Vi fortsatte å følge North helt inn til Hiva Oa. Jeg hadde før uttalt at
Marquesas har jeg ingen forventninger til, så alt kan bare gå i positiv
retning. Jeg visste det var høye, vulkanske øyer, fuktig og med mye
vegetasjon og alt som følger med. I tillegg visste jeg at de har en del
fluer som biter, og mygg selvfølgelig. At det var Hiva Oa som var det siste
stedet det var kannibalisme, bekymret ikke så veldig. Vi oppdaget øygruppen
ganske tidlig, siden de rager betydelig over vannflaten. Ettersom vi nærmet
oss, registrerte vi også tegn på liv. Fugletettheten var det første vi så,
og etter hvert la vi merke til aktiviteten i havflaten. Jeg oppdaget noen
fine måkefugler med spisst, lyseblått nebb. Noen andre, brune suler forsøkte
å lande på båten vår. Terje klarte å fotografere en av dem.
I mellom de første øyene, begynte squall-aktiviteten. Vi fikk en god del
vind, og begynte straks å reve. Det tok oss et par timer å gå langs Hiva Oa,
før vi kom til bukta vi skulle ligge på svai. Terje gikk helt inn i bukta,
og mente det var beste stedet å være. Vi hadde hørt at det er en god del
dønninger her. Det var tett med båter, for det var nok flere som tenkte som
oss. De som lå der inne, hadde anker både framme og bak. Da måtte
naturligvis vi gjøre det samme. Akterankeret hang ikke så veldig godt,
derfor tok Terje lettbåten uti og flyttet på det. Så strammet vi opp, og
syntes vi hadde fått det bra til.
Det er ikke alltid slik at vi får lov å gå i land med en gang, men det fikk
vi her. Vi ble kjørt i en morsom taxi oppover noen svært bratte bakker, og
der fikk vi gå inn i et flott hotell med en fantastisk utsikt utover i
bukta. Vi ble mottatt av stedets representanter for ARC i Fransk Polynesia,
og de hadde en times informasjon om øygruppen og tips til oss om hvor vi bør
dra. Etterpå tok vi med oss et skotsk par tilbake i båten for å lage middag
til dem (og oss). De var for øvrig de første som inviterte oss om bord da vi
var på San Blas-øyene. Utpå natta våknet Terje av et eller annet, han visste
ikke hva det var, men da han kikket ut, så han at båten hadde snudd 180
grader – med akteranker. Klokka var da mellom 3 og 4 om natta, så da hadde
han dratt opp akterankeret. Litt senere vekket han meg og ba meg hjelpe til
med å flytte båten. Vi gikk da ut av «havnebassenget» og la oss utenfor
moloen. Nå ligger vi altså bare med ett anker.
Den påfølgende dagen gikk med til innsjekking og rekognosering på stedet.
Internett var faktisk det første vi tenkte på, og gikk straks i posten for å
kjøpe tilgang. Deretter hadde vi lunsj på tettstedets beste (og eneste)
restaurant, før vi sjekket opp hva og hvor de beste provianteringsbutikkene
var. Overraskende nok var der bra utvalg, og slett ikke så «på landet» som
vi hadde forestilt oss. Her bor 2-3000 mennesker, og der er mange biler, og
få og dårlige veier, er vi blitt fortalt. Vi har ikke kjørt utenom
tettstedet denne gangen, og ble heller ikke anbefalt å gjøre det av noen
andre i gruppa som hadde hatt en tur på tirsdag. Det er til tider tungt
regnvær, med lyn og torden, og veiene er naturligvis deretter.
Om kvelden, på tirsdag, hadde vi middag på det fintbeliggende hotellet. Da
ble det servert tradisjonelle og typiske retter fra øya, i tillegg til at ei
dansegruppe med menn og kvinner underholdt oss etter middagen. De gjorde
også det geniale trikset, som virker hver gang – å hente fram først kvinner,
så menn fra publikum, for å undervise dem i enkle dansetrinn. Det var veldig
vellykket, og vi lo og koste oss!
Dinghydocken er et kapittel for seg! For det første er den så liten, at
lettbåtene nesten ligger oppå hverandre. For det andre, er det to (2) steder
hvor man kan fortøye de, og da blir det et virvar med tau å nøste opp i når
vi skal hente dinghyen. For det tredje, må vi kravle oppi hverandres
dinghyer for å i det hele tatt få tak i vår egen, og for det fjerde, så har
det regnet sånn i hele dag (onsdag), at båtene blir fulle av vann, pluss
sørpe fra skoene våre, og vi selv er drivvåte. For det femte, er det ikke
alle som har kalkulert med tidevannet (noen vi kjenner godt iberegnet), så
dinghyen henger av og til med baugen opp, og motoren godt nedi sjøen.
Apropos dinghyer, så reddet jeg i dag en liten lettbåt på avveie fra et tysk
par. Terje styrte båten vår rett imot den, og jeg klarte å ta tak i den med
båtshaken, og da var eieren så lykkelig at hun anropte meg over VHF-en og
takket og takket. :)
I dag fikk vi kjøre inn til sentrum med skolebussen! Den er en lastebil med
hjemmesnekrete benker og tak på. Det var en opplevelse! Inne i sentrum
strenet vi straks til den lokale internettkafeen. Vi har ikke klart å få til
noen god internettforbindelse enda, så nå skulle vi forsøke der. Dessverre
var alle ungdommene «våre» allerede godt i gang, så da vi gamlinger kom for
å betale regninger på nettbank, satt de unge på skype eller facetime for å
fortelle kjærester og venner hvor de var i verden. Resultatet var jo
naturligvis at hele nettforbindelsen «knelte», og gamlingene måtte bruke et
par timer for i det hele tatt å komme gjennom. Redningen var kanskje at en
av ungdommene tok en liten pause i aktivitetene.
Vi fikk i alle fall innsjekkingsdokumentene våre, og deretter kjøpte vi
frukt og ble fraktet tilbake til dinghydocken av ei dame som sa at hun var
halvt europeer. Hun hadde forfedre fra Tsjekkoslovakia og Østerrike, og hun
ønsket å reise også til Norge en gang. Hun het Christina, og var veldig
elskverdig. På grunn av regnværet, var det nesten ingen dinghyer i
dinghydocken, så vi kom oss relativt raskt ut til båten. Her laget vi
middag, og ble værende resten av kvelden, selv om det skulle være en koselig
happening på land.
Vårt inntrykk av øya, før vi drar herfra i morgen tidlig, er at det er ei
nydelig, grønn og frodig øy. Vi har visst havnet midt i regntida, for her er
rikelig med vann. Blomsterduften er intens, og nesten alle damene går med en
frisk blomst bakom høyre eller venstre øre. De som har den på høyre side er
opptatt eller gift. I velkomstpakken vår, fikk vi også hvert vårt
velduftende blomsterkjede. Det ble litt for intens duft for min kjære, så
han hengte sitt om min hals, slik at jeg ble dobbeltduftende.
Ellers er det massevis av frukttrær, både ville og dyrkede i hager. Hønsene
springer rundt i gatene med kyllingene etter seg, og hanene galer hele
natten. Jeg lurer på når de sover?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar