Hva er en god blogg? Ikke vet jeg, for jeg leser ingen andre enn vår egen.
Det er det mange grunner til, og den viktigste er at vi ikke har internett
på samme måten som vi har det hjemme. Ellers har det med prioriteringer å
gjøre. For meg er det viktig å få informert våre nærmeste om at vi har det
bra, og at de ikke trenger å bekymre seg. Utenom det har jeg vanligvis mange
andre gjøremål.
Denne nattevakten begynte også litt travlere enn de foregående. I tillegg
til å skrive blogg, må jeg altså justere litt mer segl enn tidligere, for vi
har noen flere squaller rundt oss nå. Det kan bety at de inneholder noe mer
vind enn vi har ellers, og siden radaren bare viser om de inneholder regn,
må jeg anta at seglføringen må reduseres før vi går inn i dem. Sånne oppdrag
gjør det egentlig bare lettere å holde seg våken enn ellers.
Ellers i dag, ble fredagsmiddagen reddet ved at vi fikk en flott tunfisk på
kroken! Jeg har vel sagt det før, men jeg er veldig glad når vi får fisk,
for nå inneholder frysen nesten bare kjøtt. Jeg skyndte meg å finne
skjærefjøl til fiskeren, og håpet at jeg kunne holde meg på avstand denne
gangen også! Men den gang ei! Tror dere ikke at han forlangte at jeg enten
måtte holde den sprellende fisken, eller ta opp ei bøtte vann fra sjøen,
slik at han kunne få vasket dekket. Jeg trodde vannbøtta var det enkleste,
og valgte det. Det er bare det, at det ikke er så enkelt som det ser ut å
slenge ei bøtte uti sjøen og så dra den opp igjen full av vann. Jeg holdt på
å forsvinne uti Stillehavet sammen med bøtta. Den var riktignok bundet fast
i tau i rekka på båten, men jeg hang i tauet, og ei bøtte som er full av
vann er tung å dra opp! I stedet for å la bøtta gå, filte jeg huden av
hendene mine, samtidig som jeg skrek av smerte. Det ble slett ikke bedre at
fiskeren flirte! «Du kommer jammen til å få arbeidshender!» var kommentaren,
mens jeg skalv av smerte, og svetten drev av meg. Ergerlig, altså! Nå hadde
jeg nettopp plukket av den siste skorpa av brannsåret jeg fikk da jeg skulle
ta bollene til bakeren ut av ovnen. Så er det på an igjen! Det endte med at
jeg måtte holde fisken – etter halen ved hjelp av ei klessnor, mens fiskeren
vasket blod av dekket, og jeg ble mer og mer kvalm. Etterpå måtte jeg både
drikke kaldt vann, og legge meg nedpå for å komme meg litt igjen. Men det er
nå sånn det blir blogg av!
Fisken ble renset, filetert og skåret i stekestykker, samt fordelt i
porsjonspakker, alt utført av fiskeren selv. For oss to, utgjorde det fire
fiskemiddager, hvorav den ene ble tilberedt i dag! Ja, jeg vet jeg er heldig
som får det slik opp i hendene (bortsett fra brannsårene, da), men jammen må
jeg tåle å få det gnidd inn etterpå!
En seilblogg er altså mer enn bare seiling. Den vil nødvendigvis også ha med
andre deler av hverdagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar