Fredag 24.juni
Startet ferden kl.9.10. Noen østerrikere vi snakket med kvelden før, hadde allerede dradd kl.7.00. Strålende sol, og Pål rakk å få mange myggstikk innen vi dro. Vinden økte på, og vi fikk raskt seilene opp. Det var perfekt vindvinkel for kryssing av det ioniske hav. Aurora Polaris sparket kraftig fra, og vi var oppe i 10-11 knop enkelte ganger. Det viste seg at vi halte kraftig innpå østerrikerne, og begynte å fantasere om at vi kunne seile forbi dem. Det gjorde vi ikke, men vi kom inn rett etter dem. Da smilte og vinket de, og fotograferte oss idet vi gled inn i Crotona havn.
Men før alt dette, hadde gubben og gamla et lite prosjekt. Mens sønnen tok seg av seglene, skulle nemlig kapteinen hale inn fiskesnøret som hadde hengt på slep i 9 timer, helt uten å få noen til å bite på. Det viste seg å være verre enn han hadde tenkt. Der satt han og snurret på snella, helt til han halvkvalt måtte be kaptinnen om hjelp til å holde i stanga. Hva er det du holder på med? Hvilken rusk er det du har fått på kroken? Skal du dra hele havbunnen inn i båten? Han klarte ikke engang å svare, så stor anstrengelse var det - helt til vi så noe som plasket i overflaten. Det var kroken!
Vi måtte en tur inn i denne byen også. I pilotboka vår står det at dette er byen Pytagoras bodde i helt til han måtte flytte pga sitt livssyn. Det er sikkert også en turistby, men lite/ingen skandinavere eller engelsktalende. Ingen av de jeg henvendte meg til kunne engelsk. Vi fikk i allefall gjort oss forstått at vi lette etter orangeicecream i en isbar, med det resultatet at ⅔ etterpå satt med hver sin sitronsorbet. Kaptinnen foreslo å returnere til marinaen via bakgata, slik at vi fikk se noe annet enn promenaden. Bakgata var ubeskrivelig. Et stoppskilt, var et parkeringsskilt, og et parkeringsskilt for handycappede var parkering for en vannscooter og en mc. De hadde parkert på kryss og tvers, oppå fortau og alle tenkelige og utenkelige steder. Søppelet fløt alle steder, og byen hadde absolutt gjort seg med en kommunegartner.
Mulig vi er både trøtte og pripne, men den dunkingen av musikken fra byen, anarkiet og skitten, førte oss raskt tilbake til båten igjen. Dette er ikke tiltrekkende på oss!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar