudde “på en femøring” og gikk ut igjen. Så satte vi kursen mot Menorca. Nå blir det nattseilas igjen, og trening for den store over Atlanteren. Vi fikk raskt en OK vindretning og kunne igjen seile.
Jeg stekte pannekaker, og Terje satte brøddeig. Begge deler var vellykket.
Kl.21.00 fikk Terje en sværing på kroken. Jeg håpet inderlig at han ikke fikk den inn, noe han heller ikke gjorde. Tone fotograferte, men det viste seg at det ikke var noe der som kunne bevise den store fangsten.
Vi delte vaktene mellom oss slik at Svein og Tone fikk første del, kl.23-03, og Terje og jeg kl.03-07. Da vi kom opp, var sjøen ganske røff. Vi hadde vind og strøm mot oss, og kunne se at de nyankomne følte ubehag.
Kl.21.00 fikk Terje en sværing på kroken. Jeg håpet inderlig at han ikke fikk den inn, noe han heller ikke gjorde. Tone fotograferte, men det viste seg at det ikke var noe der som kunne bevise den store fangsten.
Vi delte vaktene mellom oss slik at Svein og Tone fikk første del, kl.23-03, og Terje og jeg kl.03-07. Da vi kom opp, var sjøen ganske røff. Vi hadde vind og strøm mot oss, og kunne se at de nyankomne følte ubehag.
søndag 24. juli 2016
Søndag 24.juli
Værmeldingen sa at denne dagen skulle vi ha tordenvær og regn. Vi våknet til et nydelig solskinn, og ingen tegn til de dystre spådommene. Hadde søndagsfrokost, og etter at bilen var levert, hadde vi planlegging og avklaringsmøte. Det var mye som skulle drøftes og snakkes om, men vi var ferdige litt før 11. Vi bestemte oss for å ligge på svai på isola Maddalena første natt. Deretter ville vi gå sør på Corsica.
Svein var styrmann størstedelen av dagen. Vi startet med motor, men kunne snart sette segl, noe vi syntes var deilig. Noen av oss måtte ha på spesialarmbånd, og etterhvert supplere med noen kule briller. Svein kommenterte noe med at det nesten var som å ha øyne i nakken….. i allefall i flere retninger :D
Vi fikk beundre massevis av svære, flotte skip. Det ser ut til at Sardinia er in-stedet for denne kategorien fartøy.
Etterhvert la vi merke til at det mørknet i den retningen vi kom fra, og snart hørte vi tordenskrallene. Så kom de første dråpene. Omtrent halve seilturen hadde vi regn, men ganske rolige vindforhold. Vi plukket ut ei oppankringsbukt på Maddalena. Da vi ville legge til der, kom en mann i lettbåt bort og sa at vi bare kunne ligge på bøye, men at vi i neste bukt kunne bruke eget anker. Vi valgte neste bukt. Middagen hadde vi satt på undervegs, så da vi hadde ankret opp, var den nesten ferdig. Da var også regnværet over. Etter middagen måtte Svein uti og bade. Vi andre hadde heller lyst å vente til i morgen.
Værmeldingen sa at denne dagen skulle vi ha tordenvær og regn. Vi våknet til et nydelig solskinn, og ingen tegn til de dystre spådommene. Hadde søndagsfrokost, og etter at bilen var levert, hadde vi planlegging og avklaringsmøte. Det var mye som skulle drøftes og snakkes om, men vi var ferdige litt før 11. Vi bestemte oss for å ligge på svai på isola Maddalena første natt. Deretter ville vi gå sør på Corsica.
Svein var styrmann størstedelen av dagen. Vi startet med motor, men kunne snart sette segl, noe vi syntes var deilig. Noen av oss måtte ha på spesialarmbånd, og etterhvert supplere med noen kule briller. Svein kommenterte noe med at det nesten var som å ha øyne i nakken….. i allefall i flere retninger :D
Vi fikk beundre massevis av svære, flotte skip. Det ser ut til at Sardinia er in-stedet for denne kategorien fartøy.
Etterhvert la vi merke til at det mørknet i den retningen vi kom fra, og snart hørte vi tordenskrallene. Så kom de første dråpene. Omtrent halve seilturen hadde vi regn, men ganske rolige vindforhold. Vi plukket ut ei oppankringsbukt på Maddalena. Da vi ville legge til der, kom en mann i lettbåt bort og sa at vi bare kunne ligge på bøye, men at vi i neste bukt kunne bruke eget anker. Vi valgte neste bukt. Middagen hadde vi satt på undervegs, så da vi hadde ankret opp, var den nesten ferdig. Da var også regnværet over. Etter middagen måtte Svein uti og bade. Vi andre hadde heller lyst å vente til i morgen.
lørdag 23. juli 2016
Tone og Svein Nybø
Lørdag 23.juli
I morges var det gråvær, herlig regn, perfekt for dagens gjøremål. Etter frokost, gikk kapteinen i gang med spyling av hele båten. Kaptinnen tok det innvendige. Det måtte shines opp til neste par ut. Det vi ikke tenkte på, var at når det regner her, blir det ikke nødvendigvis kaldt. Og så var det dette her med luftfuktigheten! Det dryppet og rant av oss begge to, og så tørket det ikke! Det ble en prøvelse på tålmodigheten hos oss begge. Midt i strabasene, hørte kaptinnen at det sildret og rant et sted inni båten. Vi ble enige om at lyden kom fra under en av gulvlukene. Under den ene, oppå vanntanken, var det vann! Så gikk en alarm. Ei av vannpumpene virket ikke! Kaptinnen sjekket kontrollpanelet, og så at gråvannstanken var full. Vi fikk i alle fall tømt den. Så måtte kapteinen pumpe ut vann manuelt.
Etterpå leide vi bil. Vi skulle hente Tone og Svein, men først skulle vi handle mat og stue inn i alle tomme rom. Det ble noen diskusjoner undervegs, - hva skulle kastes, og hvor skulle ting og mat lagres. I tillegg ble det litt ampert fordi søppelet måtte sorteres i denne havna, og det faktisk ganske mye! Det var papir, papp, vått avfall, glass, metall, plast (alt på italiensk, og kaptinnen visste ikke hvilken dunk som var restavfall)!!! Vi hadde ikke mer enn tid og sted, og så måtte kapteinen ha seg en dusj før vi skulle hente våre atlanterhavskrysservenner på flyplassen i Olbia.
Tone og Svein hadde reist lenge, og vi bestemte oss for å spise på en italiensk restaurant før vi gikk i båten. Da vi endelig kom oss ombord, måtte vi heise ARC-2016 flagget. Det skal nå henge oppe resten av dette året.
I morges var det gråvær, herlig regn, perfekt for dagens gjøremål. Etter frokost, gikk kapteinen i gang med spyling av hele båten. Kaptinnen tok det innvendige. Det måtte shines opp til neste par ut. Det vi ikke tenkte på, var at når det regner her, blir det ikke nødvendigvis kaldt. Og så var det dette her med luftfuktigheten! Det dryppet og rant av oss begge to, og så tørket det ikke! Det ble en prøvelse på tålmodigheten hos oss begge. Midt i strabasene, hørte kaptinnen at det sildret og rant et sted inni båten. Vi ble enige om at lyden kom fra under en av gulvlukene. Under den ene, oppå vanntanken, var det vann! Så gikk en alarm. Ei av vannpumpene virket ikke! Kaptinnen sjekket kontrollpanelet, og så at gråvannstanken var full. Vi fikk i alle fall tømt den. Så måtte kapteinen pumpe ut vann manuelt.
Etterpå leide vi bil. Vi skulle hente Tone og Svein, men først skulle vi handle mat og stue inn i alle tomme rom. Det ble noen diskusjoner undervegs, - hva skulle kastes, og hvor skulle ting og mat lagres. I tillegg ble det litt ampert fordi søppelet måtte sorteres i denne havna, og det faktisk ganske mye! Det var papir, papp, vått avfall, glass, metall, plast (alt på italiensk, og kaptinnen visste ikke hvilken dunk som var restavfall)!!! Vi hadde ikke mer enn tid og sted, og så måtte kapteinen ha seg en dusj før vi skulle hente våre atlanterhavskrysservenner på flyplassen i Olbia.
Tone og Svein hadde reist lenge, og vi bestemte oss for å spise på en italiensk restaurant før vi gikk i båten. Da vi endelig kom oss ombord, måtte vi heise ARC-2016 flagget. Det skal nå henge oppe resten av dette året.
fredag 22. juli 2016
Fredag 22.juli
“Jaja, Elisabeth, nå går båten!” pleide alltid min farfar å si. Det var akkurat det den gjorde. Klokka 06.00 startet motoren, og Pia Elisabeth fløy ut av senga. Det er ikke det kjekkeste hun vet å bli vekket på den måten, for der blir alltid mer bevegelse, og får hun ikke mat med en gang, er faren for å bli sjøsyk ganske stor.
