Dagen derpå ble fruene sittende i båten etter frokost. Da ble det litt
blogging og kryssordløsing mens mennene fikset leiebil. De kom tilbake til
lunsj, og etterpå pakket vi og dro til stranda. Et riktig fint uteområde var
det, med parkeringsplass, park, kafeteria, toaletter, dusj og
omkledningsrom. Vi fikk både badet og snorklet, og etterpå dro vi videre
sørvestover. Stoppet ved noen fine grotter med fossefall og all slags
nydelig vegetasjon.
Vi tok for oss hele vestkysten, og nesten helt ned til neste lille halvøy.
Var innom ei fin, svart sandstrand, og der var ungdommene samlet med
uteaktiviteter både i vann og på land. Lette etter en restaurant, og fant en
slags hamburger/pizzarestaurant som så grei ut. Der kjøpte vi en stor pizza.
Fortsatte litt videre mot halvøya, men snudde ved et bord der de solgte
rambutan. Alt nytt må jo smakes på, selv om vi har spist dette hjemme hos
Mikael Johnsen flere ganger. Det er jo annerledes å kjøpe det der de vokser.
Søndag stod vi tidlig opp for å gå i kirken. Denne gangen hadde vi plukket
ut en protestantisk menighet. Kirken lå ved siden av perlemuseet, og var
stor og vakker fra utsiden, men svært så utilgjengelig, med høye porter og
gjerder. Der var ikke et menneske å se utenfor, så vi fortsatte mot den
katolske kirken midt i byen. Der var det folk! Utenfor stod presteskapet og
svingte med røkelsen, og en mann med langt hår og skjegg, og i prestekjole,
snudde seg mot oss da vi kom, og tok oss i hånden. Han lignet til
forveksling på ikonene av Jesus, og han viste seg da også å være lederen i
kirken. Oppe på galleriet stod et kor og sang, og det av full hals.
Vi hadde sett for oss å gå på markedet etter kirken, men fant til vår store
overraskelse at de var i ferd med å pakke ned bordene og bodene sine. De
hadde vært der fra kl.3 om natta, og stengte kl.9. Da ble vi enige om å dra
til kaien for å ta ferja til Moorea. Men der var ingen ferjeavgang! Det gikk
bare to ferjer på søndag, og den hadde allerede gått. Vi tok da kaffe og
kake på ferjeterminalen, og la en slagplan for resten av dagen.
Turen gikk mot øst, for vi ville finne den eneste asfalterte veien inn på
øya. Den hadde vi lov av leiebilfirmaet å kjøre. Vi måtte lete en god stund,
og i tillegg spørre oss for. Endelig lyktes vi, og veien slynget seg oppover
i fjellsidene. Vi traff på mange mosjonister, og en del bilister på
søndagstur. Det var veldig smalt, men vi lyktes å komme oss opp til omtrent
en høyde på 600moh. Der var det en restaurant og vi gikk inn for å ta oss en
lunsj. Det var imidlertid ikke så enkelt, for vi hadde ikke forhåndsbestilt.
Men vi har en med oss som ikke gir seg så lett, så etter litt ventetid og
masing fikk vi endelig bord. Lunsjen var fortreffelig, og det samme var
utsikten – for ikke å snakke om «the view from the loo». Der inne var hele
den ene veggen et vindu utover dalen. Foran toalettet var et bord med en
gammel symaskin (Singer), og noen bøker og ei notatbok lå oppslått. Der
kunne vi notere ned kommentarer til restauranten – nesten som ei gjestebok.
Edel Marie lette etter et ord som kunne dekke veien til restauranten, og kom
til at «urskog» klang veldig fint. I alle fall var der store trær, med
luftrøtter og blomstrende trær innimellom. Vel nede igjen, tok vi for oss
østkysten. Vi kjørte forbi «blowhole», ei bukt som spruter opp sjøvann,
fossefall som vi gikk inn til og fotograferte, og utallige kirker og
menigheter av forskjellig slag. Der gikk vi ikke inn!
Vi endte opp i samme restaurant som sist. Delte noe lett, fordi vi hadde
tenkt å spise middag senere. Denne kvelden grillet vi pølser og hamburgere i
båten.
Mandag 24.april var siste hele dagen som Edel Marie og Tor var med oss. Den
tilbragte vi i Papeete. Da gikk vi og kikket på perler og perlesmykker. Det
er alt dere får vite om den saken! – Og som om det ikke var nok, tok vi også
for oss perlemuseet. Avskjedsmiddagen hadde vi på en restaurant i marina
Taina, i gangavstand fra båten.
Så kom avskjedsdagen! Dessverre /heldigvis (begge deler fungerer, for det
kommer jo an på øyet som ser), hadde vi servicemenn om bord for å skifte
olje, oljefilter, drivstoffilter, anode og impeller på både motor og
aggregat. Dermed gikk dagen til det! Edel Marie og jeg gikk på Carrefour og
kjøpte lunsj til oss. Det har med andre ord gått i arbeid denne dagen, og
jeg fikk heller ikke bli med på flyplassen, men måtte være her med
servicemennene til Terje kom tilbake. Han har vasket biminien og
sprayhooden, samt reparert biminien med symaskinen sin – den som veier 40kg.
Dermed vil vi takke våre venner, Edel Marie og Tor, for noen fine og
minnerike uker i Fransk Polynesia, og ønske dem en god hjemreise via New
Zealand.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar