onsdag 10. mai 2017

4.-9. Mai 2017 - World ARC 2017-2018

Oppdateringene kommer i bolker nå. Vi har jo ferie – hele seks uker i fransk Polynesia, og den nærmer seg nå slutten. Klarte å komme oss videre fra Tahiti den 5.mai. Da måtte vi stoppe på Moorea, eller seile direkte til Huahine, som lå om lag 75 nautiske mil fra Moorea. Kaptinnen var ikke så gira på nattseilaser når vi ikke må. Vi la oss på anker i nærheten av Hilton Resorts. Det var litt billigere enn å bo på Hilton med priser på far 500-1300 dollar pr.natt. Der var badestrand, korallrev og massevis av aktiviteter for unge og spreke folk. Vi valgte bade-/snorkleaktiviteter rundt båten. Etterpå dro vi til neste resort, Intercontinental, for der skiltet de med skilpadder og bading med delfiner. Vi hadde lunsj der, og etterpå gikk vi rundt og kikket og fotograferte. Nå er det slik at vi begge har svømt med delfiner, så vi bare kikket på andre som gjorde det.

Dagen derpå skulle kapteinen dra tidlig. Han var oppe kl.4, og hadde tenkt å følge vårt eget spor ut av revet, uten å vekke kaptinnen. Det ble ikke helt som han hadde tenkt. For det første våknet kaptinnen, og hun var ikke blid for at han hadde tenkt å gå før hun hadde fått mat. Hun vet nemlig at får hun ikke spise litt først, blir hun garantert sjøsyk. Vi fikk i oss maten, og etterpå startet kapteinen maskinen, løftet ankeret – og så gikk alarmen! «Jeg må ned med ankeret igjen! Vi har ikke oljetrykk!» Først for han ned i maskinen, deretter kom han opp igjen og forkynte at oljefilteret lå på golvet, og at all oljen hadde runnet ut i maskinrommet. Så var det ned i maskinrommet igjen, fylle på litt olje, for nå skrek kaptinnen at «..vi holder på å gå på grunn!» - starte motoren og bakke oss ut – intens leting etter fjernkontrollen til ankeret – gi opp, og holde kaptinnen ansvarlig for å følge med på ankerkjettingen. Så var vi på nytt oppankret, omtrent samme sted. Deretter fulgte opprydningsarbeidet. All oljen(12 liter) lå og fløt i «drypptrayet» under motoren! Det var ingenting annet å gjøre enn å gå i gang! Kaptinnen gjorde det hun best kunne, være håndtlanger og vifte! Inni maskinrommet er det både trangt og varmt, men hun klarte å holde kapteinens rygg nesten helt tørr bare ved å vifte ham med «Våre beste matoppskrifter» helt til bokryggen nesten falt av. Slik stod hun i timevis, mens kapteinen filtrerte olja gjennom ei trakt, med yoghurtfilteret vårt. Det gikk ikke fort, for filteret begynte etter hvert å gå tett, så vi måtte finne alternative filtre. Etter seks timer med intens jobbing, var det tilslutt nok olje på motoren, og kapteinen hadde fått tørket opp ganske mye i bånnpanna ved hjelp av en kjøkkensvamp. Så kom det kaptinnen innerst inne visste, og grudde seg for! Nå var det hennes tur å gå inn i maskinrommet « - for du har jo så liten kropp!» Sammenlignet med kapteinens, visste hun at det stemte nokså godt. Riktignok har han tatt av mange kilo, og er nesten like tynn som da han var tredve, men det finnes likevel ennå grenser for hva han kan få til. Han var i allefall veldig snill og omtenksom, og viftet kaptinnen like omsorgsfullt som hun hadde viftet ham. Jeg tør nå påstå at maskinrommet nesten ikke har vært så oljeskinnende og rent siden båten var ny!

Vi kunne bade og kose oss resten av dagen, og det var jo bra! Vannet er så varmt at det ikke er sytsomt i det hele tatt. Rett bortenfor oss, lekte en flokk med delfiner, og ei havskilpadde svømte i nærheten av båten vår. I skumringen kom også revhaien, og vi nøt en fin solnedgang. Middagen tok vi om bord. Den er forsyne meg like god som den vi får på restaurant.

8.mai, kl 3 om morgenen, var kapteinen på beina. Da ville han gå mot Huahine igjen. «Da skal jeg ha mat først!», og slik ble det. Forlot oppankringsstedet kl. 3.45. Da vi kom oss ut, og dreide nordvestover, fant vi ut at vi hadde motvind. Det førte til at vi ikke hadde mer enn rundt 5 knops fart, og det tok oss hele 15,5 timer før vi var oppankret på Huahine – inne i fjorden. Da hadde kaptinnen stort sett sovet og vært sjøsyk. Vi hadde jo ligget i ro på Tahiti i 14 dager, så nå kom det ny tilvenning. Sjøsyke er ikke slik at man kvitter seg med det en gang for alltid. For meg går det noen timer, og så er det over. Så er jeg frisk helt til vi får en ny periode med grov sjø.

Hvis dere trodde at det bare er Norge som har fjorder og fjell og fossefall, må dere tro om igjen. Her er vakkert, meget vakkert, og i tillegg har de varmen!

Om natta, ved firetida våknet vi igjen, og jeg vet ikke helt hvorfor. Det var en uvant lyd, og kapteinen kom ned fra cockpiten og sa han måtte flytte båten. Vi fikk ei regnbyge med mye vind, og båten drev innover mot land, og vi hørte en rar skrapelyd. I tillegg viste dybdemåleren null under kjølen. Jeg skal ikke påstå noen ting, eller late som om jeg vet hva som hadde skjedd. Vi flyttet båten, og kaptinnen stod på dekk med paraply og lykt for å opplyse om fargekoden på kjettingen. Etterpå kunne vi gå og legge oss, men da hadde vi vekket hanene! (Her er kapteinen uenig! Han sier: «Da hadde hanene våknet!») De holdt et slikt lurveleven, at det tok litt tid før vi fikk sove igjen. Husker ikke om jeg har sagt det før, men alle øyene i fransk Polynesia har haner, høns og kyllinger som er ville. De flakser rundt i gater og torg, og ingen samler eggene deres. De importerer egg og kyllingkjøtt. Ordførerfruen på Ua Huka, sa at hønsene spiser noen ormer de ikke ønsker seg på øyene, derfor lar de dem være.

Morgenen etter, den 9.mai, spiste vi frokost og observerte bussene som kjørte inne på land. Det var skolebusser, og rundt kl.8 kjørte de alle tre pluss en nyere buss og parkerte omtrent tvers av båten vår inne på land. Det var tydeligvis bussholdeplassen. Skolen lå på den andre siden av bukta. Her er det et samfunn på rundt 6000 mennesker, som har ordnet og velfungerende skoletransport.

Ankeret tok vi opp etter frokost. Ved å se etter i programmet vårt, fant vi ut at vi har mistet så mye tid på Tahiti og Moorea, at vi måtte fortsette ferden mot Tahaa og Raiatea. Til gjengjeld fikk vi god bør i dag, og gjorde turen unna på bare 4 timer. Vi hadde 7-8 knops fart, og vinden på tvers og aktenfor tvers. Ankret opp i Hamene-bukta, og skal være sammen med ekteparet om bord på «Shamal» i kveld. De har bestilt bord på en restaurant, og kommer og henter oss kl.18 i kveld. Da tipper jeg vi har mye å snakke om og le av!

2 kommentarer:

  1. Koss kan det ha seg at oljefilteret dette av? Det må var de spirevippane på Tahiti så,ikkje gjorde jobben sin skikkeligt! Kjekt å hørra frå dokk, idag har me under ti grader itte ei fine helg på hytta med tjue! Ellers som før me reiste med sykehjemsbesøk som det nå ser ut som det nærme seg slutten på...igår blei auene opererte så nå e det fysste dagen på ca. 45 år uten briller! Ska ta ein tur til an Arne denne ugå og visa bilder frå turen..god tur med korte seilaser og forhåpentligvis nok olja!!! Tor

    SvarSlett
  2. Nei sei d, me vett heller ikkje koss et oljefiter bare kan detta av! Men kjekt va d ikkje! Så gøy å hørra at du nå kan se uden briller! Velkommen i klubben! :)

    SvarSlett