Det var ingen grunn til engstelse, for roligere sjø enn vi har hatt i dag, går nesten ikke an. Det har vært disig og varmt hele dagen. Vi har til og med hatt noen store vanndråper fra skyene, men de tørket med en gang. Vi ruslet langs land og kikket på alle grottene langs østkysten av Sardinia.
Fikk tatt en aldri så liten treningsøkt på dekk mens det ennå var sval temperatur. Ikke de kjempestore opplevelsene i dag heller, men det er godt at tempoet ikke alltid er like høyt.
La til i Puntaldia, litt sør for Olbia kl.15.30. Da hadde vinden økt til over 20 knop, og innløpet var trangt som bare det. Terje ringte til marinaen, og de sendte enn mann med lettbåt ut til oss for å lose oss trygt inn. Det gikk veldig fint for seg. Jeg gjentar for meg selv noe jeg hørte en gang vi la til: "It's all about the crew!" Like fristende å gni det inn hver gang!
Ved å ligge her, ble det ikke så langt å kjøre til flyplassen i morgen. Nå i ettermiddag har folk gått forbi båten vår, akkurat som da vi lå i Baska Voda. Ei eldre dame sa til meg på italiensk at hun syntes vi hadde en fin båt. Jeg takket henne på italiensk og satte tommelen i været.
Rett før vi skulle legge oss, gikk vi en liten tur bortover bryggene. Det viste seg å være en fornem liten marina, med eksklusive butikker, gallerier og restauranter. Her var alle “pappaguttene” og spilte biljard og hørte på orkesteret som spilte gamle hit-er fra da vi var unge. Vi kjøpte oss hver vår is, og returnerte til båten.
“Jaja, Elisabeth, nå går båten!” pleide alltid min farfar å si. Det var akkurat det den gjorde. Klokka 06.00 startet motoren, og Pia Elisabeth fløy ut av senga. Det er ikke det kjekkeste hun vet å bli vekket på den måten, for der blir alltid mer bevegelse, og får hun ikke mat med en gang, er faren for å bli sjøsyk ganske stor.
Det var ingen grunn til engstelse, for roligere sjø enn vi har hatt i dag, går nesten ikke an. Det har vært disig og varmt hele dagen. Vi har til og med hatt noen store vanndråper fra skyene, men de tørket med en gang. Vi ruslet langs land og kikket på alle grottene langs østkysten av Sardinia.
Fikk tatt en aldri så liten treningsøkt på dekk mens det ennå var sval temperatur. Ikke de kjempestore opplevelsene i dag heller, men det er godt at tempoet ikke alltid er like høyt.
La til i Puntaldia, litt sør for Olbia kl.15.30. Da hadde vinden økt til over 20 knop, og innløpet var trangt som bare det. Terje ringte til marinaen, og de sendte enn mann med lettbåt ut til oss for å lose oss trygt inn. Det gikk veldig fint for seg. Jeg gjentar for meg selv noe jeg hørte en gang vi la til: "It's all about the crew!" Like fristende å gni det inn hver gang!
Ved å ligge her, ble det ikke så langt å kjøre til flyplassen i morgen. Nå i ettermiddag har folk gått forbi båten vår, akkurat som da vi lå i Baska Voda. Ei eldre dame sa til meg på italiensk at hun syntes vi hadde en fin båt. Jeg takket henne på italiensk og satte tommelen i været.
Rett før vi skulle legge oss, gikk vi en liten tur bortover bryggene. Det viste seg å være en fornem liten marina, med eksklusive butikker, gallerier og restauranter. Her var alle “pappaguttene” og spilte biljard og hørte på orkesteret som spilte gamle hit-er fra da vi var unge. Vi kjøpte oss hver vår is, og returnerte til båten.
torsdag 21. juli 2016
Torsdag 21.juli
Denne dagen har vi brukt til å forflytte oss nærmere ankomststedet til Tone og Svein. Har seilt på slør, og bare nytt tilværelsen. Terje har bakt boller, og vi har snakket med barn og barnebarn på FaceTime.
Ligger nå oppankret i ei fin bukt med badestrand. Det første vi gjorde, var å finne badestigen og komme oss uti. Guardia di finanza tok seg en runde rundt oss for å kikke, men de tok ingen kontakt. Vi satt ei stund på dekk og beundret solnedgangen. Nå, kl 21.00 begynner det å mørkne.
Denne dagen har vi brukt til å forflytte oss nærmere ankomststedet til Tone og Svein. Har seilt på slør, og bare nytt tilværelsen. Terje har bakt boller, og vi har snakket med barn og barnebarn på FaceTime.
Abonner på:
Innlegg (Atom)