Tirsdag 19.juli

Tidlig morgen, svalt og stille. Jeg kom meg ut av sengen kl.05.10. Alt måtte skje i en fart, siden vi visste turen fra båthavna til flyplassen ved Olbia, tok i overkant av fire timer. Heldigvis klarte vi det i meget god tid! Det var trist å ta avskjed med våre gode venner, men vi sees igjen i slutten av august. Vi har hatt massevis av gode opplevelser sammen.
   Resten av dagen ble brukt til å gjøre noen nødvendige innkjøp av utstyr til båten. Der er stadig ting som må fornyes og forbedres. Vi kjørte litt nordover for å se stedet vi kom til for tre år siden. Det var da jeg og Terje seilte båten alene, nesten non-stop fra Altea til Kroatia. Palau på Sardinia ble da vår eneste bunkringsstasjon, både av drivstoff, mat og vann. Måtte bare se hvordan det så ut, og om jeg husket riktig.
   Deretter dro vi tilbake til Villaminius, riktignok en annen vei for å få se mest mulig av øya. Vår konklusjon er at dette må være et annet land enn Italia! Terrenget er kupert, med fjell og daler. Det er ei vakker øy, med massevis av artige fjellformasjoner. Oleanderen blomstrer overalt, og danner alleer med hvitt, rosa, rødt og ferskenfarget. Der er grønt og fruktbart, og temperaturen er ikke så intens som på Sicilia. Å kjøre fra den ene enden, sør-nord, tar i underkant av seks timer. Vi synes øya gav mersmak, og kan anbefale den på det varmeste. Strendene er fantastiske, med krystallklart vann, og den fineste, hvite sanden dere kan tenke dere. Her er så ryddig og rent som vårt eget land. Her blir ting vedlikeholdt, og det flyter ikke av søppel. (Riktignok vet vi at ingen regel er uten unntak, men vi så ikke mye søppel.) Bilparken er forholdsvis ny, og nesten ingen kjører rundt med bulker og skraper i lakken.