Vooolare, o-oh, Cantare, o-o-o-oh… Nå flyr vi med vinden! Ble nesten litt
redd, for den er kraftig, særlig om nettene når jeg har vakt alene. Da jeg
ble vant til den, var det ikke så ille, for den er jevn og fin. I går hadde
vi litt rotete sjø, så vi ble lengt litt rundt omkring, men det har rettet
på seg. Nå går vi med jevnt over 7 knop. De andre vi sammenligner oss med,
tok oss kraftig igjen forrige natt. Da hadde jeg «pyset» litt ut, og ville
vi skulle redusere seilføringen. Var redd for squallene som pleier å komme
om natta. Nå guffer vi litt på igjen. Tvilsomt om vi klarer å ta igjen
forspranget de andre fikk, men vi havner i alle fall ikke lenger bak.
Livet om bord går sin gang. Vi spiser, vasker opp, sover, er med på
radiorunden med de andre i følget vårt, leser litt, og nå er jeg begynt å
hekle «Klompelompeblomster» som skal være gaver til småjentene vi kommer til
å treffe på rundt på øyene i Fransk Polynesia. ARC og guidebøkene våre
anbefaler at vi har med små gaver, som blyanter, farger og tegneblokker. Det
hadde vi glemt å kjøpe, derfor lager jeg altså litt dollepynt til småjenter.
Håper de andre i følget har tenkt på guttene!
Ved 16-17 tida i dag, fikk vi endelig fint besøk igjen. Det er lenge siden
nå, men til gjengjeld var flokken STOR (Det må ha vært bort i hundre
stykker!). De hoppet rundt båten vår, og Terje ropte til meg at jeg måtte
finne telefonen og filme. Jeg ropte tilbake at jeg heller ville nyte synet
selv, dessuten visste jeg ikke hvor telefonen var. Til slutt måtte jeg
springe inn og finne den, og var redd delfinene var borte da jeg endelig kom
ut igjen. Heldigvis var der noen igjen, og jeg filmet de som lekte seg rundt
baugen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar