Dagen skulle
brukes til måling av båten, og det skulle gjøres av en person som arbeider her.
Kapteinen måtte bli ved båten, og kaptinnen måtte dra sammen med crewet, de som
landet med flyet på San Blas, Finn og Aud Elin Kjerpeseth, og Bengt til Colon,
for å se oss om. Vi skulle ta bussen til byen kl.11. Ingen buss kom, og vi gikk
inn i marinaen for å bestille taxi. Mens vi ventet på taxien, kom sjefen ved
marinaen. Vi fortalte ham at vi skulle downtown Colon. Da sa han at «Der vil
dere ikke dra! Dit vil ingen dra! You’re gonna be a target right away!» Han anbefalte oss å dra til et
kjøpesenter. Vi gikk inn i marinakontoret igjen, og der sa de at taxien
ville ta en time å komme ut til oss, så vi burde spise lunsj mens vi ventet.
På vei inn til kjøpesenteret fikk vi vite
litt om veien som vi kjørte på. Marinaen vi ligger i, og anleggene rundt har
vært amerikanske helt fram til 1999. Da overtok Panama, med Noriega ved roret.
Alle de amerikanske husene i forlegningen var plukket i stykker og ramponert. Veien
inn til Colon var lagt gjennom jungelen, og han mente det var farlig å ferdes
der, for der var både tiger og panter og apekatter. Øynene våre ble større og
større, og da vi måtte forbi flere vaktposter der det var bevæpnede vakter,
fikk fantasien fotfeste. Vi tok ferje over panamakanalen, og gikk på
kjøpesenteret i litt over tre timer. Klokka fem visste vi at veien over
panamakanalen var åpen igjen, derfor valgte vi å dra tilbake da. Da fikk vi
kjøre gjennom slusene, med store båter som ventet på at slusene skulle fylles.
Det var jo ganske spennende.
Vel tilbake fant vi kapteinen som hadde
ventet forgjeves på oppmåling av båten. Han hadde brukt dagen til å dykke under
båten for å rengjøre den, for han kunne jo ikke forlate den. Nå håper vi bare
at oppmåleren kommer i morgen, slik at vi får være sammen på «slusemuseet». Da
vi hadde fått summet oss, deltok vi på mexikansk aften sammen med resten av
ARC-deltakerne. Nå har vi også truffet svenske Eva og Peter Askulv, som nesten
mistet masten sin på veien hit. Vi håper de blir i stand til å fortsette sammen
med oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar