Da vi stod opp og gikk ut, måtte jeg faktisk inn igjen og hente mer klær,
og dekket var fuktig av dogg – helt uten at vi hadde avkjølt noe maskinelt!
Vi tok det med ro, for det var søndag, og vi hadde ingenting å haste etter.
Hadde tenkt å gå videre for å finne oppankringsplass et annet sted sånn
rundt middagstider. I påvente av det, vinket fokkeslasken fornøyd til
forbipasserende båter, med det resultatet at de trodde vi ville handle.
Jaja, da måtte vi jo handle! Bananer var det de hadde mest av, men det hadde
vi også mest av! Heldigvis hadde de papaya, så da kjøpte vi det.
Vi lettet anker, i alle fall en liten stund…. Det kom en rar «slurelyd»
og kaptinnen lurte på hva kapteinen holdt på med. «Her skjer jo ingen ting!»
Da var det til å begynne å skru hele baugen fra hverandre for å finne ut hva
som var galt. Alternativet var jo å dra tilbake til Panama city!
Nå har kapteinen og håndtlangeren jobbet hele dagen med ankervinsjen, og
sola er akkurat gått ned. Kaptinnen har gått på tærne, og helst holdt seg
langt unna baugen. Aud Elin har kvitret på kjøkkenet, og lagd på deilig mat.
Hun sier jeg må få med at dette er «et eventyr fra A-Å» J Hver gang jeg
prøver å jage henne ut i sola, eller sier at nå må hun ut og lese i boka si,
sier hun at det er en glede for henne å både vaske opp og lage mat. (For
kaptinnen er det jo litt vanskelig å forstå, for vi er jo ikke helt like
der, da. Når det er sagt, liker også kaptinnen aller best når det foregår
noe. Det blir altfor kjedelig å ikke gjøre noe!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar