23.februar -17 World ARC 2017-2018

Etter innsjekk i Santa Cruz, fikk vi gå i land. Funskjonærene/militæret kom ut med lettbåt, og de spurte og grov om sikkerhetsutstyr, og andre skipsdetaljer, pass og lignende. Helt utrolig at vi må gjennomgå samme prosedyre for hver øy vi besøker i Equador (Galapagos). Vi gav dem kaldt vann, og tonen var munter og lett. Han som noterte i papirene, kunne godt tenkt seg å seile rundt jorda i båten vår! J

Vi valgte å gå hver for oss, og fikk se byen Ayora, et litt mer velstelt sted, med finere butikker. Jeg kjøpte meg øredobber, skilpadde laget av lavastein og sølv. Kapteinen fikk seg en luftig hatt, og Aud Elin og Finn kjøpte seg et nydelig, håndvevd veggteppe til minne om turen. Det ble debriefing i båten etterpå, før vi gikk i land for middag.

 Jeg og Aud Elin sitter akkurat nå oppe på dekk og nyter Stillehavsbrisen som føyser innover havnen i Santa Cruz som er en av øyene på Galapagos. Pia og Terje har nettopp gått i land for å møte de andre i Arc familien. Vi har utforsket byen i dag med medbrakt paraply, ikke fordi det er regn, men fordi det er god avskjerming mot solen som står i senit, for de som fulgte med i skoletimen og husker hva det betyr. Når vi nå er nesten på ekvatorlinjen, står solen midt over hodet, og skyggen er tilnærmet ikke synlig. Da er det godt med en paraply som skjerming.

Samtidig som vi sitter her på dekket holder pelikanene på å spise seg mette av fisk før solen går ned. Vi kan også se en iguan som kommer opp av sjøen etter å ha spist noen alger på havbunnen. Det er et yrende dyreliv både i sjøen og i luften, og i dag tidlig ved ankomst Santa Cruz ønsket en liten hai oss velkommen før vi ankret opp.

Dette er siste kvelden for oss på denne seilasen før vi vender nesen mot nordligere breddegrader, det vil si at vi skal på fredag fly til Quito i Equador før vi er hjemme i Norge tirsdag i neste uke.

Inntrykkene har vært mange i løpet av mer enn 4 uker på Aurora Polaris med en god kaptein og kaptinne som har ført oss trygt i havn på de mest fantastiske steder. Mange av stedene hadde ikke vært mulig å oppleve uten fra sjøsiden. Vi avslutter seilasen med en felles middag her i Santa Cruz og vil takke for en fantastisk tur på alle måter.

Vi vil ønske Aurora Polaris og deres mannskap alt hell og lykke for den videre seilas som nå vender baugen mot Fransk Polynesia.

Jeg vil benytte anledningen til å si takk for en fantastisk tur på Aurora Polaris i nesten 5 uker.

Opplevelsene er mange og eksotiske, ja, det er på mange måter vanskelig å beskrive, men må oppleves.

Etter middagen, som ble inntatt i rolige og romantiske omgivelser, gikk vi mot brygga der taxibåtene tar imot sine kunder. Terje måtte rope over VHF-en, og fikk en masse spanske svar, og der stod vi..... Omsider kom han, da Terje hadde gitt opp, og stod og snakket med en pelikan! Vi gikk ombord, og taxisjåføren lurte på hvilken båt vi skulle ut til. Vi fikk forklart ham, og han satte utover for full fart. Plutselig var det bråstans, og ei bølge av vann fosset inn i båten! Terje og jeg var våte inn til skinnet, og Aud Elin lurte på hvor redningsvestene var. Terje fant et øsekar og begynte å øse båten, mens taxisjåføren sjekket motoren og fjernet tau fra propellen. Han hadde vært veldig heldig, for vi kunne fortsette utover.