Denne dagen begynte kl.03.00 (for Bengt sitt vedkommende). Han klødde noe så
innimarius! Da han slo på lyset, så han noe som hoppet på madrassen. Så
oppdaget han svarte prikker på veggen, og da han så opp i takluka og
myggnettet, forstod han hva et var. Da kom han seg ut i cockpiten, og trodde
han var i sikkerhet. Men neida! De var overalt! Han begynte å lure på hvor
«Radar-en» var. Til slutt våget han å rope på kapteinen. Da hadde det gått
en time, og kapteinen og kaptinnen hadde begynt å føle invasjonen de også.
Kapteinen fant insektssprayen, skalket alle luker og forgiftet hele båten,
mens kaptinnen, inntullet i dynetrekket, satt og jamret seg over at hun
nesten ikke fikk puste. Hun forstod til slutt at dette var noe hun måtte
finne seg i dersom hun ville sove fredelig de siste timene av natta.
Vi sov fredelig til morgens, og fant ut at vi hadde en del
opprydningsarbeid å ta fatt på. Det var død knott overalt! Først måtte den
fjernes, dernest kunne vi lage frokost. Vi forsøkte å dekke bordet ute, men
måtte gi det opp. Knotten regjerte hele uteområdet! Frokosten ble inne, med
skalkede luker, og aggregatet og aircontitionen i gang. Etter hvert kunne vi
gå ut, og kaptinnen var i alle fall overmoden for forflytning.
Vi tok opp ankeret og forlot plassen. Kaptinnen og fokkeslasken/matrosen
stod framme i baugen for å varsle hvor det var grunt vann! Det var nære på
noen ganger, men litt oppstramming fra kapteinen førte til at vi klarte å
unngå grunnstøting. Men han har ikke hele æren, for de som stod i baugen
fikk varslet flere ganger at farvannet var altfor grunt. Hovedårsaken til
det, var at vi fikk svært interessante områder å seile i. Det var som et
eventyr! Små, runde øyer, med palmer i midten, og små hytter under, og
solsenger på stranden. Ei av øyene var så lita, at det var bare en sandbanke
med ei enslig palme på, akkurat som i tegneseriene og sjørøverfilmene. Vi
glodde så øynene holdt på å ramle ut av hodet! Det var da vi oppdaget at vi
holdt på å gå på grunn! Heldigvis fikk baugmannskapet skreket til kapteinen
at nå var vi snart på land! Da hadde vi 20cm under kjølen! Men det gikk!
Vi snirklet oss framover mellom øyene, og til slutt fikk vi ankret opp
mot ei øy/strand. Rett etterpå kom en lokal fisker i en uthult trestamme og
ville selge oss fisk og hummer. Denne gangen kjøpte vi tre fisker og betalte
5 dollar.
Varme som vi var, måtte vi ha oss en dukkert, og kaptinnen hadde ikke før
kommet seg uti, så fikk hun invitasjon til å komme over i Tullamore, en av
kompisbåtene våre. Eierne var uti og snorklet, og hadde akkurat nådd bort
til båten vår. Jeg takket selvfølgelig ja til det, og halvannen time senere
var vi på plass i båten deres. De var skotter, og vi hadde mye å prate om.
Heilt fantastisk. (untatt knotten)
SvarSlett