Nå måtte jeg virkelig finne fram datamaskinen for å holde meg våken! Vi
hadde nettopp inntatt en lapskaus av rester for å tømme kjøleskapet, og vi
er på vei mot Ua Huka, ei naboøy til Nuku Hiva. På Nuku Hiva skal vi være om
kvelden den 29. mars for å ta midlertidig avskjed med flåten vår. Deretter
skal vi ha fri seiling i seks uker i Fransk Polynesia. Det betyr at vi
nesten fra nå av bestemmer fart, tid og sted, og vi behøver ikke lenger
rapportere om hvor vi er.
Vi har altså satt kursen mot ei lita øy som heter Ua Huku. Mellom Hiva Oa og
Tahuata, hadde vi delfinflokken helt for oss selv. De var rundt båten vår
ganske lenge. Rundt på «baksiden» av Hiva Oa var det vindstille, og vi ble
litt skuffet, for da måtte vi kanskje gå på motor helt til Ua Huka.
Heldigvis tok vinden seg opp etter hvert som vi kom klar av øya, og ikke
lenge etter suste vi av gårde med opp mot 7-8 knop.
På Ua Huka skal det være flere forskjellige museer, og et arboret. Vi håper
nå å få svar på hvilke trær som vokser på disse øyene. Vi vet også at de har
en samling med sitrusfrukttrær, noen importert fra Korsika. I tillegg til
museene, har de noen hoteller. Da snakker vi familiehotell, over 1500 ville
hester, og geiter (de er vel kanskje husdyr)
Kapteinen sloknet etter lunsjen. Det er en slik sovetemning om bord at jeg
måtte ta affære for ikke å sovne selv. Da ville jo ingen være på vakt
lenger. Vi skal gå 71 sjømil før vi er framme. I Stillehavet snakker vi rett
og slett avstander.
Nå ligger vi i Hane-bukta og snur oss rundt og rundt. En franskmann ligger
oppankret rett ved siden av oss. Vi snakket med ham en times tid før vi
laget oss litt mat. Han hadde ligget oppankret her i 4 måneder, og skulle
forlate øya neste uke. Da skulle han til Asia. Vi ser en del «flyktninger»
på denne reisen vår. De ønsker seg kontakt med andre mennesker, og når det
blir for «tett», stikker de av igjen. Han var en hyggelig mann, og skrøt av
befolkningen her på øya. Det var derfor han hadde stoppet her så lenge, sa
han. I morgen går vi i land for å utforske stedet. Det blir kjekt å ha et
sted «for oss selv».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar