Det øyriket vi nå befinner oss i, går under samlebetegnelsen Fransk
Polynesia. Den første øygruppa heter Marquesas. Av de øyene har vi besøkt
Hiva Oa, Ua Huka og Nuku Hiva. Alle disse øyene har høye fjell, og det er
relativt dypt vann rundt. De er svært fruktbare, og leverer frukt til de
andre øyene rundt omkring.
Neste øygruppe er Tuamotu. Disse øyene består av korallrev, og har rikelig
med kokospalmer. Der besøkte vi Takaroa, Fakarava og Kauehi. Det vi har
erfart her, er at de lever av kokospalmene og det havet kan gi dem, det være
seg fisk, skalldyr eller perleproduksjon.
Der vi nå er, kalles Society islands. Disse øyene har både høye fjell og
korallrev rundt. Det betyr at de nyter alle fordelene disse to
landskapstypene gir, og bærer også bud om høyere befolkningstall og større
aktivitet. Disse øyene har anløp av større fartøy, slik som cruiseskip og
godsbåter. Til nå har vi sett Tahiti, Tahiti-Iti og Moorea – med bil.
Det føles varmt her, og vi går nå inn i en tørrere sesong. Vi har opplevd
styrtbygene i februar/mars, og tidvis i april, men nå skal det være over.
De som har lest historien, vet at det var på Tahiti «Bounty» kjøpte
brødfrukt som skulle være billig mat til slavene. Etterpå skjedde dette
berømte mytteriet, og kapteinen og hans mannskap måtte forlate skuta.
Brødfrukttrær er det rikelig av her ennå, og også på Marquesas.
Vi ligger ved kai i marina Taina, rett sørvest av Papeete, som er
hovedstaden på Tahiti. Riggeren skulle komme tirsdags morgen kl.9 for å
montere en del av furleren på forstaget. Det viste seg at han bare skulle se
på omfanget av arbeidet, så vi må vente helt til torsdag før han kan gjøre
seg ferdig.
Menneskene her på fransk Polynesia, fortjener omtale. De aller fleste er
svært hyggelige og fredelige. Det sies at de er svært gavmilde, men får du
noe av dem, forventer de noe tilbake. Det er en skikk her å bytte varer. Det
er grunnen til at vi har med oss småting vi kan gi bort, f.eks hårpynt,
smykker, leker, små, nyttige hverdagslige ting. Det er fortrinnsvis
Marquesas og Tuamotu vi gjør slik byttehandel. Her på Society Islands har de
så mye at det er ikke nødvendig.
Hver dag ser vi polynesere med blomsterpynt bakom øret. Det ser ut som om
det er like vanlig som å ta på seg klær. Også menn bruker blomst bak øret,
men da er det den lille, hvite tiare-blomsten, og den pleier å være i knopp.
Damene tar på seg større blomster, og mange bruker også store kranser på
hodet. Hvis en mann har krans på seg, er den ofte laget av grønne blader. En
del av de unge kvinnene har jeg også sett med grønne kranser. Turister blir
ønsket velkommen med blomsterkranser rundt halsen.
Her er kirker og gudshus i «hver sving», og vi behøver ikke være redd for
noen ting, for kriminaliteten er lav. De fleste kirkene er katolske, men vi
finner også mange mormonere, adventister, Jehovas vitner og protestanter.
Protestantenes kirke i Papeete er omtalt i turistbøkene. Vi har forsøkt å få
besøke den kirka, men den er alltid låst, og har gjerde og stengte porter
rundt seg. Ingen vet når de har gudstjeneste, så der er liten hjelp å få.
Vi har hatt leiebil en hel stund nå. Har vært og forlenget leieperioden to
ganger allerede, og vi har kjørt rundt øya Tahiti minst to ganger. 1.mai tok
vi ferja til Moorea. Det var en dyr affære. Overfarten tok 45 min. og kostet
1200kr, og det innen samme land! Det sies at det er dyrt i Norge, men her er
det mye dyrere! Både restaurant, hotell og frisør koster minst like mye som
i Norge. Vi kjørte to ganger rundt Moorea også. Det var ei velstelt og
vakker øy, noe de store hotellkjedene også har notert seg. Her ligger
resortene på rekke og rad. Man betaler for ei hytte som står på påler uti
vannet. Herfra kan man bade, snorkle, padle og nyte livet (sammen med
revhaien, men den er jo ikke farlig!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar