Mandag 27.juni

Hvilken dag! Så mye har skjedd, og så mye kan fortelles, men det er nesten slutt på dagen, og mye skal gjøres før i morgen!
   Vi hadde planer om å dra opp på Etna, men dagen startet med betydelig kontorarbeid. Så mye måtte ordnes. Regninger skulle betales, flybilletter sjekkes, og den irriterende androiden og PC-en som jobbet så seint at det ble time-out for å få bekreftet betalingene! Redningen ble en iPhone og en iPad! De ekspederte sakene raskt unna etter at ekspertene hadde sittet en hel stund og svettet og beklaget seg over trege nettverk. (Dette er selvfølgelig ekspertene helt uenige i!)

   Endelig, litt nærmere lunsjtider, kunne vi begi oss i veg med en liten oppakning. Vi fikk leid en bil i marinaen, og kjørte mot vulkanen. Jeg er veldig glad jeg slapp å kjøre, for det var ikke lett. Mafiapengene blir ikke brukt på infrastruktur. Veinettet er dårlig, og veiene hullete og uforutsigbare. Det er førstemann og frekkhet som gjelder. Søppel flyter overalt, og det er høye gjerder og piggtråd rundt eiendommene.
   Vel oppe, fikk vi oss en fin liten spasertur rundt de første kraterne. Dernest tok vi gondol opp til ca. 2500 m. Omtrent halvvegs opp stoppet gondolen, og vi ble hengende der. Da var det to møller som begynte å gå. Det ante “møllene” at fruen var litt engstelig, og det måtte utnyttes. Ikke lenge etter, startet gondolen igjen. Da vi nærmet oss toppen, begynte vogna å svinge fram og tilbake av den kraftige vinden. Knokene hvitnet igjen, men vi kom oss trygt opp.
   Der oppe var det bare rundt 20 grader. Vi hadde med ekstra klær, og Pål og jeg gikk videre opp mot toppen. Det var busser som kunne tatt oss helt opp, men vi var fornøyd med å komme så langt opp som vi gjorde.
  Vi hadde fått anbefaling om å se en fin by, Taormina? Da vi nærmet oss byen, begynte jeg å lete etter solbrillene mine. De var søkk borte! Jeg la fram teorien om at jeg måtte ha glemt dem på toalettet oppe på Etna. Jammen da er det jo noen som blir glad, kom det lattermildt fra gemalen. Jeg lette mer og mer febrilsk, og var nesten på gråten. De fine brillene som jeg hadde kjøpt på Korcula! Jeg hadde lite glede av resten av bilturen, for jeg visste i mitt stille sinn at ingen kom til å kjøre tilbake for å lete etter dem. Vi fikk i alle fall parkert i parkeringshuset i Taormina. Gutta saumfor baksetet hvor jeg satt, og gjett hva Terje fant! Jeg behøver ikke si det, engang. Kvelden var reddet!
   Taormina var en sånn a la Dubrovnik eller Korcula, en by med turistbutikker (Dior og sånn) smykker, klokker og alle slags gastronomiske spesialiteter de vil selge oss. Byen var fin, den. Et helt annet vedlikehold enn inntrykket vårt fra tettstedene langs kysten. Den lå på en høyde, og jeg kan godt forstå at sicilianerne er stolt av å vise den fram. Mens vi gikk der, pågikk fotballkampen mellom Italia og Spania, og vi hørte brølene hver gang Italia scoret mål. Pål forkynte oss at senere var det kamp mellom England og Island. Vi fikk også vite av ham at England var ute av dansen. Han fikk dessverre ikke sett noen av kampene, men måtte nøye seg med å vite resultatene etterpå.
   Vel tilbake i båten igjen, kl. 23, ble symaskinen tatt fram. Terje har nå holdt på med den i 2 timer. Etterpå skal han og Pål pakke og reise hjem. Det blir ei kort natt!