7. døgn 26.november 2016 Atlanterhavskrysssing

Vi skulle gå så langt sør at smøret smeltet, og så skulle vi dreie vestover. Det var oppskrifta for å komme oss over Atlanteren til Saint Lucia. Og vi gikk og gikk, og enda er smøret temmelig hardt, og tekstilene varme og regnjakkene våte. I dag har vi ikke sett sola, og nå er vi inne i den siste lyse timen. Vi har gått gjennom noen såkalte squalls, og funnet ut hvordan de virker. De var ikke så fryktinngytende som vi tidligere er blitt advart mot. De var bare ganske alminnelige regnbyger, men er   viktige erfaringer for det vi kan oppleve.

Vi har fått fisk, en slags makrellaktig sak, som straks ble stekt og fortært, med fruktsalat til dessert.   Pizzaen vi hadde tenkt å lage til kvelds, ble byttet ut med noe MrLee-opplegg, siden oppmerksomheten nå er rettet mot skjermene og seilene.

Mannskapet har brukt dagen til å   lade opp til nattseilasen. Den kan bli krevende dersom regnbygene vedvarer. Kapteinen har valgt ei rute utenom stille-beltet, i håp om at vi kan bli blåst vestover og innhente noen flere ARC-deltakere. Det er ikke fritt for at vi blir litt bitt av konkurransen, selv om vi har vært bakerst. Vi har noen vi ønsker å slå! Det er ikke om å gjøre å komme først bare vi kan bli bedre enn naboene våre på Gran Canaria. He, he, he